WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 Finnes det noe slags botilbud for "sånne som meg"? Er ikke så dårlig at jeg trenger noen omsorgsbilig eller hva det heter, men jeg trenger å bryte isolasjonen... 0 Siter
slabbedask Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 ''Finnes det noe slags botilbud for "sånne som meg"?'' Nei, men det finnes vel dagtilbud? 0 Siter
Gjest SommerogSologregn Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 dagsenter? støttekontakt? 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 ''Finnes det noe slags botilbud for "sånne som meg"?'' Nei, men det finnes vel dagtilbud? Ja, gjør jo det... 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 dagsenter? støttekontakt? Hadde tenkt meg noe mer (miljø)terapeutisk. 0 Siter
Gjest surpåtur Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 Hør med kommunen du bor i og psykiatrien. 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 Hør med kommunen du bor i og psykiatrien. Er sikkert for frisk/vefungerende til det. 0 Siter
Gjest Zyprexus Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 Bor selv i omsorgsbolig, og trives med det. Har mitt egent hus, men personalet er ikke langt unna her. Føles som å ha et vanlig hjem egentlig. 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 Bor selv i omsorgsbolig, og trives med det. Har mitt egent hus, men personalet er ikke langt unna her. Føles som å ha et vanlig hjem egentlig. Sliter nok ikke nok til å få det, og da blir det jo heller ikke til at man ønsker det... selv om det nok hadde vært nyttig, for en periode. Nei, skal høre med gruppeterapi jeg. :-) 0 Siter
Gjest Zyprexus Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 Sliter nok ikke nok til å få det, og da blir det jo heller ikke til at man ønsker det... selv om det nok hadde vært nyttig, for en periode. Nei, skal høre med gruppeterapi jeg. :-) Førte gangen jeg ble syk ble jeg anbefalt folkehøyskole. Kanskje det er noe for deg? Jeg selv var for syk for det, men kanskje det passer for deg? Det er i allefall sosialt, selv om det ikke er noe behandling da. Men ikke alltid behandling er nødvendig, kan få til mye ved å klare å snu livet sitt også. 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 Førte gangen jeg ble syk ble jeg anbefalt folkehøyskole. Kanskje det er noe for deg? Jeg selv var for syk for det, men kanskje det passer for deg? Det er i allefall sosialt, selv om det ikke er noe behandling da. Men ikke alltid behandling er nødvendig, kan få til mye ved å klare å snu livet sitt også. Nei det tror jeg ikke jeg er frisk nok til. Blir vel veldig overlatt "til seg selv"? Eller det er sikkert hjelp å få, men jeg tror ikke de som skal hjelpe til der hele skjønner seg på mine problemer. Har forsøkt å studere i mange år, og har forsøkt å få hjelp underveis. Men jeg har ikke følt at de instansene av hjelp som er på studiesteder har forstått seg på hva slags problemer jeg har hatt da. Da har jeg måttet gå til psykiatrien... spør meg ikke om hvorfor. :-O Nei, nå får jeg ikke lov til å studere mer nå. Eller jeg kan vel kanskje gjøre som jeg vil, men jeg orker ikke krangle med hjelpeapparatet... de vil jo ikke at jeg skal studere. De mener det er meningsløst at jeg skal begynne å studere igjen. 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 Hvordan er du da? Godt spørsmål. :-) Vet ikke helt... :-P Jeg har ikke sosialfobi i alle fall. Det er sikkert. Tror det er mer depresjon som gjør at jeg isolerer meg. At jeg rett og slett ikke har noe lyst. Derfor jeg tenkte om jeg ikke kunne bo et sted jeg ble mer tvunget til å være sosial... 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 Jeg synes det skulle vært flere slike bofelleskaper, der man f.eks deler en felles stue. Det trenger jo ikke være en omsorgsbolig. Jeg bor jo i omsorgsbolig selv. Og synes selv det føles litt rart i grunnen fordi jeg er ikke alltid å syk. Men det er helt okey. Greit å slippe redselen for å bli ensom. Det blir en trygget at det ihvertfall finnes noen som er der hvis jeg blir dårlig igjen. 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 Jeg synes det skulle vært flere slike bofelleskaper, der man f.eks deler en felles stue. Det trenger jo ikke være en omsorgsbolig. Jeg bor jo i omsorgsbolig selv. Og synes selv det føles litt rart i grunnen fordi jeg er ikke alltid å syk. Men det er helt okey. Greit å slippe redselen for å bli ensom. Det blir en trygget at det ihvertfall finnes noen som er der hvis jeg blir dårlig igjen. Det finnes jo mange bofellesskap uten personale, er jo vanlig faktisk... pga. leieprisene... Men tror ikke det er noe for meg. Stoler jo ikke på folk. 0 Siter
serenity777 Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 Godt spørsmål. :-) Vet ikke helt... :-P Jeg har ikke sosialfobi i alle fall. Det er sikkert. Tror det er mer depresjon som gjør at jeg isolerer meg. At jeg rett og slett ikke har noe lyst. Derfor jeg tenkte om jeg ikke kunne bo et sted jeg ble mer tvunget til å være sosial... Måtte vel ha vært en åpen post da, hvis du kvalifiserer for det, (jeg vet jo ikke hvor syk du er). Der er det vanlig å bli noen stund. Hvor bra det er å bo ett slikt sted, vel det tviler jeg personlig på. Var ett slikt sted selv en gang, og det var mye sykdomsprat, og nesten en konkuranse om å "ha det værs", jeg ble selv litt oppslukt i det, og havnet pga det på lukket under tvang. 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 Måtte vel ha vært en åpen post da, hvis du kvalifiserer for det, (jeg vet jo ikke hvor syk du er). Der er det vanlig å bli noen stund. Hvor bra det er å bo ett slikt sted, vel det tviler jeg personlig på. Var ett slikt sted selv en gang, og det var mye sykdomsprat, og nesten en konkuranse om å "ha det værs", jeg ble selv litt oppslukt i det, og havnet pga det på lukket under tvang. Har vært på flere åpne poster. Det er ikke akkurat det jeg tenkte på... klarer jo å lage og få i meg mat, liksom. Trenger ingen til å mase meg opp om morgenen heller, for den saks skyld, for jeg er jo nesten søvnløs for tiden. 0 Siter
serenity777 Skrevet 15. juli 2012 Skrevet 15. juli 2012 Har vært på flere åpne poster. Det er ikke akkurat det jeg tenkte på... klarer jo å lage og få i meg mat, liksom. Trenger ingen til å mase meg opp om morgenen heller, for den saks skyld, for jeg er jo nesten søvnløs for tiden. Neivel, da er det nok ikke noen botilbud til deg av psykiatrien. Omsorgsboliger o.l, er vel for folk som er veldig dårlige. Jeg skyr slike steder som pesten selv. Men det er jo plenty av lavterskeltilbud der man kan være sosial, ofte kommunalt eller i regi av mental helse. Jeg skyr slikt som pesten, men trenger du å være sosial kan det jo være noe 0 Siter
WaTfM? Skrevet 15. juli 2012 Forfatter Skrevet 15. juli 2012 Neivel, da er det nok ikke noen botilbud til deg av psykiatrien. Omsorgsboliger o.l, er vel for folk som er veldig dårlige. Jeg skyr slike steder som pesten selv. Men det er jo plenty av lavterskeltilbud der man kan være sosial, ofte kommunalt eller i regi av mental helse. Jeg skyr slikt som pesten, men trenger du å være sosial kan det jo være noe Hehe, jeg må nok gjøre noe slikt ja, kommunale tilbud etc. Er vel ikke annet valg. ;-) 0 Siter
Gjest Labolina Skrevet 17. juli 2012 Skrevet 17. juli 2012 Ville sjekka med tildelingskontoret i kommunen om hvilke tilbud som finnes. Dagtilbudene varierer nok en del fra sted til sted, men jeg vil tro at kommunens servicetorg skulle kjenne til det innen psykiatrien. Ellers har de ulike frivillighetssentralene rundt om kring forskjellige tilbud. På bibliotekene henger det ofte oppslag om ulike aktiviteter i regi av ulike aktører. Noen kan nok ha god nytte av omsorgsboliger. Personlig har jeg hatt det inntil et visst punkt. Personalet har gjort bra arbeid i forhold til behovene mine, men samtidig blir man lett ufrivillig innvolvert i ting man kanskje helst skulle vært foruten. De som plasserer mennesker, tenker ikke alltid veldig grundig over hva slags mennesker de setter sammen. På den måten kan andres sjukdom bli så uttalt at man må skjerme seg fra f.eks. fellesarealene - til og med blokka kanskje. For en periode var det nok riktig for meg å bo der jeg er (private leiligheter, tilgang til personale fra 09-21.00, fellesareale åpent i samme tidsrom). Men jeg er på god vei ut i boligmarkedet nå - ser veldig fram til å få mitt eget, og føler meg nokså trygg på at hjemmetjenesten kan gi meg den hjelp jeg trenger. Siste året har jeg vært lite hjemme fordi jeg er lei av sjukdomsfokus overalt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.