Er jeg egoistisk?

[Charlize]

Har slitt psykisk mange år.. Føler nå at jeg fungerer fint på medisner ( bipolar).

Jeg har ikke så veldig mange venninner men noen meget gode. Nå er det slik at jeg har ei venninne som også sliter psykisk.. Hun er alenemor og "alt" dreier jeg stortsett om barnet. Jeg får bl.a meldinger hva barnet ( 9 år) har spist til middag til når barnet dusjer.. Barnet er "sjefen" i huset og bestemmer ofte både middag og hva de skal gjøre den dagen..

Denne venninna mi har mange "rare" tanker og sitter ofte å legger dem ut for meg.. Det meste blir veldig negativt og enssporet. Føler jeg prøver å snakke om mer hverdagslige ting men alt dreier seg fort til noe negativt igjen..

Jeg har andre venninner som er friske som jeg føler at jeg får mye igjen for å være sammen med.. Blir selv bedre av å være sammen med dem.

Er jeg egoistisk om jeg lar forholdet til den venninne mi som sliter psykisk " dø hen"..? Det er ikke aktuelt at jeg prøver igjen å si i fra hvordan jeg opplever forholdet.. Det har jeg prøvd på tidligere og da ble hun bare sint, fornærmet og sur. Særlig har jeg prøvd å si noe om hva jeg synes om at hun totalt overbeskytter barnet sitt. ( Barnet får bl.a ikke gå noen steder uten at hun føler han/henne..)

Jeg har alltid kjent på sterk samvittighet overfor andre og at jeg bør og må stille opp.. Så dette er litt vanskelig...

[Lillemus]

Sender hun deg melding om hva barnet har spist til middag!? Jøsses...

Jeg hadde med god samvittighet latt forholdet bare dø hen tror jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er ikke egoistisk.

Det er et nødvendig og fornuftig valg.

[Gjest poncho]

Negative venner blir man fort lei av. Det er rart at de ikke skjønner dette selv igrunn. Personlig skygger jeg slike mennesker så godt som mulig. Noen ganger må man bare skjerme seg.