DoleMari Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Hei, Jeg har nå endelig tatt mot til meg og meldt i fra til barnevernet ang. min venninnes 3 år gamle datter + en nyfødt baby. Hun klyper datteren sin og har sinneutbrudd hver dag + mye mer.... Datteren på 3 spurte meg om jeg kunne si ifra til mammaen hennes at hun ikke skulle klype ( etter at vi hadde snakket litt sammen om klyping osv.): Hun viste meg stor tillit. Og det er klart jeg må hjelpe henne! Barnevernet mente det ikke var tvil om det må tas tak mår jeg fortalte forholdene ( mye mer). Men, jeg må selv ringe henne og fortelle at jeg har kontaktet barnevernet, da hun vil forstå at det er meg. Det anbefalte dem meg også å gjøre. Jeg lurer på hva jeg skal si til henne ( litt konkret). Og hvordan jeg ikke skal bli svak, da hun kommer til å rase og bli skuffet over meg og ta meg på alle mine såre punkter osv.... Jeg tenkte jeg skulle være konkret og si det jeg har observert og at jeg er bekymra over barna hennes og hennes selv og ønsker bare at de skal få hjelp og at alt er i god hensikt. Jeg mener det kun godt! Har du/evt. andre tips til meg konkret. Er så redd for å bli helt overkjørt og at hun skal skjelle meg ut. Livredd hennes temperatment. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Jeg har i grunnen ikke så mange gode råd, men synes du er veldig modig. Det du gjør er så bra for de små barna. Sjansen er nok at du mister en venn, men en venn som ikke er snill med barna sine er kanskje ikke en venn du vil ha heller? Hun kommer sikkert også til å skjelle deg ut etter noter, men du får bare "lukke ørene" og tenke at du gjør dette for barna sin skyld. 0 Siter
DoleMari Skrevet 16. juli 2012 Forfatter Skrevet 16. juli 2012 Jeg har i grunnen ikke så mange gode råd, men synes du er veldig modig. Det du gjør er så bra for de små barna. Sjansen er nok at du mister en venn, men en venn som ikke er snill med barna sine er kanskje ikke en venn du vil ha heller? Hun kommer sikkert også til å skjelle deg ut etter noter, men du får bare "lukke ørene" og tenke at du gjør dette for barna sin skyld. Tusen takk. Det er det jeg også tenker. Da har jeg iallfall reddet et barn. Og kanskje det vil bli bedre på sikt? Hvis de får den hjelpen og veiledningen de trenger. Følte ikke at jeg kunne lukke øynene for dette lenger. Ikke når 3-åringen "ber" meg om hjelp! 0 Siter
jubalong70 Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Tusen takk. Det er det jeg også tenker. Da har jeg iallfall reddet et barn. Og kanskje det vil bli bedre på sikt? Hvis de får den hjelpen og veiledningen de trenger. Følte ikke at jeg kunne lukke øynene for dette lenger. Ikke når 3-åringen "ber" meg om hjelp! Nemlig! At barnevernet er koblet inn, betyr jo absolutt ikke at barna skal tas fra henne. Men hun kan få hjelp med sinnet sitt, og kanskje finne andre måter å veilede barna sine på. 0 Siter
DoleMari Skrevet 16. juli 2012 Forfatter Skrevet 16. juli 2012 Nemlig! At barnevernet er koblet inn, betyr jo absolutt ikke at barna skal tas fra henne. Men hun kan få hjelp med sinnet sitt, og kanskje finne andre måter å veilede barna sine på. Enig med deg! Når det eskalerer og blir knipsing på fingrene fordi hun ikke sitter pent ved bordet og klyping og hives inn på rommet hylskrikende, så med det gjøres noe. I tillegg våkner hun om natten panisk og illskrikende av redsel. Det er hjerteskjærende å høre på. Morgen sier bare hysj i fullt sinne. Nei, jeg må stole på at jeg har gjort det rette! :-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Du fortjener både gode råd og all honnør. Den andres strategi i slike saker bruker å være: Skifte tema, angripe deg, bli sint på deg, true med å avvise deg, true med å skade seg selv. Din strategi skal etter at du har fortalt hva du har gjort og hvorfor være "Hakk i Plata". Dette går som følger jfr forrige avsnitt: "Nå snakker du om noe annet. Jeg tok denne samtalen for å fortelle deg at..... Det andre får vi ta en annen gang" "Ja, jeg hører at du sier jeg har mange feil selv. Det er sikkert riktig, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å melde fra til barnevernet." "Ja, jeg skjønner at du nå med det samme blir sint på meg. Jeg var forberedt på det, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke annet valg enn å melde fra til barnevernet" "Ja, jeg kan skjønne at du akkurat nå føler at du ikke vil være venninne med meg. Det synes jeg er synd, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke annet valg enn å melde fra til barnevernet" "Ja, jeg kan skjønne at du nå tenker på å skade deg. Det vil skade din datter ytterligere. Det er ditt valg om du vil velge en voksen eller en umoden løsning, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke annet valg enn å melde fra til barnevernet". osv osv 0 Siter
Gjest Vzie Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Barnevernet har taushetsplikt. Denne onde moren trenger ikke å få vite om hvem som har meldt henne. 0 Siter
DoleMari Skrevet 16. juli 2012 Forfatter Skrevet 16. juli 2012 Du fortjener både gode råd og all honnør. Den andres strategi i slike saker bruker å være: Skifte tema, angripe deg, bli sint på deg, true med å avvise deg, true med å skade seg selv. Din strategi skal etter at du har fortalt hva du har gjort og hvorfor være "Hakk i Plata". Dette går som følger jfr forrige avsnitt: "Nå snakker du om noe annet. Jeg tok denne samtalen for å fortelle deg at..... Det andre får vi ta en annen gang" "Ja, jeg hører at du sier jeg har mange feil selv. Det er sikkert riktig, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å melde fra til barnevernet." "Ja, jeg skjønner at du nå med det samme blir sint på meg. Jeg var forberedt på det, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke annet valg enn å melde fra til barnevernet" "Ja, jeg kan skjønne at du akkurat nå føler at du ikke vil være venninne med meg. Det synes jeg er synd, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke annet valg enn å melde fra til barnevernet" "Ja, jeg kan skjønne at du nå tenker på å skade deg. Det vil skade din datter ytterligere. Det er ditt valg om du vil velge en voksen eller en umoden løsning, men nå handler det om at din datter ikke har det bra. Jeg hadde ikke annet valg enn å melde fra til barnevernet". osv osv Takk! Dette skal jeg printe ut og ha foran meg som en støtte. Jeg tenkte også noe i samme banen selv. God å få det bekreftet at jeg har gjort det rette!! Tusen takk! 0 Siter
Gjest voksenbarn Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 bare lurer litt på allikevel jeg om du faktisk har grunn nok til å melde denne familien til barnevernet...? Har du faktisk opplevd at moren har gjort noe galt mot barna? Unger i "den alderen" kan si så mye. Og dersom du også hadde en prat med ungen om klyping! Og det er også fort gjort å "skrike" til en 3 åring etter en lang dag... Min nevø hadde en periode hvor han fortalte "alle" at han hadde fått "ris på rumpa"! Og det stemmer... Han hadde fått ris til middag, og søla på stolen som han satt på. Risen satte seg da fast på rumpa hans...Og han hadde jo da fått "ris på rumpa". Så jeg bare lurer litt på om du har gode nok grunner til å melde...Men, uansett kanskje bedre å være føre var. Barnevernet undersøker jo. Dersom de ikke finner noe, så er de ihvertfall undersøkt.... 0 Siter
DoleMari Skrevet 16. juli 2012 Forfatter Skrevet 16. juli 2012 bare lurer litt på allikevel jeg om du faktisk har grunn nok til å melde denne familien til barnevernet...? Har du faktisk opplevd at moren har gjort noe galt mot barna? Unger i "den alderen" kan si så mye. Og dersom du også hadde en prat med ungen om klyping! Og det er også fort gjort å "skrike" til en 3 åring etter en lang dag... Min nevø hadde en periode hvor han fortalte "alle" at han hadde fått "ris på rumpa"! Og det stemmer... Han hadde fått ris til middag, og søla på stolen som han satt på. Risen satte seg da fast på rumpa hans...Og han hadde jo da fått "ris på rumpa". Så jeg bare lurer litt på om du har gode nok grunner til å melde...Men, uansett kanskje bedre å være føre var. Barnevernet undersøker jo. Dersom de ikke finner noe, så er de ihvertfall undersøkt.... Ja. Jeg har vært usikker om det er grunn nok. Men jeg har sett selv ved flere anledninger at hun har knipset ungen hardt på fingrene så hun hylskriker, og deretter er det inn på rommet fordi hun hylskriker osv... Har også sett at hun klyper henne på kinnet når hun ikke hører etter. Ja, hun er umulig, men jeg tror endel av det skyldes moren. En vanskelig avgjørelse, skal sies. Men følte jeg måtte gjøre det nå. 0 Siter
Gjest voksenbarn Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 bare lurer litt på allikevel jeg om du faktisk har grunn nok til å melde denne familien til barnevernet...? Har du faktisk opplevd at moren har gjort noe galt mot barna? Unger i "den alderen" kan si så mye. Og dersom du også hadde en prat med ungen om klyping! Og det er også fort gjort å "skrike" til en 3 åring etter en lang dag... Min nevø hadde en periode hvor han fortalte "alle" at han hadde fått "ris på rumpa"! Og det stemmer... Han hadde fått ris til middag, og søla på stolen som han satt på. Risen satte seg da fast på rumpa hans...Og han hadde jo da fått "ris på rumpa". Så jeg bare lurer litt på om du har gode nok grunner til å melde...Men, uansett kanskje bedre å være føre var. Barnevernet undersøker jo. Dersom de ikke finner noe, så er de ihvertfall undersøkt.... Da kan jeg forstå det mye bedre. Høres ut som denne moren ihvertfall trenger litt hjelp til hvordan få disiplineret barnet på korrekt måte! Jeg bare vet så altfor godt at barn sier veldig mye. og særlig i 2-5 års alderen. Da de ikke alltid vet riktig betydning av ordene de har hørt... Men, nå forstår jeg deg bedre. 0 Siter
Gjest voksenbarn Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Ja. Jeg har vært usikker om det er grunn nok. Men jeg har sett selv ved flere anledninger at hun har knipset ungen hardt på fingrene så hun hylskriker, og deretter er det inn på rommet fordi hun hylskriker osv... Har også sett at hun klyper henne på kinnet når hun ikke hører etter. Ja, hun er umulig, men jeg tror endel av det skyldes moren. En vanskelig avgjørelse, skal sies. Men følte jeg måtte gjøre det nå. Da kan jeg forstå det mye bedre. Høres ut som denne moren ihvertfall trenger litt hjelp til hvordan få disiplineret barnet på korrekt måte! Jeg bare vet så altfor godt at barn sier veldig mye. og særlig i 2-5 års alderen. Da de ikke alltid vet riktig betydning av ordene de har hørt... Men, nå forstår jeg deg bedre. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Hei! Jeg er kjempeglade for slike voknse som deg! Takk Gud for alle som står opp for prinsipper, barnekonvensjonen, det moralsk riktige!!! Er det en ting jeg ønsker meg er det odige voksne som ikke soer dette " dette barnet vil aldri klare seg" som ine naboer sa om meg, men inten/ikke noe gjorde! Det etterlater en følelse av forrakt, men voksne som deg, som ikke setter lojalitet til venn fremfor samvittighet og barns beste... I mitt hjerte skal slike voksne fortjene fredspris, den får du fra meg nå. Jeg som gir deg denne har ikke hatt en barndom, jeg har vært hatet, mishandlet, av 52 uker i året hadde jeg en uke der jeg ikke var redd! da var jeg hos mine besteforeldre, jeg overlevde, og jeg har "tilgitt" dvs jeg vil bruke livet mitt på noe annet enn hat og sinne, umodenhet alt det som gjør at voksne ikke er voksne, orker jeg ikke bruke mine krefter på. Men jeg blir glad i mitt hjerte for hver voksne som redder et barn! 0 Siter
DoleMari Skrevet 16. juli 2012 Forfatter Skrevet 16. juli 2012 Hei! Jeg er kjempeglade for slike voknse som deg! Takk Gud for alle som står opp for prinsipper, barnekonvensjonen, det moralsk riktige!!! Er det en ting jeg ønsker meg er det odige voksne som ikke soer dette " dette barnet vil aldri klare seg" som ine naboer sa om meg, men inten/ikke noe gjorde! Det etterlater en følelse av forrakt, men voksne som deg, som ikke setter lojalitet til venn fremfor samvittighet og barns beste... I mitt hjerte skal slike voksne fortjene fredspris, den får du fra meg nå. Jeg som gir deg denne har ikke hatt en barndom, jeg har vært hatet, mishandlet, av 52 uker i året hadde jeg en uke der jeg ikke var redd! da var jeg hos mine besteforeldre, jeg overlevde, og jeg har "tilgitt" dvs jeg vil bruke livet mitt på noe annet enn hat og sinne, umodenhet alt det som gjør at voksne ikke er voksne, orker jeg ikke bruke mine krefter på. Men jeg blir glad i mitt hjerte for hver voksne som redder et barn! Tuuusen takk, Madelenemi! Det trengte jeg å høre nå for jeg har hatt en litt vond kveld. Har grått endel og vært lei meg fordi jeg synes også synd på barnemoren og gruer meg til å ta telefonen i morgen. ( jeg er ganske sårbar). Jeg er jo også glad i henne. Men håpet er at det skal bli bedre på sikt og at de skal få den hjelpen de trenger! Når du har opplevd det som du har opplevd, så sier det meg bare at jeg har gjort det riktige! Stakkars deg også! Så, tusen takk for støtten!!! 0 Siter
frosken Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Tuuusen takk, Madelenemi! Det trengte jeg å høre nå for jeg har hatt en litt vond kveld. Har grått endel og vært lei meg fordi jeg synes også synd på barnemoren og gruer meg til å ta telefonen i morgen. ( jeg er ganske sårbar). Jeg er jo også glad i henne. Men håpet er at det skal bli bedre på sikt og at de skal få den hjelpen de trenger! Når du har opplevd det som du har opplevd, så sier det meg bare at jeg har gjort det riktige! Stakkars deg også! Så, tusen takk for støtten!!! Bare hold fast ved at dette er noe du har gjort av hensyn til barna. Når barn og voksnes behov ikke ser ut til å stemme overens, må man prioritere barnas behov. Lykke til med samtalen i morgen :-) 0 Siter
Gjest nemlig hemlig Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Du var modig! Når det gjelder å ringe din veninde som du har rapportert, så ikke vent deg noe annet enn å bli lagt for hat. Jeg var selv sammen med en som hadde problemer med barnevernet, og ble litt kjent i antibarnevern kretser, og mange som blir fratatt barn, eller satt under opservasjon reagerer veldig negativt, og blir ganske hatske og paranoide. Jeg så dette svært godt når bitene falt på plass. 0 Siter
brilleslangen Skrevet 16. juli 2012 Skrevet 16. juli 2012 Enig med deg! Når det eskalerer og blir knipsing på fingrene fordi hun ikke sitter pent ved bordet og klyping og hives inn på rommet hylskrikende, så med det gjøres noe. I tillegg våkner hun om natten panisk og illskrikende av redsel. Det er hjerteskjærende å høre på. Morgen sier bare hysj i fullt sinne. Nei, jeg må stole på at jeg har gjort det rette! :-) Du kan jo, hvis ikke moras sinne tar fullstendig av, råde ho til å være samarbeidsvillig og ta i mot den hjelpen ho blir tilbydt. Barnevernet er der jo først og fremst for å hjelpe, og hvis de tar tak i saken og tilbyr ho hjelp så bør ho ta imot hjelpen. Kanskje trenger ho litt avlastning fordi ho er dønn sliten, kanskje er ho deprimert og må ta tak i den problematikken. Jeg vil råde deg til å fokusere på at du faktisk ønsker å hjelpe dem som familie. At du er åpen og forteller ho det selv er viktig, for ellers vil ho føle seg forrådt. Tillitsbrudd. Nå som du er ærlig kommer du til å møte tildels kraftige reaksjoner, men når stormen har lagt seg og familien er kommet seg gjennom den verste krisen kan det også tenkes at ho greier å forstå at du faktisk gjorde det fordi du bryr deg om dem. Og det kan faktisk føre til at ho får større tiltro til deg. Men for all del. Ikke fortell mora at t reåringen bad deg om hjelp.. Forklar det heller med andre ting du har sett og hørt, slik at det ikke ytterligere går utover treåringen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.