tjohei Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Synes livet kan være en plage til tider. Jeg vil gjerne bli kjent med mennesker som jeg kan trives med, men dette er ikke alltid lett. Jeg møter nye mennesker og etter en tid viser det ser at de er ikke de beste å være sammen med. Det ender ofte med skuffelser og konflikter fra begges side. Det virker som om begge blir skuffet over hverandre. Det blir tung å prøve å få nye venner når man har dårlige erfaringer fra før av. Jeg vil bare møte dem jeg kan være med selv sammen med og trives med. Er det for mye å forlange? Nå har jeg kommet dit igjen at jeg heller vil være alene enn å være sammen med andre. Vet ikke om det er en positiv utvikling, men det er ofte det jeg ender opp med. Noen som forstår og kjenner seg igjen eller som har noen gode råd? 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Forstår, livet kan bli tungt til tider og det er ikke lett å forholde seg til andre mennesker da. Da er det lettest å være for seg selv, fordi kontakt med andre bare kompliserer mer. 0 Siter
Gjest Chalky Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Jeg har gode venner som jeg har hatt over veldig mange år. De er ikke feilfri og dette aksepterer jeg. Skal man ha venner må man akseptere at de har feil på godt og vondt. Det som er hovedsaken er at vi bryr oss om hverandre og stort sett trives i hverandres selskap. Det har skjedd at vi ikke er enige i ett og alt og det er jo bra. Vi diskurerer veldig mye, men vi er også enige i veldig mye. Slik mener jeg at et vennskap skal være. 0 Siter
Gjest germinate Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 ''Jeg vil bare møte dem jeg kan være med selv sammen med og trives med. '' Kan jeg spørre hvordan du gjør det? Kan det være at du har søkt i litt feil retninger, og at det er derfor det ender slik du skriver det gjør? 0 Siter
Gjest Ødelagt58 Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Samme problemet.Men du bør vel fortelle mer i detalj for at vi skal forstå hva du mener. 1.Avbryter du når andre snakker? 2.Kan du virke argumenterende eller kranglete? 3.Er du sta,selv om du får motargumenter som virker logiske? Har en meget god venn jeg må trappe ned vennskapet med da han er scizo og veldig kranglete. En annen venn vet ikke om dun er bolderline eller BP.Hun påstår i 3-6 mnd at hun er det ene,så det andre.Hun sier opp sitt fastlinjenummer annen hvert år. "Vi er så forskjellige at jeg ikke tror vi passer sammen som venner.Jeg tror ikke vi skal ringes mer enn hver 14 dag" Dette sier hun 2-3 gr i året,og jeg bare jatter med hver gang.Hun er snill,og jeg har fått både ett komplett stereoanlegg med platespiller og ca 30 LPer med klassisk musikk. Hun elsker katter men den siste ble syk og døde.Da skaffet hun seg en kattunge hun gav bort innen 3 mnd.Hun har ikke katt nå. Begge disse to er mine beste venner,men de psyker meg ned da jeg blir sliten av begge to. Mannen drepte sin egen katt da den ble syk.Han drepte alle kattene før han dro til Thailand ca 1 mnd.Han har ikke katt nå,men er frekk nok til å påstå at han liker katter.Jeg har aldri forstått psyken hans.Kranglefanten. Bør jeg kutte ut begge og få meg nye venner? 0 Siter
Gjest Ødelagt58 Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Huff,nå ser jeg at jeg "stjal din tråd".Dette var absolutt ikke meningen. Men jeg mente alt jeg skrev. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Samme problemet.Men du bør vel fortelle mer i detalj for at vi skal forstå hva du mener. 1.Avbryter du når andre snakker? 2.Kan du virke argumenterende eller kranglete? 3.Er du sta,selv om du får motargumenter som virker logiske? Har en meget god venn jeg må trappe ned vennskapet med da han er scizo og veldig kranglete. En annen venn vet ikke om dun er bolderline eller BP.Hun påstår i 3-6 mnd at hun er det ene,så det andre.Hun sier opp sitt fastlinjenummer annen hvert år. "Vi er så forskjellige at jeg ikke tror vi passer sammen som venner.Jeg tror ikke vi skal ringes mer enn hver 14 dag" Dette sier hun 2-3 gr i året,og jeg bare jatter med hver gang.Hun er snill,og jeg har fått både ett komplett stereoanlegg med platespiller og ca 30 LPer med klassisk musikk. Hun elsker katter men den siste ble syk og døde.Da skaffet hun seg en kattunge hun gav bort innen 3 mnd.Hun har ikke katt nå. Begge disse to er mine beste venner,men de psyker meg ned da jeg blir sliten av begge to. Mannen drepte sin egen katt da den ble syk.Han drepte alle kattene før han dro til Thailand ca 1 mnd.Han har ikke katt nå,men er frekk nok til å påstå at han liker katter.Jeg har aldri forstått psyken hans.Kranglefanten. Bør jeg kutte ut begge og få meg nye venner? De vennene hørtes ikke helt gode ut, kanskje folk som er syke ikke bør omgåes hverandre? Blir jo enda sykere av det. Men sikkert ikke lett å finne friske venner når en er syk. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Hva mener du med å være deg selv? Jeg håper ikke at det betyr at du ikke skal ta hensyn til hvordan din adferd virker på andre. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.