Gå til innhold

Selv om ingen vil tro det!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

jeg tar ikke på noen, jeg vet å oppføre meg.

Mannen på Chlas Ohlson i dag smilte jeg til, jeg syns også han var tiltrekkende, selv om han ikke var spesielt imøtekommende, mannen på den andre siden smilte imidlertid til meg, jeg smilte til han, også ble også han tiltrekkende, jeg lo når jeg gikk og sa "Ja ha en god dag og takk for hjelpen". Jeg pleier ikke være sånn, jeg er kort, smiler alltid, men ser ikke i øynene, spøker ikke, finner ikke ordene, men det gjør jeg tydeligvis nå.

Heldigvis som jeg skrev jeg har kontroll på meg selv.

Men jeg er usikker på hva min mann ville mene om dette?

Er det ikke slik at flørting for en gift person er utekkelig og ikke bør skje? Jeg har ingen erfaring med slik oppførsel og må begynne å tenke på dette, jeg vil ikke virke flørtene for det er vel ukorrekt oppførsel?

Men jeg er så glad i alle.

Du har ikke gjort noe uanstendig enda som jeg har lest om. Dette at du blir "forelsket" i de rundt deg, kan jo gå over ettervhert. Kanskje virkningen er størst i begynnelsen av medisinstart?

Videoannonse
Annonse
  • Svar 46
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    22

  • jubalong70

    5

  • Katt-ja

    2

  • EnolaGay

    2

Madelenemie
Skrevet

Jeg synes godt du kan fortelle mannen din at du aldri kommer til å være utro mot ham, og at han kan ta det med ro der :)

Grensene for hva man vil akspetere som flørt når man er i et forholdk er nok ulike... Selv tenker jeg at jeg nok ikke ville likt det dersom min kjæreste hadde ei dame sittende på fanget sitt, eller han sto og holdt rundt en kvinne. Klem er selvsagt helt i orden!

Å snakke sammen, prate sammen, le sammen etc. er selvsagt helt i orden :) Kjenn etter hva du synes er ok at mannen din gjør sammen med andre kvinner... Du synes neppe det er ok at han kysser en annen på munnen? At han har en annen kvinne på fanget? Slik føler nok også mannen din det mht ditt samvær med andre menn:)

Hei!

Min mann klemmer sine venninner går ut med dem, besøker dem også når de er alene og har sorg.

Dette er helt i orden for meg, fordi jeg stoler på han, fordi jeg liker dem og vet de er skikkelige kvinner, og fordi jeg syns det er fint at de er så gode venner , jeg ser hva de betyr for min mann.

Derfor kom dette som en overraskelse, jeg er jo ute med menn jeg også, i skogen av og til, men nok ikke så ofte, mest er jeg med meg selv når jeg tenker meg om.

Men nå har jeg nettopp avtalt med en mann som skal lære meg om snekring, jeg gleder meg, og jeg tror nok min mann syns det er hyggelig for meg.

Men det forundrer meg at han ble sur eller noe, da jeg ble så glad for vennligheten fra disse andre.

En annen ting jeg gjerne skulle vist noe mer om er dette:

Hvorfor tuller så mange med meg? I dag fikk min nabo også se det, jeg hjalp henne med noe, og da jeg kom til gjenbruksstasjonen begynte det rett før bommen, mannen i luken tullet med meg. På en måte er det helt i orden, jeg bare lurer mange ganger på hva som skjer. Min nabo lo og sa noe om at jeg er søt, men hvorfor sier hun det? Jeg sa jeg kun hva jeg kom for å avlevere?? Det må være noe med måten jeg forklarer meg på...

Har du noen anelse?

Gjest togli
Skrevet

Hei!

Min mann klemmer sine venninner går ut med dem, besøker dem også når de er alene og har sorg.

Dette er helt i orden for meg, fordi jeg stoler på han, fordi jeg liker dem og vet de er skikkelige kvinner, og fordi jeg syns det er fint at de er så gode venner , jeg ser hva de betyr for min mann.

Derfor kom dette som en overraskelse, jeg er jo ute med menn jeg også, i skogen av og til, men nok ikke så ofte, mest er jeg med meg selv når jeg tenker meg om.

Men nå har jeg nettopp avtalt med en mann som skal lære meg om snekring, jeg gleder meg, og jeg tror nok min mann syns det er hyggelig for meg.

Men det forundrer meg at han ble sur eller noe, da jeg ble så glad for vennligheten fra disse andre.

En annen ting jeg gjerne skulle vist noe mer om er dette:

Hvorfor tuller så mange med meg? I dag fikk min nabo også se det, jeg hjalp henne med noe, og da jeg kom til gjenbruksstasjonen begynte det rett før bommen, mannen i luken tullet med meg. På en måte er det helt i orden, jeg bare lurer mange ganger på hva som skjer. Min nabo lo og sa noe om at jeg er søt, men hvorfor sier hun det? Jeg sa jeg kun hva jeg kom for å avlevere?? Det må være noe med måten jeg forklarer meg på...

Har du noen anelse?

Jeg har selv erfaring med at mange menn flørter, og det er helt greit. Da jeg var i et forhold unngikk jeg å flørte tilbake - så det var ikke noe problem:)

Nå er jeg singel og jeg flørter tilbake hvis det er en mann jeg liker, og en mann som flørter uten å være "ekkel". Hvis jeg føler det ubehagelig, så holder jeg meg heller unna ham.

Hvis en mann sier du er søt, så kan du smile og si "tusen takk", og deretter prate om noe annet :)

Madelenemie
Skrevet

Du har ikke gjort noe uanstendig enda som jeg har lest om. Dette at du blir "forelsket" i de rundt deg, kan jo gå over ettervhert. Kanskje virkningen er størst i begynnelsen av medisinstart?

Hei!

Det virker sånn, for nå har alt normalisert seg, men jeg finner likevel ordene, og det er deilig, jeg er mer sosial, og jeg liker det :)

Og jeg liker når min mann stryker meg! ? Fint tenker jeg inni meg, men ganske så utrolig.

Madelenemie
Skrevet

Jeg har selv erfaring med at mange menn flørter, og det er helt greit. Da jeg var i et forhold unngikk jeg å flørte tilbake - så det var ikke noe problem:)

Nå er jeg singel og jeg flørter tilbake hvis det er en mann jeg liker, og en mann som flørter uten å være "ekkel". Hvis jeg føler det ubehagelig, så holder jeg meg heller unna ham.

Hvis en mann sier du er søt, så kan du smile og si "tusen takk", og deretter prate om noe annet :)

Hei!

Det var akkurat det den der mannen i luken sa, men det gjaldt smilet mitt sa han.

Vel jeg syns likevel det var rart at han skulle ha alle detaljer om hva jeg skulle levere, jeg vet da hvor ting skal.

Da jeg sa jeg i morgen kommer med murstein og om dette var i orden (jeg tenkte kanskje det kunne bli mye avfall fra en huholdning, jeg tror det er noen grenser, jeg har lest dem en gang) smilte han bare og sa noe tullete til meg, men jeg var hjertelig velkommen med steinen og smilet i morgen. (?)

Jeg kan ikke forklare dette, det ble en underlig stemning, og min nabo smilte og gjorde ikke situasjonen bedre, hun virket hemmelighetsfull, og jeg vet ikke hva som skjedde, det skjedde noe over min forstand, men spør jeg får jeg et svar som oftest er for udetaljert til at jeg forstår det.

Jeg er vel vant med situasjoner som denne, men jeg lurer på hva som skjer, nå greier jeg å slippe dette, det skjer jo verken noe ondskapsfult eller galt, jeg har bare ikke anelse om hva som skjer, bare at det skjer noe, og at jeg er kilden til latteren i mange tilfeller. Heldigvis skjønner jeg at de tuller med meg, men ikke hvorfor.

Men det kan være noe i samme gate som Bella Dotte fortalte meg, noe om at det er påfallende at jeg kaller mine venner med fult navn og etternavn, så det kan rett og slett være noe andre ikke bruker gjøre/si, som jeg gjør/sier, og derfor blir det komisk.

Jeg skal nå ikke bruke tittel, fornavn og etternavn på mine venner og bekjente ( i vertfall hvis jeg vil virker mindre påfallende) men det blir ikke lett for jeg syns man av respekt bør kalle mennesker man kjenner respekt for og liker ved begge navn i vertfall.

Ja ja det er ikke lett.

Gjest togli
Skrevet

Hei!

Det var akkurat det den der mannen i luken sa, men det gjaldt smilet mitt sa han.

Vel jeg syns likevel det var rart at han skulle ha alle detaljer om hva jeg skulle levere, jeg vet da hvor ting skal.

Da jeg sa jeg i morgen kommer med murstein og om dette var i orden (jeg tenkte kanskje det kunne bli mye avfall fra en huholdning, jeg tror det er noen grenser, jeg har lest dem en gang) smilte han bare og sa noe tullete til meg, men jeg var hjertelig velkommen med steinen og smilet i morgen. (?)

Jeg kan ikke forklare dette, det ble en underlig stemning, og min nabo smilte og gjorde ikke situasjonen bedre, hun virket hemmelighetsfull, og jeg vet ikke hva som skjedde, det skjedde noe over min forstand, men spør jeg får jeg et svar som oftest er for udetaljert til at jeg forstår det.

Jeg er vel vant med situasjoner som denne, men jeg lurer på hva som skjer, nå greier jeg å slippe dette, det skjer jo verken noe ondskapsfult eller galt, jeg har bare ikke anelse om hva som skjer, bare at det skjer noe, og at jeg er kilden til latteren i mange tilfeller. Heldigvis skjønner jeg at de tuller med meg, men ikke hvorfor.

Men det kan være noe i samme gate som Bella Dotte fortalte meg, noe om at det er påfallende at jeg kaller mine venner med fult navn og etternavn, så det kan rett og slett være noe andre ikke bruker gjøre/si, som jeg gjør/sier, og derfor blir det komisk.

Jeg skal nå ikke bruke tittel, fornavn og etternavn på mine venner og bekjente ( i vertfall hvis jeg vil virker mindre påfallende) men det blir ikke lett for jeg syns man av respekt bør kalle mennesker man kjenner respekt for og liker ved begge navn i vertfall.

Ja ja det er ikke lett.

Jeg ville følt det merkelig å bli kalt ved begge navn, så jeg synes du skal kalle mennesker du kjenner kun ved deres fornavn - det er dette som er normalt :)

Ellers skal du bare være deg selv og prøve å unngå å tolke alt som skjer rundt deg - for det blir nok slitsomt for deg vil jeg tro. Er sikker på du klarer deg fint :)

Madelenemie
Skrevet

Jeg ville følt det merkelig å bli kalt ved begge navn, så jeg synes du skal kalle mennesker du kjenner kun ved deres fornavn - det er dette som er normalt :)

Ellers skal du bare være deg selv og prøve å unngå å tolke alt som skjer rundt deg - for det blir nok slitsomt for deg vil jeg tro. Er sikker på du klarer deg fint :)

Hei!

Ja jeg syns bare det er så rart at jeg med et skal bli på fornavn med min psykiater feks, jeg klarer det ikke.

Hver gang jeg skulle si kun Bella Dotte sitt fornavn føltes det som helt feil, feil person, det er ved etternavn vi jo ble kjent.

Blir jeg kjent ved fornavn er saken en annen. Men som regel blir man kjent med personen via fornavn og etternavn og som min psykiater og ved tittel.

Men siden det virker påfallende, så tenker jeg på den saken der.

Ja jeg tenker ikke så mye på hva mennesker mener med det ene og det andre, jeg syns jo de er hyggelige selv om de ler, når jeg ikke forstår det, eller gjør andre forunderlige ting.

Jeg tror jeg alltid vil ha disse kunnskapshullene hva angår andre mennesker, men nå har jeg et redskap, trenger jeg det som mest da spør jeg, men feks ikke som i dag med mannen på gjenbruksstasjonen.

Det går stort sette veldig bra, mye takket være vennligheten til mennesker, de aller fleste :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...