Ang, barnevernet, har ringt.

[DoleMari]

Jeg ringte min venninne og jeg sa rett ut hva jeg hadde gjort fordi jeg var bekymra for hennes datter og henne, og at jeg er glad i dem. Hun reagerte selvfølgelig med at jeg har ødelagt livet hennes og og la på. Hun ringte meg opp og ba om navn på saksbehandler, og da ble jeg egntlig glad. For da kan de snakke sammen.

Men, jeg fikk litt sjokk når jeg ser at moren hennes ( som bor langt unna og jeg ikke kjenner så godt) har lagt ut "sensitive" opplysninger om mine problemer som jeg har hatt tidligere. Jeg har hatt problem med økonomien osv . Og venninnen min har hjulpet meg der og vært grei. Men det gjorde litt vondt å lese hvor slem osv jeg var ( skjønte det var hintet til meg). Jeg har valgt å slette henne fra vennene mine. Orker ikke lese det.

Huff, må være sterk nå.

[frosken]

Bare hold fast ved at du har gjort noe som var viktig at noen gjorde. Forsøk å skjerme deg selv fra henne og familien hennes inntil videre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Meget bra jobbet :-)

[DoleMari]

Bare hold fast ved at du har gjort noe som var viktig at noen gjorde. Forsøk å skjerme deg selv fra henne og familien hennes inntil videre.

Tusen hjertelig takk for støtte!

Trengte bare litt nå :-) Min venninne har vært snill mot meg mange ganger, det er ikke det. Og det har hun lov til å være sint for. Jeg skjønner det. For hun har hjulpet meg når jeg har "surret" med penger før. Jeg er klar over det og får hjelp.

Men dette er noe annet. Jeg velger å ikke ta kontakt. Og jeg vil heller ikke si noe til en felles venninne av oss. Jeg holder meg til andre. Høres det lurt ut?

[Gjest poncho]

Tusen hjertelig takk for støtte!

Trengte bare litt nå :-) Min venninne har vært snill mot meg mange ganger, det er ikke det. Og det har hun lov til å være sint for. Jeg skjønner det. For hun har hjulpet meg når jeg har "surret" med penger før. Jeg er klar over det og får hjelp.

Men dette er noe annet. Jeg velger å ikke ta kontakt. Og jeg vil heller ikke si noe til en felles venninne av oss. Jeg holder meg til andre. Høres det lurt ut?

''Og jeg vil heller ikke si noe til en felles venninne av oss. Jeg holder meg til andre. Høres det lurt ut?''

Hei! Jeg synes det er veldig bra at du sier ifra sånn som du har gjort. Det skulle ha vært flere som deg. Jeg synes også du skal være veldig forsiktig med å prate om denne saken til andre. Personlig hadde jeg ville holdt det helt for meg selv. Dol er jo okey, her er du jo anonym.

[Angustia]

Først og fremst vil jeg minne deg på at du har vært sterk og satt egne behov til side for noen som er forsvarløse og trenger støtte meir enn deg. Barnevernet har ikke som formål å fjerne barn fra hjemmet, første prioritet er å hjelpe foreldre og barn til å fungere bedre _sammen_ i sitt eget hjem.

Facebook-problematikk (?) bør du heve deg over; det er antakelig irrelevant og en form for hersketeknikk.

Prøv å legge skyldfølelsen vekk, du har tatt et godt initiativ til beste for alle parter, ikke minst barna det gjelder.

Voksne med ansvar for barn bør man forvente at tar anvsvar og samarbeider med hjelpeinstanser.

[frosken]

Tusen hjertelig takk for støtte!

Trengte bare litt nå :-) Min venninne har vært snill mot meg mange ganger, det er ikke det. Og det har hun lov til å være sint for. Jeg skjønner det. For hun har hjulpet meg når jeg har "surret" med penger før. Jeg er klar over det og får hjelp.

Men dette er noe annet. Jeg velger å ikke ta kontakt. Og jeg vil heller ikke si noe til en felles venninne av oss. Jeg holder meg til andre. Høres det lurt ut?

Hvis du klarer å la være å snakke om dette til felles venner, så tror jeg det er kjempelurt!

Hvis noen konfronterer deg med at du har gjort mindre lure ting i fortiden, så kan du egentlig bare svare at det ikke er en forutsetning å være feilfri selv for å gi beskjed til barnevernet om bekymring for barn.

Som du selv sier, så er det ikke noe rart om din venninne er sint nå - de færreste av oss blir så begeistret over å få påpekt våre feil;-) Forhåpentligvis vil hun etterhvert forstå hvorfor du sa fra, og hvis hun tenker seg godt om, så bør hun forstå hvor skvær du er som faktisk ringte henne og sa fra at du hadde varslet bv, slik at hun slipper å bli "paranoid" i forhold til alle rundt seg.

[Gjest Dette mener jeg..]

For meg hadde det vært siste utvei å melde en venninne til barnevernet...er du en ekte venninne gjør du ikke sånt. Din venninne er i en sårbar og vanskelig situasjon. Hun trenger hjelp og støtte til å takle hverdagen med barna sine. Barnevernet kan nok hjelpe, men erstatter ikke hjelp og støtte fra ekte venner.

[Gjest Ikke enig]

For meg hadde det vært siste utvei å melde en venninne til barnevernet...er du en ekte venninne gjør du ikke sånt. Din venninne er i en sårbar og vanskelig situasjon. Hun trenger hjelp og støtte til å takle hverdagen med barna sine. Barnevernet kan nok hjelpe, men erstatter ikke hjelp og støtte fra ekte venner.

Ekte venninner bryr seg om barna til venninnene også. Ekte venninner bryr seg.

[Angustia]

For meg hadde det vært siste utvei å melde en venninne til barnevernet...er du en ekte venninne gjør du ikke sånt. Din venninne er i en sårbar og vanskelig situasjon. Hun trenger hjelp og støtte til å takle hverdagen med barna sine. Barnevernet kan nok hjelpe, men erstatter ikke hjelp og støtte fra ekte venner.

''For meg hadde det vært siste utvei å melde en venninne til barnevernet...er du en ekte venninne gjør du ikke sånt. Din venninne er i en sårbar og vanskelig situasjon. Hun trenger hjelp og støtte til å takle hverdagen med barna sine.''

Det er forskjell på foreldrevern og barnevern. Det er en myte at barnevernet er ute etter "å ta barna" fra foreldrene, sistnevnte er en nødløsning i aller siste instans.

''Barnevernet kan nok hjelpe, men erstatter ikke hjelp og støtte fra ekte venner.''

Hvem sier at det ene utelukker det andre?

[Gjest Dette mener jeg..]

Ekte venninner bryr seg om barna til venninnene også. Ekte venninner bryr seg.

''Ekte venninner bryr seg om barna til venninnene også. Ekte venninner bryr seg.''

Ja, men slik jeg ser det hadde jeg gjort mye annet FØR jeg hadde kontaktet barnevernet.

[Madelenemie]

Hei!

Takk

På vegne av alle barn som burde ha det bedre:)

Jeg har selv gjort det du gjorde mot en venninnes venn, "min venn", det som skjedde i ettertid var at barnas situasjon ble bedret. men barnevernet sa at det var jeg som hadde meldt slik at jeg/vi levde noen år med en spenning da mannen hennes skulle banke opp meg. Da han er voldelig følte jeg en viss uro, men det skjedde aldri noe.

I midlertid hater hun meg, noe jeg forstår, men dette var en prinsippsak og noe jeg måtte gjøre da barna led. Dessverre er barnevernet ute av bildet i dag, barna er "skadet" dvs de er undertryket og virker engstelige, men det er en stund siden jeg hørte dette nå. det er veldig trist, tiltakene barnevernet satte inn ble avsluttet for raskt.

Men du har gjort det riktige, det skal du ikke tvile på.

Tusen takk til deg fra meg

[Madelenemie]

''For meg hadde det vært siste utvei å melde en venninne til barnevernet...er du en ekte venninne gjør du ikke sånt. Din venninne er i en sårbar og vanskelig situasjon. Hun trenger hjelp og støtte til å takle hverdagen med barna sine.''

Det er forskjell på foreldrevern og barnevern. Det er en myte at barnevernet er ute etter "å ta barna" fra foreldrene, sistnevnte er en nødløsning i aller siste instans.

''Barnevernet kan nok hjelpe, men erstatter ikke hjelp og støtte fra ekte venner.''

Hvem sier at det ene utelukker det andre?

Hei!

ja etter min mening skal det til tider for mye til før man ser barnas behov og gir dem nye tryggere rammer.

Av og til og av ulike grunner klarer ikke forldre gi omsorg, da må noen gripe inn.

Man har for lenge hatt foreldrevern og ikke barnevern, men menneskers holdninger og manglende mot til å si i fra er jo et hinder på veien.

[Madelenemie]

Ekte venninner bryr seg om barna til venninnene også. Ekte venninner bryr seg.

Hei!

Kvinne jeg meldte en gang, brydde seg ikke om noen råd fra noen.

Hun brydde seg kun om seg selv og evnet ikke se omsorgssvikten hun selv påførte sine barn, jeg tror hun er alvorlig psykisk syk, og i slike tilfeller må man melde i fra til barnevernet.

[Angustia]

Hei!

ja etter min mening skal det til tider for mye til før man ser barnas behov og gir dem nye tryggere rammer.

Av og til og av ulike grunner klarer ikke forldre gi omsorg, da må noen gripe inn.

Man har for lenge hatt foreldrevern og ikke barnevern, men menneskers holdninger og manglende mot til å si i fra er jo et hinder på veien.

Jeg er så enig med deg i denne tråden!

Og for å gjenta meg sjøl: Barnevernet jobber ikke for å omplassere barn, alle andre muligheter skal være forsøkt først. De har mange virkemidler, og både foreldre og barn blir vurdert og ivaretatt i prosessen.

[frosken]

For meg hadde det vært siste utvei å melde en venninne til barnevernet...er du en ekte venninne gjør du ikke sånt. Din venninne er i en sårbar og vanskelig situasjon. Hun trenger hjelp og støtte til å takle hverdagen med barna sine. Barnevernet kan nok hjelpe, men erstatter ikke hjelp og støtte fra ekte venner.

''...er du en ekte venninne gjør du ikke sånt.''

Få ting opprører meg mer enn voksne som mener at voksnes behov skal gå foran barns. Mener man at barn er utsatt for utilstrekkelig omsorg, så plikter man etter min oppfatning å varsle om dette. En treåring kan ikke selv ivareta sine behov og er helt avhengig av voksne som tar ansvar.

[DoleMari]

Hei!

Takk

På vegne av alle barn som burde ha det bedre:)

Jeg har selv gjort det du gjorde mot en venninnes venn, "min venn", det som skjedde i ettertid var at barnas situasjon ble bedret. men barnevernet sa at det var jeg som hadde meldt slik at jeg/vi levde noen år med en spenning da mannen hennes skulle banke opp meg. Da han er voldelig følte jeg en viss uro, men det skjedde aldri noe.

I midlertid hater hun meg, noe jeg forstår, men dette var en prinsippsak og noe jeg måtte gjøre da barna led. Dessverre er barnevernet ute av bildet i dag, barna er "skadet" dvs de er undertryket og virker engstelige, men det er en stund siden jeg hørte dette nå. det er veldig trist, tiltakene barnevernet satte inn ble avsluttet for raskt.

Men du har gjort det riktige, det skal du ikke tvile på.

Tusen takk til deg fra meg

Tusen takk Madelenemie!

Og flott gjort av deg også!

[DoleMari]

Hei!

Kvinne jeg meldte en gang, brydde seg ikke om noen råd fra noen.

Hun brydde seg kun om seg selv og evnet ikke se omsorgssvikten hun selv påførte sine barn, jeg tror hun er alvorlig psykisk syk, og i slike tilfeller må man melde i fra til barnevernet.

Det er deg samme i denne situasjonen. Jeg har prøvd flere ganger å få til en samtale med henne, men nyttesløst. Hun degraderermeg, og sier: "du har nå så mye rare meninger om alt"... og stopper meg. Ferdig. punktum. Mannen hennes har gitt opp også. Han har kommet til meg og fortalt at han orker ikke gå i diskuasjon. Det blir bare verre. Og når ikke han engang tar ansvar for barna, men bare stikker av, så må noe gjøres! Jeg er også fadder til dette barnet.

Når barnet ber meg om å be moren slutte å klype det og jeg har snakket med moren om det, og vet at det kommer til å skje igjen.. nei da føler jeg at jeg ikke har holdt løftet mitt for denne lille jenta som jeg er så glad i

[DoleMari]

''Og jeg vil heller ikke si noe til en felles venninne av oss. Jeg holder meg til andre. Høres det lurt ut?''

Hei! Jeg synes det er veldig bra at du sier ifra sånn som du har gjort. Det skulle ha vært flere som deg. Jeg synes også du skal være veldig forsiktig med å prate om denne saken til andre. Personlig hadde jeg ville holdt det helt for meg selv. Dol er jo okey, her er du jo anonym.

Takk til alle sammen for støtte!

Det er vondt og vanskelig også. Det er en god venninne som jeg kanskje kommer til å miste. Men håpet er at de skal få hjelp og at alle skal få det bedre. Jeg håper på det!

Jeg tror jeg har gjort det rette.

[rose23]

Vil ikke gratulere deg. Er du først i barnevernets fokus, er helvete løs. Ta en titt på denne siden feks. www.knut.com

Tviler sterkt på at dette ender opp som noen solskinnshistorie desverre.