Har jeg et barn som er høytfungerende autist?

[Liliaceae]

Hun blir 11, og vi (foreldre) innser nå at hun det ikke er generell sen modning som forårsaker mye strev for henne (og oss som familie). Vi har av pedagoger, helsesøster, ppt og andre fått høre at "normaliteten" dekker så mangt, og at vi må smøre oss med tålmodighet, fordi hun "vokser" det sikkert av seg..

Men, fastlegen forstår og vil ha henne utredet, han tenker på autisme, trolig asperger?

Altså, "kjennetegnene" (om jeg kan si det slik) er altså:

- Blir fort frustrert, også over bagateller

Frustrasjon gir seg utslag i roping og skriking ("Det er urettferdig"), høy gråt og løping og tydelig stresset. Takler tidspress svært dårlig, virker som hun trenger forutsigbarhet og god tid og forklaringer i forkant av hva som skal skje når.

- Tar alt vi sier helt bokstavelig og her oppstår det ofte misforståelser. Gjerne mellom venner eller andre (ikke oss i familien, da vi er veldig nøye med å forklare alt).

- Har et par særinteresser hun går helt opp i. Lar seg ikke forstyrre når hun er oppslukt. Om hun prater om særinteressen sin, kan hun prate uavbrutt veldig lenge.

- Veldig sårbar. Hun trenger mye forståelse og trøst når hun er lei seg (noe hun er relativt ofte). Hun tolker alt negativt. F.eks. "det er urettferdig at osten ligger så langt unna meg, det er slemt gjort av den som dekket bordet". Da må vi forklare at det var helt tilfeldig og uten vilje at det ble slik, ellers lager hun egne negative forestillinger...

- Konsentrasjonsvansker og lar seg lett distrahere. Spesielt skolearbeid i fag/emner hun ikke interesserer seg for, da er det nesten umulig å få henne til å gjøre lekser. Mye utsettelser, slurv og mange unnskyldninger..

- Går veldig bra med venner når hun er sammen med én av gangen, men i en gruppe vil hun helst gjemme seg bort.

- Noe dårlig utviklet grovmotorikk, koordinasjonsvansker.

- Virker ofte som om hun oppfatter verden veldig annerledes enn oss andre i familien. Jeg må ofte forklare henne veldig selvfølgelige ting som hun burde visst, og som jeg trodde hun visste, men som hun tydeligvis har gjort for å gjøre "de riktige tingene". Hun har et godt språk, men mangler nok en del dypere forståelse, som vi rundt trodde hun hadde..

- Gjøremål som går etter fast rutine (morgenstell f.eks.) går greit nå, fordi vi har øvd oss i mange år på å gjøre henne selvstendig. (Helst skal ting skje i en bestemt rekkefølge, ellers går det i "ball" og hun glemmer. Gir seg utslag i at hun tar på bukse utenpå nattkjole, for eksempel. Altså hun må anstrenge seg for å HUSKE at hun må TA AV nattkjolen først).

Hun bryr seg ikke om klær, skulle helst hatt på seg det samme hele tiden, for å spare seg for alt bryderiet det medfører. Å rydde klær, putte i skittentøy og skifte er helt pyton.

- Hun skriver gjerne ned ting hun skal huske, fordi hun er ustrukturert og glemmer lett. Det er et godt verktøy.

- Med høyere krav på skolen og venner som leker mindre, og prater mer, samt utvikler seg, går det langsommere med henne. Dette gjør også at utfordringene hun sliter med blir mer synlige.

Jeg følger med i innleggene til Madelenemie og synes det er veldig interessant og lærer mye. Kjenner igjen min jente i mye, særlig alle betraktningene Madelenemie har om ting jeg hittil har oppfattet som helt selvfølgelige.

Håper på gode råd og del gjerne av egne erfaringer! Det er så utrolig verdifullt. Vi er selvfølgelig åpne for at hun ikke har noen diagnose, men uansett må vi møte henne der hun er.

Akkurat det er jeg veldig opptatt av.

[Gjest prust]

Oi, dette var nesten som å lese om mi jente! To av punktene stemmer imidlertid ikke på mi jente - det med særinteresser (og prating rundt disse), samt dårlig grovmotorikk. Det andre var veldig likt.

Mi jente er utredet (jeg nevnte asperger før utredning), men det har hun ikke. Det med særinteresser, var visst et vikgit holdepunkt her.

Jeg merker at jenta mi fungerer mye bedre når vi har god tid, og hun får varsel om hva som skal skje i god tid. Hun takler uforutsette ting dårlig.

Hun er veldig lei seg fordi hun har få nære venner.

Hvis dere opplever at hun ikke fungerer godt sosialt hjemme og/eller på skolen/i gata, synes jeg dere skal be om utredning. Asperger kan være en mulig forklaring på hennes problemer med å forstå andre mennesker, og samspillet mellom jevnaldrende og familiemedlemmer.

[Liliaceae]

Oi, dette var nesten som å lese om mi jente! To av punktene stemmer imidlertid ikke på mi jente - det med særinteresser (og prating rundt disse), samt dårlig grovmotorikk. Det andre var veldig likt.

Mi jente er utredet (jeg nevnte asperger før utredning), men det har hun ikke. Det med særinteresser, var visst et vikgit holdepunkt her.

Jeg merker at jenta mi fungerer mye bedre når vi har god tid, og hun får varsel om hva som skal skje i god tid. Hun takler uforutsette ting dårlig.

Hun er veldig lei seg fordi hun har få nære venner.

Hvis dere opplever at hun ikke fungerer godt sosialt hjemme og/eller på skolen/i gata, synes jeg dere skal be om utredning. Asperger kan være en mulig forklaring på hennes problemer med å forstå andre mennesker, og samspillet mellom jevnaldrende og familiemedlemmer.

Så absolutt, vi har blitt henvist videre, men det tar visst tid...

Ja, jentene våre er like på mange områder, prust. Og det har vært godt å følge litt med på hvordan dere har det, for jeg føler jo ofte at vi er alene om å ha det slik..

Hun har heldigvis mange venner, selv om evnen til å være sammen med flere samtidig ikke er helt tilstede.. Hun har mye fantasi og leker og koser seg alene om hun ikke har noen å leke med. Det pussige er at det som regel kommer andre barn til som er nysgjerrig og vil leke med henne. Hun får stadig nye venner, så det er bra.

Det er vel helst den sosiale biten hjemme (mye frustrasjon i forhold til søsken), i grupper, og konsentrasjonsproblemene på skolen. Blir tøffere krav i skolen for henne, og det kjenner jeg at jeg gruer meg til.

[Gjest prust]

Så absolutt, vi har blitt henvist videre, men det tar visst tid...

Ja, jentene våre er like på mange områder, prust. Og det har vært godt å følge litt med på hvordan dere har det, for jeg føler jo ofte at vi er alene om å ha det slik..

Hun har heldigvis mange venner, selv om evnen til å være sammen med flere samtidig ikke er helt tilstede.. Hun har mye fantasi og leker og koser seg alene om hun ikke har noen å leke med. Det pussige er at det som regel kommer andre barn til som er nysgjerrig og vil leke med henne. Hun får stadig nye venner, så det er bra.

Det er vel helst den sosiale biten hjemme (mye frustrasjon i forhold til søsken), i grupper, og konsentrasjonsproblemene på skolen. Blir tøffere krav i skolen for henne, og det kjenner jeg at jeg gruer meg til.

''Ja, jentene våre er like på mange områder, prust. Og det har vært godt å følge litt med på hvordan dere har det, for jeg føler jo ofte at vi er alene om å ha det slik..''

Ja, det er godt å kunne dele på bekymringer og frustrasjoner, og også få råd fra andre.

''Hun har heldigvis mange venner, selv om evnen til å være sammen med flere samtidig ikke er helt tilstede.. Hun har mye fantasi og leker og koser seg alene om hun ikke har noen å leke med. Det pussige er at det som regel kommer andre barn til som er nysgjerrig og vil leke med henne. Hun får stadig nye venner, så det er bra. ''

Dette er jo veldig postivit :-)

''Det er vel helst den sosiale biten hjemme (mye frustrasjon i forhold til søsken), i grupper, og konsentrasjonsproblemene på skolen.''

Nå når jeg har fri, prøver jeg å følge med mer på hvordan søskenene er mot hverandre. Eldstemann er faktisk mer ertekrok enn jeg er klar over, og han egler en del på 11-åringen slik at hun blir sint - og da er det jo hun vi hører. Jeg har tatt ham flere ganger for det. Og så skiller jeg dem fysisk - lar dem være litt på hvert sitt rom, eller ute i hagen, og prøver også å kose litt ekstra med 11-åringen. Jeg har også roset henne flere ganger i dag for fine ting hun har gjort, og det merker jeg hun blir glad for.

Vi hadde en kjempefin tur til et kjøpesenter i dag, jeg og alle ungene. Jeg var egentlig forberedt på at det kunne bli krangling og bråk, men vi hadde det helt supert! Hun aksepterte faktisk at begge søsknene fikk nye sommersko uten at hun fikk (hun fikk nytt sommertøy i forrige uke uten at de fikk - men vansligvis hadde dette blitt trøblete for henne).

''Blir tøffere krav i skolen for henne, og det kjenner jeg at jeg gruer meg til.''

Signerer på dette. Gruer meg også.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg vil svare deg mer i morgen, for er sliten nå og skal legge meg.

Men vil bare skrive aller kortest nå at din datter minner om meg når jeg var liten. Da trenger du ikke fortvile men rett hjelp og veiledning kan mye endre seg

Jeg er jo feks gift og har barn noe de neppe ville tenkt/trodde den gang jeg var 11 år.

At din datter har særinteresser er en berikelse for henne og er noe dere kanskje kan utnytte mer? Til å gi henne trygghet på at hun er dyktig, det trenger man ofte når man strever med det sosiale.

Da jeg var liten skrek jeg høyt, jeg har skammet meg over det, ville ikke at min psykiater skulle se/lese det, men så sa hun dette, "Jeg syns du skal tilgi den lille jenta som strevde, jeg får bare enda mer respekt for deg av å vite dette". Jeg ble så glad inni meg, jeg trodde min psykiater ikke skulle like meg mer eller skulle tenke jeg var håpløs, men istedet sa hun noe om at sånn er det jo å ha autisme og en annerledes oppfattelse av verden.

Man trenger forklaringer på så innlysende ting.

Da jeg var på besøk hos Bella Dotte en dag fikk jeg nok et eksempel på min manglende mentalisering. Da hun bøyde seg lett over bordet for å se om jeg hadde nok kaffe, begynte jeg å lete på siden av stolen jeg satt i for jeg skjønte slett ikke hva hun så etter. Da hun sa de fleste mennesker ville forstått ut i fra stuasjonen at man så om nok kaffe så forstod ikke jeg det, ja for jeg mangler forestillingsevne så veldig, enda, selv om voksen.

Men jeg lever et godt liv, bare jeg får forklaringer på ting jeg ikke forstår og møter forståelse av menneskene rundt meg.

Jeg tror din datter har asperger syndrom av det du skriver.

Men skal skrive mer til deg jeg for nå må legge meg for egentlig litt for sent nå.

[Madelenemie]

Hei!

Mange fastleger er så flinke, min fastlege skrev feks også, mulig asperger syndrom, det stemte. Han utredet ikke, men henviste videre, jeg var på hans kontor med min mann og jeg ble nokså forundret, men utredning ville jeg ha for var så sliten da.

Ingen av systemene mine rettet mot mennesker så ut til å fungere, logger over hva alle sa når, det var kaos og jeg skjønte meg lite på menneskene i verden. Jeg elsket min mann og barna, men følte stadig mer frustrasjon over alt jeg ikke forstod meg på.

Det er bra dere har en god fastlege som forstår seg på slikt.

[frosken]

''Ja, jentene våre er like på mange områder, prust. Og det har vært godt å følge litt med på hvordan dere har det, for jeg føler jo ofte at vi er alene om å ha det slik..''

Ja, det er godt å kunne dele på bekymringer og frustrasjoner, og også få råd fra andre.

''Hun har heldigvis mange venner, selv om evnen til å være sammen med flere samtidig ikke er helt tilstede.. Hun har mye fantasi og leker og koser seg alene om hun ikke har noen å leke med. Det pussige er at det som regel kommer andre barn til som er nysgjerrig og vil leke med henne. Hun får stadig nye venner, så det er bra. ''

Dette er jo veldig postivit :-)

''Det er vel helst den sosiale biten hjemme (mye frustrasjon i forhold til søsken), i grupper, og konsentrasjonsproblemene på skolen.''

Nå når jeg har fri, prøver jeg å følge med mer på hvordan søskenene er mot hverandre. Eldstemann er faktisk mer ertekrok enn jeg er klar over, og han egler en del på 11-åringen slik at hun blir sint - og da er det jo hun vi hører. Jeg har tatt ham flere ganger for det. Og så skiller jeg dem fysisk - lar dem være litt på hvert sitt rom, eller ute i hagen, og prøver også å kose litt ekstra med 11-åringen. Jeg har også roset henne flere ganger i dag for fine ting hun har gjort, og det merker jeg hun blir glad for.

Vi hadde en kjempefin tur til et kjøpesenter i dag, jeg og alle ungene. Jeg var egentlig forberedt på at det kunne bli krangling og bråk, men vi hadde det helt supert! Hun aksepterte faktisk at begge søsknene fikk nye sommersko uten at hun fikk (hun fikk nytt sommertøy i forrige uke uten at de fikk - men vansligvis hadde dette blitt trøblete for henne).

''Blir tøffere krav i skolen for henne, og det kjenner jeg at jeg gruer meg til.''

Signerer på dette. Gruer meg også.

''Nå når jeg har fri, prøver jeg å følge med mer på hvordan søskenene er mot hverandre. Eldstemann er faktisk mer ertekrok enn jeg er klar over, og han egler en del på 11-åringen slik at hun blir sint - og da er det jo hun vi hører. Jeg har tatt ham flere ganger for det. Og så skiller jeg dem fysisk - lar dem være litt på hvert sitt rom, eller ute i hagen, og prøver også å kose litt ekstra med 11-åringen. Jeg har også roset henne flere ganger i dag for fine ting hun har gjort, og det merker jeg hun blir glad for.

Vi hadde en kjempefin tur til et kjøpesenter i dag, jeg og alle ungene. Jeg var egentlig forberedt på at det kunne bli krangling og bråk, men vi hadde det helt supert! Hun aksepterte faktisk at begge søsknene fikk nye sommersko uten at hun fikk (hun fikk nytt sommertøy i forrige uke uten at de fikk - men vansligvis hadde dette blitt trøblete for henne).''

Dette ble jeg glad for å lese! Det kan være vanskelig å få øye på mikrosamhandling mellom søsken, så det at du har oppdaget at storebror kanskje av og til synes det er greit å skape litt action ved å få henne i gang, vil nok bidra til at han i mye mindre grad gjør dette ;-) Og historien om handleturen viser vel at jenta di har et stort utviklingspotensiale, selv om det krever mye av dere foreldre å gi henne optimale forhold for vekst.

Forsatt god ferie ;-)

[Gjest prust]

''Nå når jeg har fri, prøver jeg å følge med mer på hvordan søskenene er mot hverandre. Eldstemann er faktisk mer ertekrok enn jeg er klar over, og han egler en del på 11-åringen slik at hun blir sint - og da er det jo hun vi hører. Jeg har tatt ham flere ganger for det. Og så skiller jeg dem fysisk - lar dem være litt på hvert sitt rom, eller ute i hagen, og prøver også å kose litt ekstra med 11-åringen. Jeg har også roset henne flere ganger i dag for fine ting hun har gjort, og det merker jeg hun blir glad for.

Vi hadde en kjempefin tur til et kjøpesenter i dag, jeg og alle ungene. Jeg var egentlig forberedt på at det kunne bli krangling og bråk, men vi hadde det helt supert! Hun aksepterte faktisk at begge søsknene fikk nye sommersko uten at hun fikk (hun fikk nytt sommertøy i forrige uke uten at de fikk - men vansligvis hadde dette blitt trøblete for henne).''

Dette ble jeg glad for å lese! Det kan være vanskelig å få øye på mikrosamhandling mellom søsken, så det at du har oppdaget at storebror kanskje av og til synes det er greit å skape litt action ved å få henne i gang, vil nok bidra til at han i mye mindre grad gjør dette ;-) Og historien om handleturen viser vel at jenta di har et stort utviklingspotensiale, selv om det krever mye av dere foreldre å gi henne optimale forhold for vekst.

Forsatt god ferie ;-)

Takk for det, frosk!

Den handleturen i går gjorde meg så utrolig glad - helt vanvittig at en kan bli så varm i hjertet av "en vanlig" handletur!

[Gjest mamma til jente med adhd]

Jeg har som du kanskje har fått med deg ei jente på 10 år nå som vi har utredet med tanke på Asperger. Hun har ikke fått denne diagnosen men en Adhd diagnose. Jeg har ikke helt slått meg til ro med denne så følger litt med på slike innlegg som dine. Må bare sammenligne litt:

''- Blir fort frustrert, også over bagateller Frustrasjon gir seg utslag i roping og skriking ("Det er urettferdig"), høy gråt og løping og tydelig stresset.''

Ja - dette kjenner jeg veldig igjen. Jenta mi leter tilsynelatende etter noe å være misfornøyd med. Selv positive ting snur hun til noe negativt. Feks i går fikk de en pakke i posten som jentene skal ha 2 hver gang. (Girl it). Når det er eldstejenta sin tur så blir 10 åringen sur fordi det ikke var hennes tur, når det er hennes tur så blir hun sur allikevel fordi hun kanskje ikke var helt fornøyd med innholdet - eller hun leser om neste pakke som så MYE mer spennende ut... Ja - vurderer sterkt å melde dem ut.

''Takler tidspress svært dårlig, virker som hun trenger forutsigbarhet og god tid og forklaringer i forkant av hva som skal skje når.''

Dette stemte til en viss grad før - stemmer ikke så godt lengre. Men hun er ikke akkurat den som kommer med en gang vi spør... Søsteren er imidlertid ikke så mye bedre. Vi merker at yngstejenta trenger mer forutsigbarhet enn storesøster på alle områder ja.

''Tar alt vi sier helt bokstavelig og her oppstår det ofte misforståelser. Gjerne mellom venner eller andre (ikke oss i familien, da vi er veldig nøye med å forklare alt).''

Dette var til stede hos oss før men i mye mindre grad nå.

''Har et par særinteresser hun går helt opp i. Lar seg ikke forstyrre når hun er oppslukt. Om hun prater om særinteressen sin, kan hun prate uavbrutt veldig lenge.''

Dette er vel en av grunnene til at jenta vår ikke fikk diagnosen - at hun ikke har en bestemt særinterresse. Hun elsker å leke alene med figurer men det holdt ikke som særinteresse. Lar seg ikke så lett forstyrre nei - når hun er opptatt. Feks komme til middag - må gi beskjed mange ganger. Det hjelper å gi beskjed på skikkelig måte da. (Ikke bare rope fra kjøkkenet).

''Veldig sårbar. Hun trenger mye forståelse og trøst når hun er lei seg (noe hun er relativt ofte). Hun tolker alt negativt. F.eks. "det er urettferdig at osten ligger så langt unna meg, det er slemt gjort av den som dekket bordet". Da må vi forklare at det var helt tilfeldig og uten vilje at det ble slik, ellers lager hun egne negative forestillinger...''

Kjenner igjen dette ja. Kanskje ikke akkurat likt men - ja.

''Konsentrasjonsvansker og lar seg lett distrahere. Spesielt skolearbeid i fag/emner hun ikke interesserer seg for, da er det nesten umulig å få henne til å gjøre lekser. Mye utsettelser, slurv og mange unnskyldninger..''

Jeg syns ikke at jenta vår har konsentrasjonsproblemer eller er lett distraherbar. Tvertimot. Men hun liker ikke så godt å gjøre lekser hjemme - ihvertfall ikke før. Men da de begynte med leksehjelp så ble alt som gjelder lekser mye bedre for hun begynte å ta ansvar selv. Jeg føler ikke akkurat at det går sånn superbra på skolen - men på alle foreldresamtaler og på prøver så gjør hun det jo veldig bra. Ikke alltid alt rett men ikke langt fra heller. Men hun er selvkritisk og aldri fornøyd med seg selv så det er nok derfor vi tror det ikke går så bra - og blir overrasket når læreren sier det går kjempebra.

Men det HAR hendt at hun har glemt bøker på skolen og det har hendt at hun ikke har fått med seg alt ja. Og det hender at hun er usikker på ting når jeg spør om hva læreren mente med dette på lekseplanen osv osv. Så det er jo mulig at hun ikke følger med på alt på skolen.

''Går veldig bra med venner når hun er sammen med én av gangen, men i en gruppe vil hun helst gjemme seg bort.''

Kjenner litt igjen dette - hun leker ihvertfall best med en av gangen. Vil helst dominere i leken - også i en gruppe - og det kan fort bli konflikter hvis de andre ikke er enige i hennes syn. Men - for all del - dette har blitt bedre.

''Noe dårlig utviklet grovmotorikk, koordinasjonsvansker.''

Nei - kjenner ikke igjen dette. Alle tester har vært fine. Er aktiv med dans og flink i det. Men er ikke den mest modige på trampett akkurat.

''Virker ofte som om hun oppfatter verden veldig annerledes enn oss andre i familien. Jeg må ofte forklare henne veldig selvfølgelige ting som hun burde visst, og som jeg trodde hun visste, men som hun tydeligvis har gjort for å gjøre "de riktige tingene".''

Dette har også jeg hatt inntrykk av med mi jente. Men det går mest på sosiale spilleregler.

''Hun har et godt språk, men mangler nok en del dypere forståelse, som vi rundt trodde hun hadde..''

Ja - kjenner litt igjen dette også.

''Gjøremål som går etter fast rutine (morgenstell f.eks.) går greit nå, fordi vi har øvd oss i mange år på å gjøre henne selvstendig. (Helst skal ting skje i en bestemt rekkefølge, ellers går det i "ball" og hun glemmer. Gir seg utslag i at hun tar på bukse utenpå nattkjole, for eksempel. Altså hun må anstrenge seg for å HUSKE at hun må TA AV nattkjolen først). Hun bryr seg ikke om klær, skulle helst hatt på seg det samme hele tiden, for å spare seg for alt bryderiet det medfører. Å rydde klær, putte i skittentøy og skifte er helt pyton.''

Her kjenner jeg ikke jenta vår igjen. Hun er veldig opptatt av klær, er flink til å kle seg "kult". Hadde aldri gjort noe slikt som med nattkjolen og jeg kommer heller ikke på andre situasjoner hun kunne ha gjort dette. Men hun kan si feil ting i sosiale sammenhenger.

Imidlertid hater hun å vaske håret osv. Prøver å si at hun må vaske håret minst 1-2 ganger i uka og det er ofte en kamp. Men hun gjør det jo. Av og til uten krangel også.

''Hun skriver gjerne ned ting hun skal huske, fordi hun er ustrukturert og glemmer lett. Det er et godt verktøy.''

Jenta vår har veldig god hukommelse. Leter vi etter noe er det bare å spørre henne. Hun husker feks at "den ligger i kjellerstuen". Er velorganisert. Da hun skulle ha filmkveld lagde hun et detaljert program og planla alt fra innbydelser til adjektivhistorie - osv. Det er slike ting som gjør at jeg ikke kan forstå adhd diagnosen.

''Med høyere krav på skolen og venner som leker mindre, og prater mer, samt utvikler seg, går det langsommere med henne. Dette gjør også at utfordringene hun sliter med blir mer synlige.''

Er også spent på 5 klasse... Hun er ikke så veldig populær på skolen så for håpe at dette går greit framover. Har blitt litt utestengt av noen men har heldigvis fremdeles andre venner.

''Jeg følger med i innleggene til Madelenemie og synes det er veldig interessant og lærer mye. Kjenner igjen min jente i mye, særlig alle betraktningene Madelenemie har om ting jeg hittil har oppfattet som helt selvfølgelige. ''

Jeg syns også det er kjempe lærerikt å lese innleggene hennes.

Jenta vår har gått på melke- og glutenfri diett i to år nå. Jeg føler virkelig at det er dette som gjør at hun har blitt bedre på noen av de "autistiske" tingene som jeg mener at hun hadde mer av før. Tenker på dette med å ta ting bokstavelig, at jeg følte jeg ikke nådde inn til henne osv. Jeg kan fremdeles føle at jeg ikke alltid når inn til henne. Men det har blitt bedre. Vi har jobbet mye med røde og grønne tanker. Dette har hjulpet - men samtidig så føler jeg at hun blir mer og mer avhengig av meg. Og hva jeg vil si og tenke. Så jeg tenker ofte som deg - at hun har lært seg mange situasjoner - at det ikke er noe som har kommet naturlig for henne.

De siste månedene har hun fått spise litt melk igjen og det er vanskelig å si om det har vært en endring. Veldig utfordrende å kutte ut både melk og gluten helt. Så nå prøver vi bare å holde henne helt vekk fra gluten - da det var det hun hadde mest utslag på (proteinintoleranse).

Hovedutfordringene hennes nå er temperamentet, at hun er sårbar, angst?, selvkritisk.

Jeg tenker av og til at jeg bare reagerer på henne fordi hun er så ulik meg og mine verdier. Men samtidig så minner hun meg jo om lillesøsteren min som person da hun var liten. Hun var også sur og kranglete, misfornøyd. Hadde også ei venninne som tom i videregående skole kunne komme med sure utbrudd - selv sa jeg aldri noe negativt og var nok altfor lite selvhevdende. Kanskje jeg bare reagerer fordi hun er så annerledes enn meg. Mange av sidene hennes er jo egentlig positive også.

Jeg håper det viser seg at hun ikke har noen diagnose men samtidig så er jeg i tvil og den tvilen gnager veldig...

[frosken]

Takk for det, frosk!

Den handleturen i går gjorde meg så utrolig glad - helt vanvittig at en kan bli så varm i hjertet av "en vanlig" handletur!

''Den handleturen i går gjorde meg så utrolig glad - helt vanvittig at en kan bli så varm i hjertet av "en vanlig" handletur!''

Det skjønner jeg godt! Jeg ble jo så fornøyd jeg også:-)

[frosken]

Jeg har som du kanskje har fått med deg ei jente på 10 år nå som vi har utredet med tanke på Asperger. Hun har ikke fått denne diagnosen men en Adhd diagnose. Jeg har ikke helt slått meg til ro med denne så følger litt med på slike innlegg som dine. Må bare sammenligne litt:

''- Blir fort frustrert, også over bagateller Frustrasjon gir seg utslag i roping og skriking ("Det er urettferdig"), høy gråt og løping og tydelig stresset.''

Ja - dette kjenner jeg veldig igjen. Jenta mi leter tilsynelatende etter noe å være misfornøyd med. Selv positive ting snur hun til noe negativt. Feks i går fikk de en pakke i posten som jentene skal ha 2 hver gang. (Girl it). Når det er eldstejenta sin tur så blir 10 åringen sur fordi det ikke var hennes tur, når det er hennes tur så blir hun sur allikevel fordi hun kanskje ikke var helt fornøyd med innholdet - eller hun leser om neste pakke som så MYE mer spennende ut... Ja - vurderer sterkt å melde dem ut.

''Takler tidspress svært dårlig, virker som hun trenger forutsigbarhet og god tid og forklaringer i forkant av hva som skal skje når.''

Dette stemte til en viss grad før - stemmer ikke så godt lengre. Men hun er ikke akkurat den som kommer med en gang vi spør... Søsteren er imidlertid ikke så mye bedre. Vi merker at yngstejenta trenger mer forutsigbarhet enn storesøster på alle områder ja.

''Tar alt vi sier helt bokstavelig og her oppstår det ofte misforståelser. Gjerne mellom venner eller andre (ikke oss i familien, da vi er veldig nøye med å forklare alt).''

Dette var til stede hos oss før men i mye mindre grad nå.

''Har et par særinteresser hun går helt opp i. Lar seg ikke forstyrre når hun er oppslukt. Om hun prater om særinteressen sin, kan hun prate uavbrutt veldig lenge.''

Dette er vel en av grunnene til at jenta vår ikke fikk diagnosen - at hun ikke har en bestemt særinterresse. Hun elsker å leke alene med figurer men det holdt ikke som særinteresse. Lar seg ikke så lett forstyrre nei - når hun er opptatt. Feks komme til middag - må gi beskjed mange ganger. Det hjelper å gi beskjed på skikkelig måte da. (Ikke bare rope fra kjøkkenet).

''Veldig sårbar. Hun trenger mye forståelse og trøst når hun er lei seg (noe hun er relativt ofte). Hun tolker alt negativt. F.eks. "det er urettferdig at osten ligger så langt unna meg, det er slemt gjort av den som dekket bordet". Da må vi forklare at det var helt tilfeldig og uten vilje at det ble slik, ellers lager hun egne negative forestillinger...''

Kjenner igjen dette ja. Kanskje ikke akkurat likt men - ja.

''Konsentrasjonsvansker og lar seg lett distrahere. Spesielt skolearbeid i fag/emner hun ikke interesserer seg for, da er det nesten umulig å få henne til å gjøre lekser. Mye utsettelser, slurv og mange unnskyldninger..''

Jeg syns ikke at jenta vår har konsentrasjonsproblemer eller er lett distraherbar. Tvertimot. Men hun liker ikke så godt å gjøre lekser hjemme - ihvertfall ikke før. Men da de begynte med leksehjelp så ble alt som gjelder lekser mye bedre for hun begynte å ta ansvar selv. Jeg føler ikke akkurat at det går sånn superbra på skolen - men på alle foreldresamtaler og på prøver så gjør hun det jo veldig bra. Ikke alltid alt rett men ikke langt fra heller. Men hun er selvkritisk og aldri fornøyd med seg selv så det er nok derfor vi tror det ikke går så bra - og blir overrasket når læreren sier det går kjempebra.

Men det HAR hendt at hun har glemt bøker på skolen og det har hendt at hun ikke har fått med seg alt ja. Og det hender at hun er usikker på ting når jeg spør om hva læreren mente med dette på lekseplanen osv osv. Så det er jo mulig at hun ikke følger med på alt på skolen.

''Går veldig bra med venner når hun er sammen med én av gangen, men i en gruppe vil hun helst gjemme seg bort.''

Kjenner litt igjen dette - hun leker ihvertfall best med en av gangen. Vil helst dominere i leken - også i en gruppe - og det kan fort bli konflikter hvis de andre ikke er enige i hennes syn. Men - for all del - dette har blitt bedre.

''Noe dårlig utviklet grovmotorikk, koordinasjonsvansker.''

Nei - kjenner ikke igjen dette. Alle tester har vært fine. Er aktiv med dans og flink i det. Men er ikke den mest modige på trampett akkurat.

''Virker ofte som om hun oppfatter verden veldig annerledes enn oss andre i familien. Jeg må ofte forklare henne veldig selvfølgelige ting som hun burde visst, og som jeg trodde hun visste, men som hun tydeligvis har gjort for å gjøre "de riktige tingene".''

Dette har også jeg hatt inntrykk av med mi jente. Men det går mest på sosiale spilleregler.

''Hun har et godt språk, men mangler nok en del dypere forståelse, som vi rundt trodde hun hadde..''

Ja - kjenner litt igjen dette også.

''Gjøremål som går etter fast rutine (morgenstell f.eks.) går greit nå, fordi vi har øvd oss i mange år på å gjøre henne selvstendig. (Helst skal ting skje i en bestemt rekkefølge, ellers går det i "ball" og hun glemmer. Gir seg utslag i at hun tar på bukse utenpå nattkjole, for eksempel. Altså hun må anstrenge seg for å HUSKE at hun må TA AV nattkjolen først). Hun bryr seg ikke om klær, skulle helst hatt på seg det samme hele tiden, for å spare seg for alt bryderiet det medfører. Å rydde klær, putte i skittentøy og skifte er helt pyton.''

Her kjenner jeg ikke jenta vår igjen. Hun er veldig opptatt av klær, er flink til å kle seg "kult". Hadde aldri gjort noe slikt som med nattkjolen og jeg kommer heller ikke på andre situasjoner hun kunne ha gjort dette. Men hun kan si feil ting i sosiale sammenhenger.

Imidlertid hater hun å vaske håret osv. Prøver å si at hun må vaske håret minst 1-2 ganger i uka og det er ofte en kamp. Men hun gjør det jo. Av og til uten krangel også.

''Hun skriver gjerne ned ting hun skal huske, fordi hun er ustrukturert og glemmer lett. Det er et godt verktøy.''

Jenta vår har veldig god hukommelse. Leter vi etter noe er det bare å spørre henne. Hun husker feks at "den ligger i kjellerstuen". Er velorganisert. Da hun skulle ha filmkveld lagde hun et detaljert program og planla alt fra innbydelser til adjektivhistorie - osv. Det er slike ting som gjør at jeg ikke kan forstå adhd diagnosen.

''Med høyere krav på skolen og venner som leker mindre, og prater mer, samt utvikler seg, går det langsommere med henne. Dette gjør også at utfordringene hun sliter med blir mer synlige.''

Er også spent på 5 klasse... Hun er ikke så veldig populær på skolen så for håpe at dette går greit framover. Har blitt litt utestengt av noen men har heldigvis fremdeles andre venner.

''Jeg følger med i innleggene til Madelenemie og synes det er veldig interessant og lærer mye. Kjenner igjen min jente i mye, særlig alle betraktningene Madelenemie har om ting jeg hittil har oppfattet som helt selvfølgelige. ''

Jeg syns også det er kjempe lærerikt å lese innleggene hennes.

Jenta vår har gått på melke- og glutenfri diett i to år nå. Jeg føler virkelig at det er dette som gjør at hun har blitt bedre på noen av de "autistiske" tingene som jeg mener at hun hadde mer av før. Tenker på dette med å ta ting bokstavelig, at jeg følte jeg ikke nådde inn til henne osv. Jeg kan fremdeles føle at jeg ikke alltid når inn til henne. Men det har blitt bedre. Vi har jobbet mye med røde og grønne tanker. Dette har hjulpet - men samtidig så føler jeg at hun blir mer og mer avhengig av meg. Og hva jeg vil si og tenke. Så jeg tenker ofte som deg - at hun har lært seg mange situasjoner - at det ikke er noe som har kommet naturlig for henne.

De siste månedene har hun fått spise litt melk igjen og det er vanskelig å si om det har vært en endring. Veldig utfordrende å kutte ut både melk og gluten helt. Så nå prøver vi bare å holde henne helt vekk fra gluten - da det var det hun hadde mest utslag på (proteinintoleranse).

Hovedutfordringene hennes nå er temperamentet, at hun er sårbar, angst?, selvkritisk.

Jeg tenker av og til at jeg bare reagerer på henne fordi hun er så ulik meg og mine verdier. Men samtidig så minner hun meg jo om lillesøsteren min som person da hun var liten. Hun var også sur og kranglete, misfornøyd. Hadde også ei venninne som tom i videregående skole kunne komme med sure utbrudd - selv sa jeg aldri noe negativt og var nok altfor lite selvhevdende. Kanskje jeg bare reagerer fordi hun er så annerledes enn meg. Mange av sidene hennes er jo egentlig positive også.

Jeg håper det viser seg at hun ikke har noen diagnose men samtidig så er jeg i tvil og den tvilen gnager veldig...

Hvordan har det gått med lillesøsteren din (siden du sier at jenta di minner deg om henne)?

[Gjest mamma til jente med adhd]

Hvordan har det gått med lillesøsteren din (siden du sier at jenta di minner deg om henne)?

Det har gått bra med henne - hun har alltid hatt venner og jeg tror ikke hun var særlig i konflikt med vennene.

Men hjemme var hun mye sur, kranglete og misfornøyd. Tyvlånte tingene mine og ødela dem ja det er jeg ennå litt sur for ;-)

Jeg syns hun var "frekk" sosialt - og dette kjenner jeg litt igjen hos min datter. Men tror ikke lillesøsteren min hadde dette usikre over seg- ihvertfall ikke slik som datteren min.

Eldstejenta vår er raus, snill, deler med alle, smilende, alltid fornøyd, ganske populær - men kanskje litt for snill og har litt for vanskelig med å gi beskjed om ting. Lillesøster føler nok at hun kommer litt til kort ift henne selv om vi gjør alt vi kan for å ikke oppmuntre til det.

Vet at lillesøsteren min nok hadde det litt på samme måte ift meg.

[Madelenemie]

Hei!

Alt det du skriver er da veldig typisk slik jeg har forstått det ved asperger syndrom.

Min datter leker også greit en til en, straks det blir to, skjer det noe og hun blir utenfor, sier hun er ensom og at de andre stenger henne ute fra leken, men det dreier seg like ofte om at min datter ikke forstår leken/praten når den blir mer avansert og flere enn en deltar, hun er på en måte ikke rask nok til å få med seg ordene, leker mere faste leker og er mye mer avhengig av forutsigbarhet. Bella Dotte kjenner seg igjen i henne, jeg var ikke en sånn trygg jente, jeg var også mye mer i min egen verden, dvs ganske så taus, hvis jeg ikke sa et innlært eventyr.

Det der med å skrike fordi osten ikke står nære nok, at andre har gjort det med hensikt er ikke noe jeg kjenner igjen, men jeg tenker det er jo ikke avgjørende om noen små ting ikke stemmer.

Jeg kunne skrike hvis det var høye lyder som barn, men det skjønte ikke de voksne, jeg skrek også hvis jeg så ting jeg syns var farlig, det dreide seg om mønstre jeg ikke tåler. I dag overser jeg dem, men jeg føler uhygge.

Jeg ble ristet og slått i hodet hvis jeg skrek, jeg tror jeg derfor sluttet å skrike så andre hørte det, men jeg skrek kjempehøyt inni meg, men det hørte ingen, selv om jeg trodde inni mellom det hørtes.

Det står at jeg var kontaktsvak og taus, likegyldig og avflatet ovenfor andre mennesker, for meg høres dette veldig ut som mer klassisk autisme, mine barn er ikke slik, de er ikke avflatet og avstengt ovenfor andre mennesker, men så har de bare asperger syndrom, slik at man kan ha relativt god kontaktevne for å ha/få denne diagnosen, tror jeg.

Men jeg tror ikke min datter får noen autismediagnose, men jeg håper Bella Dotte kan hjelpe meg, for noe er ikke helt som det er med andre barn.

Lykke til med å finne ut mer og få hjelp:)

[Liliaceae]

Hei!

Jeg vil svare deg mer i morgen, for er sliten nå og skal legge meg.

Men vil bare skrive aller kortest nå at din datter minner om meg når jeg var liten. Da trenger du ikke fortvile men rett hjelp og veiledning kan mye endre seg

Jeg er jo feks gift og har barn noe de neppe ville tenkt/trodde den gang jeg var 11 år.

At din datter har særinteresser er en berikelse for henne og er noe dere kanskje kan utnytte mer? Til å gi henne trygghet på at hun er dyktig, det trenger man ofte når man strever med det sosiale.

Da jeg var liten skrek jeg høyt, jeg har skammet meg over det, ville ikke at min psykiater skulle se/lese det, men så sa hun dette, "Jeg syns du skal tilgi den lille jenta som strevde, jeg får bare enda mer respekt for deg av å vite dette". Jeg ble så glad inni meg, jeg trodde min psykiater ikke skulle like meg mer eller skulle tenke jeg var håpløs, men istedet sa hun noe om at sånn er det jo å ha autisme og en annerledes oppfattelse av verden.

Man trenger forklaringer på så innlysende ting.

Da jeg var på besøk hos Bella Dotte en dag fikk jeg nok et eksempel på min manglende mentalisering. Da hun bøyde seg lett over bordet for å se om jeg hadde nok kaffe, begynte jeg å lete på siden av stolen jeg satt i for jeg skjønte slett ikke hva hun så etter. Da hun sa de fleste mennesker ville forstått ut i fra stuasjonen at man så om nok kaffe så forstod ikke jeg det, ja for jeg mangler forestillingsevne så veldig, enda, selv om voksen.

Men jeg lever et godt liv, bare jeg får forklaringer på ting jeg ikke forstår og møter forståelse av menneskene rundt meg.

Jeg tror din datter har asperger syndrom av det du skriver.

Men skal skrive mer til deg jeg for nå må legge meg for egentlig litt for sent nå.

Hei takk for lange og utfyllende svar!

Ja, akkurat det med kaffen kunne ha skjedd her også...men da kanskje med saft eller noe godt i en skål på bordet ;-)

Som sagt er det veldig berikende å lese om dine betraktninger og alt du skriver om livet ditt, og det er flott å høre at du har en fin familie og klarer deg så bra!

Det kan ikke være lett, og jeg tenker ofte på at mange ting vi tar som en selvfølge, bruker min jente masse krefter på, og derfor også "tar ut" sinne og frustrasjon hjemme. Hun bruker nok mye krefter på skolen til å følge med, tilpasse seg og være som de andre.

Når vi foreldre (spesielt jeg) er sammen med henne, har hun ofte ikke noe filter, og jeg kan liksom aldri helt vite hvordan hun takler at jeg møter bekjente på gaten for eksempel. Hun kan enten være rolig og tålmodig fordi hun tenker på noe eller observerer noe hun liker, eller hun kan være forferdelig masete og avbryte hele tiden, eller hun kan finne på å si rett ut at vi må gå videre fordi "slik eller sånn..."

Det med særinteresser ser jeg på som veldig positivt, for jeg vet jo at det gir henne mye og hun elsker sin hobby. Vi tilrettelegger for det (selv om det ikke er min "greie"), og hun storkoser seg. Hun leser og sluker alt om hobbyen sin og er i sitt ess når hun driver og forsker og studerer. Hun lærer villig vekk og er en stor ressurs på dette området.

Jeg er veldig glad for at hun har gode venner, og har hittil klart seg helt gjennomsnittlig på skolen. Er dog bekymret for ungdomsskolen og må nok hjelpe henne hardt de to siste år på barneskolen. Ser hun sliter med en del ting som vi helt klart må jobbe med fremover.

[Liliaceae]

Takk for det, frosk!

Den handleturen i går gjorde meg så utrolig glad - helt vanvittig at en kan bli så varm i hjertet av "en vanlig" handletur!

Skjønner deg godt, sånn har jeg det også!

Det er veldig deilig å ha slike dager innimellom, ja :-)

[Madelenemie]

Hei takk for lange og utfyllende svar!

Ja, akkurat det med kaffen kunne ha skjedd her også...men da kanskje med saft eller noe godt i en skål på bordet ;-)

Som sagt er det veldig berikende å lese om dine betraktninger og alt du skriver om livet ditt, og det er flott å høre at du har en fin familie og klarer deg så bra!

Det kan ikke være lett, og jeg tenker ofte på at mange ting vi tar som en selvfølge, bruker min jente masse krefter på, og derfor også "tar ut" sinne og frustrasjon hjemme. Hun bruker nok mye krefter på skolen til å følge med, tilpasse seg og være som de andre.

Når vi foreldre (spesielt jeg) er sammen med henne, har hun ofte ikke noe filter, og jeg kan liksom aldri helt vite hvordan hun takler at jeg møter bekjente på gaten for eksempel. Hun kan enten være rolig og tålmodig fordi hun tenker på noe eller observerer noe hun liker, eller hun kan være forferdelig masete og avbryte hele tiden, eller hun kan finne på å si rett ut at vi må gå videre fordi "slik eller sånn..."

Det med særinteresser ser jeg på som veldig positivt, for jeg vet jo at det gir henne mye og hun elsker sin hobby. Vi tilrettelegger for det (selv om det ikke er min "greie"), og hun storkoser seg. Hun leser og sluker alt om hobbyen sin og er i sitt ess når hun driver og forsker og studerer. Hun lærer villig vekk og er en stor ressurs på dette området.

Jeg er veldig glad for at hun har gode venner, og har hittil klart seg helt gjennomsnittlig på skolen. Er dog bekymret for ungdomsskolen og må nok hjelpe henne hardt de to siste år på barneskolen. Ser hun sliter med en del ting som vi helt klart må jobbe med fremover.

Hei!!

Jeg blir glad av å lese dette, det er fint å tenke på at din datter har en så god og forståelsesfull mor, det lover jo godt for hennes fremtid.

Ja ungdomsskolen er virkelig et problem for nesten alle jeg har hørt om som har asperger syndrom, noen blir mobbet, andre føler seg ensomme og ekskludert, jeg begynte på spesialskole for klarte ikke den vanlige ungdomsskolen selv om ble ikke mobbet, tror jeg, men engstet meg sånn.

Jeg tror det for mange asperger barn ville vært bedre å få gå på egne skoler med andre aspergere, i England fins sånne skoler og jeg tror nå en i København. Det er jo som regel ikke snakk om lærervansker, men det kan være en utfordring å motivere asperger barn til å gjøre noe annet enn det som har med særinteressen å gjøre, vi sliter en del med det.

Hva forsker din datter på? Jeg driver med ulike ting innenfor biologifeltet, men jeg er egentlig interessert i det meste innenfor matematikk, kjemi, fysikk, astronomi og mange andre naturvitenskapelige retninger. Men særinteressen min er nok biologi og da mykologi, botanikk og zoologi og marinbiologi.

Men for tiden driver jeg med fjellflora og reptiler og amfibier.

Men mest gjør jeg jo husarbeide og lager måltider siden jeg har mer fri enn min mann.

[Liliaceae]

Hei!!

Jeg blir glad av å lese dette, det er fint å tenke på at din datter har en så god og forståelsesfull mor, det lover jo godt for hennes fremtid.

Ja ungdomsskolen er virkelig et problem for nesten alle jeg har hørt om som har asperger syndrom, noen blir mobbet, andre føler seg ensomme og ekskludert, jeg begynte på spesialskole for klarte ikke den vanlige ungdomsskolen selv om ble ikke mobbet, tror jeg, men engstet meg sånn.

Jeg tror det for mange asperger barn ville vært bedre å få gå på egne skoler med andre aspergere, i England fins sånne skoler og jeg tror nå en i København. Det er jo som regel ikke snakk om lærervansker, men det kan være en utfordring å motivere asperger barn til å gjøre noe annet enn det som har med særinteressen å gjøre, vi sliter en del med det.

Hva forsker din datter på? Jeg driver med ulike ting innenfor biologifeltet, men jeg er egentlig interessert i det meste innenfor matematikk, kjemi, fysikk, astronomi og mange andre naturvitenskapelige retninger. Men særinteressen min er nok biologi og da mykologi, botanikk og zoologi og marinbiologi.

Men for tiden driver jeg med fjellflora og reptiler og amfibier.

Men mest gjør jeg jo husarbeide og lager måltider siden jeg har mer fri enn min mann.

Oi, at du har ressurser til å sette deg inn i så mange ting!

Min datter er veldig glad i dyr og har en forkjærlighet for insekter. Hun liker også veldig godt planter og vi har tilrettelagt egen kjøkkenhage for barna og de har hver sine ting de dyrker. Hun har en hel masse greier som hun bruker til insektshobbyen sin. Hun studerer insektene og passer på at hun ikke plager de, for hun er veldig opptatt av dyrevelferd. Når hun studerer dyrene eller skal til å fange de, er hun helt oppslukt.

Hvis vi møter dyr eller er på bondegård, er hun i sitt ess og har virkelig et godt lag med de. Hun er rolig og prater med de og virker så trygg.

[Liliaceae]

Jeg har som du kanskje har fått med deg ei jente på 10 år nå som vi har utredet med tanke på Asperger. Hun har ikke fått denne diagnosen men en Adhd diagnose. Jeg har ikke helt slått meg til ro med denne så følger litt med på slike innlegg som dine. Må bare sammenligne litt:

''- Blir fort frustrert, også over bagateller Frustrasjon gir seg utslag i roping og skriking ("Det er urettferdig"), høy gråt og løping og tydelig stresset.''

Ja - dette kjenner jeg veldig igjen. Jenta mi leter tilsynelatende etter noe å være misfornøyd med. Selv positive ting snur hun til noe negativt. Feks i går fikk de en pakke i posten som jentene skal ha 2 hver gang. (Girl it). Når det er eldstejenta sin tur så blir 10 åringen sur fordi det ikke var hennes tur, når det er hennes tur så blir hun sur allikevel fordi hun kanskje ikke var helt fornøyd med innholdet - eller hun leser om neste pakke som så MYE mer spennende ut... Ja - vurderer sterkt å melde dem ut.

''Takler tidspress svært dårlig, virker som hun trenger forutsigbarhet og god tid og forklaringer i forkant av hva som skal skje når.''

Dette stemte til en viss grad før - stemmer ikke så godt lengre. Men hun er ikke akkurat den som kommer med en gang vi spør... Søsteren er imidlertid ikke så mye bedre. Vi merker at yngstejenta trenger mer forutsigbarhet enn storesøster på alle områder ja.

''Tar alt vi sier helt bokstavelig og her oppstår det ofte misforståelser. Gjerne mellom venner eller andre (ikke oss i familien, da vi er veldig nøye med å forklare alt).''

Dette var til stede hos oss før men i mye mindre grad nå.

''Har et par særinteresser hun går helt opp i. Lar seg ikke forstyrre når hun er oppslukt. Om hun prater om særinteressen sin, kan hun prate uavbrutt veldig lenge.''

Dette er vel en av grunnene til at jenta vår ikke fikk diagnosen - at hun ikke har en bestemt særinterresse. Hun elsker å leke alene med figurer men det holdt ikke som særinteresse. Lar seg ikke så lett forstyrre nei - når hun er opptatt. Feks komme til middag - må gi beskjed mange ganger. Det hjelper å gi beskjed på skikkelig måte da. (Ikke bare rope fra kjøkkenet).

''Veldig sårbar. Hun trenger mye forståelse og trøst når hun er lei seg (noe hun er relativt ofte). Hun tolker alt negativt. F.eks. "det er urettferdig at osten ligger så langt unna meg, det er slemt gjort av den som dekket bordet". Da må vi forklare at det var helt tilfeldig og uten vilje at det ble slik, ellers lager hun egne negative forestillinger...''

Kjenner igjen dette ja. Kanskje ikke akkurat likt men - ja.

''Konsentrasjonsvansker og lar seg lett distrahere. Spesielt skolearbeid i fag/emner hun ikke interesserer seg for, da er det nesten umulig å få henne til å gjøre lekser. Mye utsettelser, slurv og mange unnskyldninger..''

Jeg syns ikke at jenta vår har konsentrasjonsproblemer eller er lett distraherbar. Tvertimot. Men hun liker ikke så godt å gjøre lekser hjemme - ihvertfall ikke før. Men da de begynte med leksehjelp så ble alt som gjelder lekser mye bedre for hun begynte å ta ansvar selv. Jeg føler ikke akkurat at det går sånn superbra på skolen - men på alle foreldresamtaler og på prøver så gjør hun det jo veldig bra. Ikke alltid alt rett men ikke langt fra heller. Men hun er selvkritisk og aldri fornøyd med seg selv så det er nok derfor vi tror det ikke går så bra - og blir overrasket når læreren sier det går kjempebra.

Men det HAR hendt at hun har glemt bøker på skolen og det har hendt at hun ikke har fått med seg alt ja. Og det hender at hun er usikker på ting når jeg spør om hva læreren mente med dette på lekseplanen osv osv. Så det er jo mulig at hun ikke følger med på alt på skolen.

''Går veldig bra med venner når hun er sammen med én av gangen, men i en gruppe vil hun helst gjemme seg bort.''

Kjenner litt igjen dette - hun leker ihvertfall best med en av gangen. Vil helst dominere i leken - også i en gruppe - og det kan fort bli konflikter hvis de andre ikke er enige i hennes syn. Men - for all del - dette har blitt bedre.

''Noe dårlig utviklet grovmotorikk, koordinasjonsvansker.''

Nei - kjenner ikke igjen dette. Alle tester har vært fine. Er aktiv med dans og flink i det. Men er ikke den mest modige på trampett akkurat.

''Virker ofte som om hun oppfatter verden veldig annerledes enn oss andre i familien. Jeg må ofte forklare henne veldig selvfølgelige ting som hun burde visst, og som jeg trodde hun visste, men som hun tydeligvis har gjort for å gjøre "de riktige tingene".''

Dette har også jeg hatt inntrykk av med mi jente. Men det går mest på sosiale spilleregler.

''Hun har et godt språk, men mangler nok en del dypere forståelse, som vi rundt trodde hun hadde..''

Ja - kjenner litt igjen dette også.

''Gjøremål som går etter fast rutine (morgenstell f.eks.) går greit nå, fordi vi har øvd oss i mange år på å gjøre henne selvstendig. (Helst skal ting skje i en bestemt rekkefølge, ellers går det i "ball" og hun glemmer. Gir seg utslag i at hun tar på bukse utenpå nattkjole, for eksempel. Altså hun må anstrenge seg for å HUSKE at hun må TA AV nattkjolen først). Hun bryr seg ikke om klær, skulle helst hatt på seg det samme hele tiden, for å spare seg for alt bryderiet det medfører. Å rydde klær, putte i skittentøy og skifte er helt pyton.''

Her kjenner jeg ikke jenta vår igjen. Hun er veldig opptatt av klær, er flink til å kle seg "kult". Hadde aldri gjort noe slikt som med nattkjolen og jeg kommer heller ikke på andre situasjoner hun kunne ha gjort dette. Men hun kan si feil ting i sosiale sammenhenger.

Imidlertid hater hun å vaske håret osv. Prøver å si at hun må vaske håret minst 1-2 ganger i uka og det er ofte en kamp. Men hun gjør det jo. Av og til uten krangel også.

''Hun skriver gjerne ned ting hun skal huske, fordi hun er ustrukturert og glemmer lett. Det er et godt verktøy.''

Jenta vår har veldig god hukommelse. Leter vi etter noe er det bare å spørre henne. Hun husker feks at "den ligger i kjellerstuen". Er velorganisert. Da hun skulle ha filmkveld lagde hun et detaljert program og planla alt fra innbydelser til adjektivhistorie - osv. Det er slike ting som gjør at jeg ikke kan forstå adhd diagnosen.

''Med høyere krav på skolen og venner som leker mindre, og prater mer, samt utvikler seg, går det langsommere med henne. Dette gjør også at utfordringene hun sliter med blir mer synlige.''

Er også spent på 5 klasse... Hun er ikke så veldig populær på skolen så for håpe at dette går greit framover. Har blitt litt utestengt av noen men har heldigvis fremdeles andre venner.

''Jeg følger med i innleggene til Madelenemie og synes det er veldig interessant og lærer mye. Kjenner igjen min jente i mye, særlig alle betraktningene Madelenemie har om ting jeg hittil har oppfattet som helt selvfølgelige. ''

Jeg syns også det er kjempe lærerikt å lese innleggene hennes.

Jenta vår har gått på melke- og glutenfri diett i to år nå. Jeg føler virkelig at det er dette som gjør at hun har blitt bedre på noen av de "autistiske" tingene som jeg mener at hun hadde mer av før. Tenker på dette med å ta ting bokstavelig, at jeg følte jeg ikke nådde inn til henne osv. Jeg kan fremdeles føle at jeg ikke alltid når inn til henne. Men det har blitt bedre. Vi har jobbet mye med røde og grønne tanker. Dette har hjulpet - men samtidig så føler jeg at hun blir mer og mer avhengig av meg. Og hva jeg vil si og tenke. Så jeg tenker ofte som deg - at hun har lært seg mange situasjoner - at det ikke er noe som har kommet naturlig for henne.

De siste månedene har hun fått spise litt melk igjen og det er vanskelig å si om det har vært en endring. Veldig utfordrende å kutte ut både melk og gluten helt. Så nå prøver vi bare å holde henne helt vekk fra gluten - da det var det hun hadde mest utslag på (proteinintoleranse).

Hovedutfordringene hennes nå er temperamentet, at hun er sårbar, angst?, selvkritisk.

Jeg tenker av og til at jeg bare reagerer på henne fordi hun er så ulik meg og mine verdier. Men samtidig så minner hun meg jo om lillesøsteren min som person da hun var liten. Hun var også sur og kranglete, misfornøyd. Hadde også ei venninne som tom i videregående skole kunne komme med sure utbrudd - selv sa jeg aldri noe negativt og var nok altfor lite selvhevdende. Kanskje jeg bare reagerer fordi hun er så annerledes enn meg. Mange av sidene hennes er jo egentlig positive også.

Jeg håper det viser seg at hun ikke har noen diagnose men samtidig så er jeg i tvil og den tvilen gnager veldig...

Ja, det er mange likhetstrekk og ikke greit å vite om de har asperger begge to, eller kanskje en av de eller ingen...

Vår jente har jo ikke blitt utredet ennå, så dette kan vel ta tid og vi aner ikke hva som venter oss..

Hvordan oppfattet du utredningsprosessen? Ble du forstått og hørt, og var det omfattende testing av barnet?

Skjønner at det plager deg veldig om hun har fått riktig diagnose.

Det jeg tenker som viktig er at vi foreldre må slutte å bebreide oss selv for alt vi har gjort feil/galt tidligere, før vi forstod hvordan ting var fatt. Og at det ikke er vår oppdragelse som har gjort barnet slik det er, eller på noen måte "ødelagt" det. (jeg plages iblant med slike tanker, men blitt flink til å føyse det vekk)

Det gjør bare vondt verre å se bakover, vi må se fremover og være positive.

Vi må møte barnet vårt som den hun er, uansett om hun har diagnose eller ikke.

Det vil si at vi må slutte å stille krav til henne som for henne er uoverkommelige og veldig krevende. Det blir bare vondt og vanskelig. Vi må forberede, strukturere, ikke ha for høye forventninger og ikke sammenligne med andre barn på samme alder. Ta få ting av gangen vi jobber med og sette målene langt frem i tid, slik at de er oppnåelige og at vi ikke stresser med å nå de.

Vi har heldigvis et godt samarbeide med skolen, så jeg har en god mavefølelse at vi voksne kan samarbeide bra og hjelpe henne.

[Madelenemie]

Oi, at du har ressurser til å sette deg inn i så mange ting!

Min datter er veldig glad i dyr og har en forkjærlighet for insekter. Hun liker også veldig godt planter og vi har tilrettelagt egen kjøkkenhage for barna og de har hver sine ting de dyrker. Hun har en hel masse greier som hun bruker til insektshobbyen sin. Hun studerer insektene og passer på at hun ikke plager de, for hun er veldig opptatt av dyrevelferd. Når hun studerer dyrene eller skal til å fange de, er hun helt oppslukt.

Hvis vi møter dyr eller er på bondegård, er hun i sitt ess og har virkelig et godt lag med de. Hun er rolig og prater med de og virker så trygg.

Hei!

Sånn var jeg og sånn er min datter også:

''Min datter er veldig glad i dyr og har en forkjærlighet for insekter. Hun liker også veldig godt planter og vi har tilrettelagt egen kjøkkenhage for barna og de har hver sine ting de dyrker. Hun har en hel masse greier som hun bruker til insektshobbyen sin. Hun studerer insektene og passer på at hun ikke plager de, for hun er veldig opptatt av dyrevelferd. Når hun studerer dyrene eller skal til å fange de, er hun helt oppslukt.

Hvis vi møter dyr eller er på bondegård, er hun i sitt ess og har virkelig et godt lag med de. Hun er rolig og prater med de og virker så trygg.''

Min datter har kjøkkenhage, fordi jeg har det, og vi elsker å grave i jorden der, men vi pleier ikke snakke for vi er så i det vi gjør...

Når jeg var liten ønsket jeg meg en kjøkkenhage, men ingen rundt meg var interessert i det så jeg hadde ingen.

Det er så fint at asperger barn får drive med sine interesser.

Kanskje du skulle gitt henne medlemskap i Norsk entomologisk forening, de har mange fine arrangementer rundt om i Norge.

[Liliaceae]

Hei!

Sånn var jeg og sånn er min datter også:

''Min datter er veldig glad i dyr og har en forkjærlighet for insekter. Hun liker også veldig godt planter og vi har tilrettelagt egen kjøkkenhage for barna og de har hver sine ting de dyrker. Hun har en hel masse greier som hun bruker til insektshobbyen sin. Hun studerer insektene og passer på at hun ikke plager de, for hun er veldig opptatt av dyrevelferd. Når hun studerer dyrene eller skal til å fange de, er hun helt oppslukt.

Hvis vi møter dyr eller er på bondegård, er hun i sitt ess og har virkelig et godt lag med de. Hun er rolig og prater med de og virker så trygg.''

Min datter har kjøkkenhage, fordi jeg har det, og vi elsker å grave i jorden der, men vi pleier ikke snakke for vi er så i det vi gjør...

Når jeg var liten ønsket jeg meg en kjøkkenhage, men ingen rundt meg var interessert i det så jeg hadde ingen.

Det er så fint at asperger barn får drive med sine interesser.

Kanskje du skulle gitt henne medlemskap i Norsk entomologisk forening, de har mange fine arrangementer rundt om i Norge.

Norsk entomologisk forening har jeg aldri hørt om. Skal se nærmere på det.

Ja, det er veldig fint å få dyrke hobbyene sine. Man får energi og ro i sjelen. Hun er veldig konsentrert, men vil gjerne vise fram hva hun har funnet og prater mye om farger, form og hvor hun var da hun så insektet, og kan gjerne fortelle en hel masse ut av veldig lite.