Noen svar på mitt verste spm?

[Katt-ja]

Spør folk om slikt da? Det er i så fall ufint og uhøflig, synes

Tja, man spør vel om hvordan det går, eller hva man driver med for tiden hvis man treffer på folk det er lenge siden man har sett? Er ikke det en veldig naturlig åpning på en sånn samtale?

[EnolaGay]

Mm, jeg får det spørsmålet jeg og, alltid. Av alle, fra massører til frisører. Det er det man starter en samtale med i dette landet, plasserer folk i en bås etter hva de driver med.

Jeg sier at jeg jobber ikke. Og så smiler jeg. Og hver eneste skapte gang ser jeg ansiktsuttrykket "ups..." og rødmen som brer seg i fjeset på dem. Og det absolutte uttrykket av lykke over å ha sluppet unna når jeg sier etterpå at jeg har fire barn og en mann som jobber langt ute på sjøen i lange perioder av året. Hehehehe.. Da fortsetter de å ro seg laaaangt inn i ørknenen med "WOW fire barn.. ja det skjønner jeg er mye bla bla bla.."

Hater. Hver gang. Neste gang sier du at "Jeg har en alvorlig ryggskade etter en MC ulykke for noen år siden. Det var veldig vanskelig, og jeg snakker helst ikke om det." Så smiler du og så kan du nyte rødmen i fjeset på den som spurte.. ;0P

[mariaflyfly]

Ta en variant av dette som du synes passer for deg:

Jeg har hatt noen litt vanskelige / turbulente ungdomsår, så etter at vi flyttet hit til "x", har jeg konsentrert meg om å ta best mulig vare på lille "y". Nå håper jeg å bli student / skoleelev igjen ganske snart, for jeg har en del å ta igjen.

Og hvis noen er frekke nok til å stille oppfølgingsspørsmål, er det helt greit å svare "vi får se - akkurat nå er det viktigste å få hverdagen til å funke best mulig for oss to", eller noe liknende som du føler er greit.

Det raker ingen hvorfor du ikke jobber eller hva du lever av. Det er mange som er ute av arbeidslivet av forskjellige årsaker, i det minste for en periode.

Les alle oppslag på helsestasjonen, kanskje finnes det et eller annet sted du kan treffe folk i samme situasjon (tenker da på aleneforsørgere uten nettverk). Det hender at foreninger som f.eks. Røde Kors driver enkle tiltak som er åpne for alle.

Ønsker deg alt godt!

Veldig bra svar,

synes

[Katt-ja]

Mm, jeg får det spørsmålet jeg og, alltid. Av alle, fra massører til frisører. Det er det man starter en samtale med i dette landet, plasserer folk i en bås etter hva de driver med.

Jeg sier at jeg jobber ikke. Og så smiler jeg. Og hver eneste skapte gang ser jeg ansiktsuttrykket "ups..." og rødmen som brer seg i fjeset på dem. Og det absolutte uttrykket av lykke over å ha sluppet unna når jeg sier etterpå at jeg har fire barn og en mann som jobber langt ute på sjøen i lange perioder av året. Hehehehe.. Da fortsetter de å ro seg laaaangt inn i ørknenen med "WOW fire barn.. ja det skjønner jeg er mye bla bla bla.."

Hater. Hver gang. Neste gang sier du at "Jeg har en alvorlig ryggskade etter en MC ulykke for noen år siden. Det var veldig vanskelig, og jeg snakker helst ikke om det." Så smiler du og så kan du nyte rødmen i fjeset på den som spurte.. ;0P

Jamen, hva synes du er en OK måte å starte en samtale på, enten når man treffer noen for første gang - eller hvis man treffer på noen man ikke har sett siden barndommen/ungdommen? Det er jo veldig naturlig å spørre om hva man driver med? Det betyr jo ikke nødvendigvis jobb, da...

[Dorthe]

Tja, man spør vel om hvordan det går, eller hva man driver med for tiden hvis man treffer på folk det er lenge siden man har sett? Er ikke det en veldig naturlig åpning på en sånn samtale?

Nei, jeg spør om folk har det bra og så pleier jeg å klemme dem og så er snakker vi om gamle dager og hvis de har lyst å fortelle meg hva de driver med så må de gjerne det selv om jeg egentlig synes det er kjedelig, jeg er interessert i helt andre ting

[Madelenemie]

Hei!

I motsetning til hva mange mener, syns jeg det er et helt greit spørsmål, jeg spør om det selv.

Både fordi det jo hender at de jobber med noe som interesserer meg, feks en mor på skolen jobber i kirkens Nødhjelp og vi hadde en god del interessant å snakke om. Jeg har jo selv jobbet i katastrofeområder.

Man må heller tenke positivt om den saken der, mennesker spør fordi de er vennlige og gjerne vil innlede en samtale med andre mennesker, noen ganger blir vårt svar en invitasjon til videre kommunikasjon, kanskje oppdager man at man har felles interesseområder.

Jeg går ikke gruppe med en veterinær, jeg ble glad av å kjenne en veterinær med asperger syndrom, vi hadde begge interesser innenfor bakteriologi og virus. At jeg ikke er i jobb var ikke viktig, men det åpnet for samtalen videre.

Dette spørsmålet er ikke vondt ment, det er et hyggelig spørsmål, vi må selv svare slik at vi føler det er okey, vet vi ikke hva kan vi spørre noen. Det er i vertfall ikke vits å ta dette som noe annet enn vennlig interesse.

Selv sier jeg nå at jeg er mest hjemme med barn men studerer på siden, også hva jeg studerer ja for det er jo min særinteresse. Det hender mennesker spør meg om ting som har med hagen å gjøre, kanskje insekter, snegler, soppsykdom hos planter m.m, jeg tror jeg får disse spørsmålene fordi mennesker forbinder biologer med å vite alt av den slags, det er fint, mye kan jeg svare på,mye vet jeg ikke.

[Katt-ja]

Nei, jeg spør om folk har det bra og så pleier jeg å klemme dem og så er snakker vi om gamle dager og hvis de har lyst å fortelle meg hva de driver med så må de gjerne det selv om jeg egentlig synes det er kjedelig, jeg er interessert i helt andre ting

Men, hva de driver med - legger du bare jobb i det? For meg betyr det bare hva man fyller dagene med - jobb eller unger eller hobbyer...

Jeg synes egentlig det er mer innvaderende å spørre om folk har det bra...?

[EnolaGay]

Jamen, hva synes du er en OK måte å starte en samtale på, enten når man treffer noen for første gang - eller hvis man treffer på noen man ikke har sett siden barndommen/ungdommen? Det er jo veldig naturlig å spørre om hva man driver med? Det betyr jo ikke nødvendigvis jobb, da...

Det er helt situasjonsbetinget og vanskelig å svare på her. Det avhenger av sted, tid, hvem den andre er osv.

[mirami]

Min erfaring er at folk ikke nødvendigvis spør om dette fordi de er så veldig interessert, det er mer en måte å starte en samtale på ("ice breaker"). Så det er bare å si at du akkurat nå ikke jobber, og så switche samtalen på et annet tema. Det er ikke vond ment!

[mirami]

Nei, jeg spør om folk har det bra og så pleier jeg å klemme dem og så er snakker vi om gamle dager og hvis de har lyst å fortelle meg hva de driver med så må de gjerne det selv om jeg egentlig synes det er kjedelig, jeg er interessert i helt andre ting

Hva med folk du ikke kjenner da? Min erfaring er at dette spørsmålet er mer en måte å starte en samtale på, enn at de er så forferdelig interessert i hva du driver med. Man prøver å bli kjent, "fiske" litt etter noe man har til felles og kan snakke om.

Og det er i alle fall ikke ment ufint eller frekt!!

[mirami]

''Men jeg synes spørsmålet i seg selv er krenkende/nærgående.''

Det er jo en veldig vanlig måte å starte en samtale på - f.eks. hvis man treffer noen man ikke har sett på lang tid... Hva skal man ellers snakke om hvis ikke man kan snakke om hva man driver med for tiden? Hvor man bor, kanskje. Men det er jo litt begrenset.

De aller fleste tenker nok ikke over at det føles som et innvaderende spørsmål...

Enig med deg, det er ikke noe frekt spørsmål..

[Dorthe]

Men, hva de driver med - legger du bare jobb i det? For meg betyr det bare hva man fyller dagene med - jobb eller unger eller hobbyer...

Jeg synes egentlig det er mer innvaderende å spørre om folk har det bra...?

Vet du, jeg synes det er vanskelig å svare på. Jeg har overhode ikke noe problemer med å snakke med folk så jeg synes det stort sett går av seg sjøl.

[eksvimle]

Mm, jeg får det spørsmålet jeg og, alltid. Av alle, fra massører til frisører. Det er det man starter en samtale med i dette landet, plasserer folk i en bås etter hva de driver med.

Jeg sier at jeg jobber ikke. Og så smiler jeg. Og hver eneste skapte gang ser jeg ansiktsuttrykket "ups..." og rødmen som brer seg i fjeset på dem. Og det absolutte uttrykket av lykke over å ha sluppet unna når jeg sier etterpå at jeg har fire barn og en mann som jobber langt ute på sjøen i lange perioder av året. Hehehehe.. Da fortsetter de å ro seg laaaangt inn i ørknenen med "WOW fire barn.. ja det skjønner jeg er mye bla bla bla.."

Hater. Hver gang. Neste gang sier du at "Jeg har en alvorlig ryggskade etter en MC ulykke for noen år siden. Det var veldig vanskelig, og jeg snakker helst ikke om det." Så smiler du og så kan du nyte rødmen i fjeset på den som spurte.. ;0P

Takk!!! Jeg likte din tolkning av dette.

Jeg hater virkelig dette spørsmålet... Og jeg liker overhodet ikke at man skal bli satt i en bås, og veies opp eller ned i forhold til.... Ikke vet jeg. Men, jeg unngår faktisk frisører og alt slik nettopp av den grunn! (Tannleger går bra...!)

[eksvimle]

Hei!

Du kan si "Jeg er for tiden hjemme med barnet mitt" og "jeg koser meg med han" og "det er så deilig å bare være mamma for han" osv...

For det virker som du er veldig glad i barnet ditt

Jeg lurte på det samme og spurte min psykiater, hun svarte meg noe lignende, ingen har noe med min diagnose, eller har rett på å vite hvorfor jeg så sent har begynt på utdanning osv... Jeg trodde jeg måtte forklare alt for mennesker, men det trenger jeg vist ikke. Og det føles bedre.

Tusen takk!!!

Jeg elsker sønnen min, og jeg trives veldig godt å være sammen med han... (Men, problemet er jo at han går i barnehage...så teknisk sett er jeg jo ikke hjemme med han...!)

[eksvimle]

Når du får dette spørsmålet om 'ja, hva driver du med da?' så kan du først prøve å kose deg med at vedkommede er en så tafatt smalltalker at de ikke klarer å komme på noe mer morsomt og interessant 'icebreaker'spørsmål enn det gamle klisjéspørsmålet. Og så kan du prøve å føle deg litt bedre, før du så tar gullfisk sitt forslag - og får det snudd fort tilbake til spørsmålsstilleren.

Seriøst, jeg får mark av det spørsmålet, og det uten at jeg har noe jeg føler at det er ubehagelig å snakke om (normalkjedelig jobb, utdannelse, ingen barn) - jeg er bare helt uinteressert i å stå og føle at jeg er på jobbintervju når jeg faktisk er på en fest eller i et sosialt lag. Jeg synes det er gravende og uhøflig smalltalk. :-)

TUSEN TAKK! Ja, kanskje snu det andre veien... Jeg blir bare så totalt satt ut av spørsmålet, at jeg begynner å stortre...og prøve å finne et brukbart svar...

[eksvimle]

Jeg synes det er et veldig frekt spørsmål, som om det å ha en jobb er det viktigste i verden. All den tid mange ikke er i jobb, burde vi motarbeide dette spørsmålet så hardt vi kan. Selv svarer jeg bare at jeg er uføretrygdet, og får aldri noen mer nærgående spørsmål om det. Men jeg synes spørsmålet i seg selv er krenkende/nærgående.

Du er tøff! Jeg er nok ikke så sterk at jeg kunne klart det...

[eksvimle]

Ta en variant av dette som du synes passer for deg:

Jeg har hatt noen litt vanskelige / turbulente ungdomsår, så etter at vi flyttet hit til "x", har jeg konsentrert meg om å ta best mulig vare på lille "y". Nå håper jeg å bli student / skoleelev igjen ganske snart, for jeg har en del å ta igjen.

Og hvis noen er frekke nok til å stille oppfølgingsspørsmål, er det helt greit å svare "vi får se - akkurat nå er det viktigste å få hverdagen til å funke best mulig for oss to", eller noe liknende som du føler er greit.

Det raker ingen hvorfor du ikke jobber eller hva du lever av. Det er mange som er ute av arbeidslivet av forskjellige årsaker, i det minste for en periode.

Les alle oppslag på helsestasjonen, kanskje finnes det et eller annet sted du kan treffe folk i samme situasjon (tenker da på aleneforsørgere uten nettverk). Det hender at foreninger som f.eks. Røde Kors driver enkle tiltak som er åpne for alle.

Ønsker deg alt godt!

Tusen takk! Jeg likte dine forslag veldig godt. Det stemmer jo også i stor grad! Det er det viktigste for meg å få hverdagene til veslegutten og bli så normale som mulig for han. Så tusen takk!

[mah-jong]

TUSEN TAKK! Ja, kanskje snu det andre veien... Jeg blir bare så totalt satt ut av spørsmålet, at jeg begynner å stortre...og prøve å finne et brukbart svar...

Du klarer det. De fleste mener ikke noe vondt med spørsmålet, de er bare ikke noe flinke på smalltalk. Kanskje er de kjempenervøse selv. Det viktigste for dem er å få i gang en samtale, og bare du snakker tilbake om noe, så er de nok mer enn fornøyde nok. Bruk noen av forslagene du har fått i denne tråden (vær gjerne ærlig) og finn en måte å pense samtalen over på noe mer interessant fort som bare det, eventuelt snu spørsmålet rett tilbake til dem.

Et alternativ er også å være 'først ute' - ta initiativet i samtalen og få det umiddelbart inn på noe du synes er interessant, om det så er fotball, blomster, film eller hva som helst :-) Når en samtale faktisk er i gang, så kan man eventuelt helt på eget initiativ flette inn en setning som sier noe om sin livssituasjon, og som kan avverge videre graving, men ha en hyggelig samtale istedet.