Har jeg et barn som er høytfungerende autist?

[Madelenemie]

Norsk entomologisk forening har jeg aldri hørt om. Skal se nærmere på det.

Ja, det er veldig fint å få dyrke hobbyene sine. Man får energi og ro i sjelen. Hun er veldig konsentrert, men vil gjerne vise fram hva hun har funnet og prater mye om farger, form og hvor hun var da hun så insektet, og kan gjerne fortelle en hel masse ut av veldig lite.

Hei!

Det er fint syns jeg at hun vil dele dette med dere.

Jeg delte aldri min særinteresse så veldig med andre, vel kunne jeg snakke om mine ting, men jeg viste aldri frem noe, ingen kom inn på mitt rom og fortsatt er det komplisert, men jeg vil nå gjerne vise min psykiater noen ting.

Det er fint at din datter deler slik med dere:)

[Liliaceae]

Hei!

Det er fint syns jeg at hun vil dele dette med dere.

Jeg delte aldri min særinteresse så veldig med andre, vel kunne jeg snakke om mine ting, men jeg viste aldri frem noe, ingen kom inn på mitt rom og fortsatt er det komplisert, men jeg vil nå gjerne vise min psykiater noen ting.

Det er fint at din datter deler slik med dere:)

Ja, er veldig glad for det :-)

Ellers lurer jeg på en ting...

Vet jo at ingen barn er like, men jeg lurer litt på hva som egentlig er best å gjøre for omgivelsene når hun blir fryktelig frustrert.

VI når liksom ikke inn til henne, for da gjentar hun argumentene sine igjen og igjen og klarer/vil ikke høre på oss, hun er ikke mottagelig rett og slett.

Her har reaksjonene variert en del kan du si... Vi har mange ganger prøvd å forklare og forklare, men det hjelper kanskje ikke, da hun ofte ikke "hører".

Hun har blitt sendt på rommet for å roe seg, og vi har pratet sammen etter en liten stund. Det løser situasjonen for resten av familien, som da får mulighet til å hente oss litt inn, men ikke for henne, for dette gjør at hun føler seg enda mer urettferdig behandlet.

Jeg har også bare gått bort til henne og holdt rundt henne og trøstet uten ord. Hun får forståelse og blir på en måte "sett" uten at jeg viser at jeg er enig i hennes argumenter eller måten hun ser på situasjonen. Hennes forestillinger om hva som har skjedd og uretten hun har blitt utsatt for er der jo uansett, men hun blir likevel mye roligere og mer kommunikativ på bølgelengde med oss på denne måten.

Enkelte i familien mener dog at hun blir "belønnet" for dårlig oppførsel, og en ny konflikt kan være på vei...

Spesielt søsken synes jo det er urettferdig, og sånn sett utenfra kan jeg jo forstå det også. Spesielt for lillesøster kan det være vanskelig.

*sukk* det skal ikke være lett..!

[Gjest mamma til jente med adhd]

Ja, det er mange likhetstrekk og ikke greit å vite om de har asperger begge to, eller kanskje en av de eller ingen...

Vår jente har jo ikke blitt utredet ennå, så dette kan vel ta tid og vi aner ikke hva som venter oss..

Hvordan oppfattet du utredningsprosessen? Ble du forstått og hørt, og var det omfattende testing av barnet?

Skjønner at det plager deg veldig om hun har fått riktig diagnose.

Det jeg tenker som viktig er at vi foreldre må slutte å bebreide oss selv for alt vi har gjort feil/galt tidligere, før vi forstod hvordan ting var fatt. Og at det ikke er vår oppdragelse som har gjort barnet slik det er, eller på noen måte "ødelagt" det. (jeg plages iblant med slike tanker, men blitt flink til å føyse det vekk)

Det gjør bare vondt verre å se bakover, vi må se fremover og være positive.

Vi må møte barnet vårt som den hun er, uansett om hun har diagnose eller ikke.

Det vil si at vi må slutte å stille krav til henne som for henne er uoverkommelige og veldig krevende. Det blir bare vondt og vanskelig. Vi må forberede, strukturere, ikke ha for høye forventninger og ikke sammenligne med andre barn på samme alder. Ta få ting av gangen vi jobber med og sette målene langt frem i tid, slik at de er oppnåelige og at vi ikke stresser med å nå de.

Vi har heldigvis et godt samarbeide med skolen, så jeg har en god mavefølelse at vi voksne kan samarbeide bra og hjelpe henne.

Hei - beklager at jeg ikke har svart før - har vært noen dager på hytte uten internett...

''Hvordan oppfattet du utredningsprosessen? Ble du forstått og hørt, og var det omfattende testing av barnet?''

Var ikke særlig imponert over utredningsprosessen. Vi måtte bytte saksbehandler da den første var helt ubrukelig. De tok en del tester ja - som gikk på asperger - en generell evnetest og legeundersøkelse. Hun gjorde det veldig bra på evnetesten men litt sprikende resultater fra veldig bra til gjennomsnittelig på de forskjellige deltestene. Det står at hun totalt har IQ på et standardavvik over normalt. Hun var veldig konsentrert og utholdende på alle testene så jeg forstår ikke helt at ikke det talte imot ADHD

''Skjønner at det plager deg veldig om hun har fått riktig diagnose. ''

Ja - jeg føler vel kanskje nå at hun ikke har asperger - men forstår som sagt ikke adhd diagnosen heller. Det var imidlertid mulig å ha trekk av begge diagnoser - de overlappet hverandre sa de. Så mulig hun har litt adhd og litt asperger?

''Det jeg tenker som viktig er at vi foreldre må slutte å bebreide oss selv for alt vi har gjort feil/galt tidligere, før vi forstod hvordan ting var fatt. Og at det ikke er vår oppdragelse som har gjort barnet slik det er, eller på noen måte "ødelagt" det. (jeg plages iblant med slike tanker, men blitt flink til å føyse det vekk)''

Veldig viktig - men også vanskelig. Vi har følt det har vært noe helt siden hun var nyfødt og søkt hjelp siden da. Men fikk alltid høre at det nok ikke var noe. Jeg plages ofte med tanker om at hvorfor kunne jeg ikke bare skyve de tankene vekk - men var for bekymret. Er på en måte redd at jeg har gjort vondt verre med hele denne prosessen.

''Det gjør bare vondt verre å se bakover, vi må se fremover og være positive. Vi må møte barnet vårt som den hun er, uansett om hun har diagnose eller ikke.''

Ja vi må det. Lykke til ihvertfall!