Ang, barnevernet, har ringt.

[Gjest poncho]

Hva om barnevernet da var i stand til å kommunisere med dine foreldre? Hjelpe din mor til å forstå hva du trengte og ikke trengte? Hva om de hjalp din mor til å komme seg ut av depresjonen?

Dette ble nok forsøkt, både fra den ene og den andre. Mor ville aldri innse at hun slet psykisk, det gjør hun heller ikke idag. Min mor ble fysisk syk for et par år siden og ingen fant henne i journalen, verken hos legen eller på sykehuset. Jeg har alltid følt at jeg har vært mor til min egen mor. Det er jeg også fortsatt idag. Hun har ikke slått meg, men den vranglæren som jeg har fått inn via morsmelken har vært, og er, hard å komme seg ut av.

[rose23]

''He he. Første bud for å få til nyttig veiledning er å møte foreldrene med ydmykhet, positiv støtte og empati. Som regel strander saken allerede her i en krig....''

Jeg har sett barnevernssaker på nært hold hvor man har fått etablert et konstruktivt samarbeid. Jeg har også sett at barnevernets inngripen har medført at barn har fått både bedre skoletilbud, barnehagetilbud, fritidstilbud mm - uten at foreldrene har mistet omsorgen for barna.

Jeg har også sett tilfeller hvor det har låst seg mellom foreldrene og barnevernets ansatte, noen ganger hovedsakelig pga barnevernet og andre ganger hovedsakelig pga foreldrenes innstilling.

Jeg mener du er uhyre ensidig i din argumentasjon.

Ja, jeg mener barnevernet er Norges mørkeste kapittel i velferdshistorien ut i fra utalllige saker jeg har vært innvolvert eller kjent med. Kjenner til en solskinnshistorie...

[DoleMari]

Dette kommer du til å greie å stå i - det er jeg helt sikker på. Det er en modig og voksen avgjørelse å ta den telefonen - både til barnevernet og til din venninne. Dette mener jeg å kunne si etter å ha trålet meg gjennom hele denne tråden her - du opptrer også her modent og ryddig. Gir respons, men går ikke inn i ufruktbare diskusjoner. Du står han av som de sier der nord

Jeg føyer meg inn i rekken blant dem som mener at barnevernet står sterkere enn foreldrevernet.

Jeg er selv blitt rapportert inn til bv i forbindelse med en akuttinnleggelse for noen år siden. Det var rutine fra sykehuset sin side, og spesielt behagelig var det jo ikke. Men samtidig er jeg veldig for at det heller er en bekymringsmelding for mye enn en for lite. For min del, fikk det ikke noe etterspill annet enn rutinene til bv som innebar noen få møter, men jeg stusset litt på at de ikke snakket med ungene i det hele tatt.

Enda noen år tidligere tok jeg selv kontakt med bv for å få hjelp i en vanskelig situasjon, og noen år var det en avlastningsfamilie der for oss, noe som gagnet både barna og meg.

Jeg har hele veien vært i god dialog med bv de gangene det har vært aktuelt. Noen her etterlyser empati og mindre nedlatenhet, og det er klart at kommunikasjon på det planet ikke er særlig fruktbart. Men det er jo også en kjent sak at mange (de fleste?) foreldre kommer på defensiven i en slik situasjon, og da er det heller ikke et godt utgangspunkt for dialogen. God kommunikasjon skal gå begge veier, og hvis vi foreldre ikke evner å se vår egen rolle, er det ikke rart om det kræsjer. En av grunnene til at bekymringsmeldinger rulle inn, bunner jo ofte i at foreldrene har issues som gjør at de nettopp ikke ser så mye mer ut over seg selv.

Det er ingen menneskerett å oppdra barn, men det er en menneskerett å få hjelp og støtte til å leve opp blant dem man er glad i uten for store skader.

Hold fram som du stevner. Ha med deg plata med hakk som NHD har anbefalt deg, og lykke til.

Veldig bra innlegg. Jeg synes du viser det samme, modenhet, ved det du skriver med at du tok imot hjelp. Jeg tror også at det er de som ikke ser seg selv i det hele tatt ( eller kun ser seg selv og ikke andre?) som det er vanskeligst å samarbeide med. Da gjør det det ekstra vanskelig, fordi jeg har følt meg slem som gjorde det ovenfor min venninne som egentlig har gjort mye bra for meg også. Jeg har mest lyst å skrive en lang mail til henne om at dette er tøft for meg også og hvor glad jeg er i dem osv osv.... men jeg bør vel holde meg unna og la henne kontakt når/hvis hun føler for det. Jeg må la følelsene mine ligge og prøve å ikke tenke på dette hele tiden... heller tenke på at jeg har gjort det jeg kan for to små barn!

[rose23]

''Barnevernsbarn er overrepresentert når det gjelder rusmisbruk, kriminalitet, etterlysninger i politiet og i norske fengsler.... Er dette solskinns-statistikk?''

Ja, og hovedgrunnen til dette er i de fleste tilfeller manglende omsorg fra barnas biologiske foreldre gjennom flere år. I de fleste tilfeller venter barnevernet for lenge - og ikke for kort - med å frata uegnede foreldre omsorgen for sine barn.

Ha ha ha. Ja, dette er den vanlige myten. Det er foreldrene sine feil at det går ti ganger verre med barna når barnevernet tar over. Hva gjør det med en 14 år gammel jente som trenger betingelsesløs kjærlighet, grenser, omsorg og forståelse, når hun havnet på en ungdomsinstitusjon der det første som skjer er at bagasjen deres blir ransaket?

[Sjalala]

Så da er det bedre å hente barna og plassere dem i et hus der fosterforeldrene har høye stillinger, boblebad og tar betaling for å ta seg av de stakkars barna?

''Så da er det bedre å hente barna og plassere dem i et hus der fosterforeldrene har høye stillinger, boblebad og tar betaling for å ta seg av de stakkars barna?''

Ja,

[Sør]

Ha ha ha. Ja, dette er den vanlige myten. Det er foreldrene sine feil at det går ti ganger verre med barna når barnevernet tar over. Hva gjør det med en 14 år gammel jente som trenger betingelsesløs kjærlighet, grenser, omsorg og forståelse, når hun havnet på en ungdomsinstitusjon der det første som skjer er at bagasjen deres blir ransaket?

Og hvorfor havnet hun der?

Fordi alternativet (hjemme hos foreldrene) var ENDA VERRE!

[Gjest germinate]

Veldig bra innlegg. Jeg synes du viser det samme, modenhet, ved det du skriver med at du tok imot hjelp. Jeg tror også at det er de som ikke ser seg selv i det hele tatt ( eller kun ser seg selv og ikke andre?) som det er vanskeligst å samarbeide med. Da gjør det det ekstra vanskelig, fordi jeg har følt meg slem som gjorde det ovenfor min venninne som egentlig har gjort mye bra for meg også. Jeg har mest lyst å skrive en lang mail til henne om at dette er tøft for meg også og hvor glad jeg er i dem osv osv.... men jeg bør vel holde meg unna og la henne kontakt når/hvis hun føler for det. Jeg må la følelsene mine ligge og prøve å ikke tenke på dette hele tiden... heller tenke på at jeg har gjort det jeg kan for to små barn!

La henne få litt tid på seg til å svelge det, så kan det være hun kommer på bedre tanker. Jeg vet, av erfaring med gruppeterapi, at noen reagerer med sinne når de blir redd...

Uansett viser du at du bryr deg om både barna og henne. Jeg håper at hun en dag ser det selv. I mellomtiden må du aldri noen sinne tvile på at du har gjort det eneste riktige.

Masse lykke til videre - tøff er du! Skriv gjerne og fortell oss hvordan det går om du vil.

[lealaus]

Veldig bra innlegg. Jeg synes du viser det samme, modenhet, ved det du skriver med at du tok imot hjelp. Jeg tror også at det er de som ikke ser seg selv i det hele tatt ( eller kun ser seg selv og ikke andre?) som det er vanskeligst å samarbeide med. Da gjør det det ekstra vanskelig, fordi jeg har følt meg slem som gjorde det ovenfor min venninne som egentlig har gjort mye bra for meg også. Jeg har mest lyst å skrive en lang mail til henne om at dette er tøft for meg også og hvor glad jeg er i dem osv osv.... men jeg bør vel holde meg unna og la henne kontakt når/hvis hun føler for det. Jeg må la følelsene mine ligge og prøve å ikke tenke på dette hele tiden... heller tenke på at jeg har gjort det jeg kan for to små barn!

Takk

Jeg synes det høres lurt ut at du lar være å sende den mailen til henne - mest sannsynlig vil hun kunne finne noen ord og brokker av setninger hun kan bruke mot deg hvis hun ikke greier å tre et skritt tilbake og se situasjonen. Hold deg til plata med hakk, du - det hadde jo vært å håpe at dere kan snakke gjennom tingene om en stund (kort eller lang).

Hvis du kjenner det ligger deg tungt for brystet, kunne du kanskje skrive et brev til barna som du kan ha liggende i tilfelle de om noen år plutselig skulle stå på døra og kreve en forklaring eller for den del uttrykke behoov for å forstå? (Ikke at sannsynligheten for dette er enormt stor)

Av og til hjelper det å skrive ting av seg. Selv har jeg mange brev liggende som aldri er sendt, men som likevel har hatt en viktig sorteringsfunksjon.

Lykke til igjen!

[rose23]

''Hvordan skal en da hjelpe barn, uten å hjelpe foreldrene?????''

Barnevernet i Norge i dag hjelper barn via foreldrene. Om ikke foreldrene kan hjelpes på noen som helst måte, flyttes barna midlertidig eller permanent. Forut for dette er "hver stein snudd". Til barnas eller foreldrenes beste; det er åpent for tolkning.

Oh my god hvor naiv det går ann å bli. Jeg skal i neste måned hjelpe et journalistlag med informasjon om barnevernet blant annet gjennom et tjuetalls historier, vitner, skjulte og åpne videoopptak, og utlevering av dokumenter. De har selv en utfordring da barn skal beskyttes også i media. Men jeg skal si fra når dokumentaren eventuellt kommer.

[Angustia]

Ha ha ha. Ja, dette er den vanlige myten. Det er foreldrene sine feil at det går ti ganger verre med barna når barnevernet tar over. Hva gjør det med en 14 år gammel jente som trenger betingelsesløs kjærlighet, grenser, omsorg og forståelse, når hun havnet på en ungdomsinstitusjon der det første som skjer er at bagasjen deres blir ransaket?

''Hva gjør det med en 14 år gammel jente som trenger betingelsesløs kjærlighet, grenser, omsorg og forståelse, når hun havnet på en ungdomsinstitusjon der det første som skjer er at bagasjen deres blir ransaket?''

Da har det gått for langt. Tenåringer er vanskeligere å omplassere, uansett boblebad eller stresskofferter.

Det sagt, skulle jeg ønske det ikke var slik!

[rose23]

''Så da er det bedre å hente barna og plassere dem i et hus der fosterforeldrene har høye stillinger, boblebad og tar betaling for å ta seg av de stakkars barna?''

Ja,

Hva om fosterfaren da utsetter jenta for seksuelle overgrep når "mor" har lagt seg? Når datterenfår en måned husarest fordi hun glemte å reie opp sengen sin? Når hun blir truet med juling?

[Sør]

Hva om fosterfaren da utsetter jenta for seksuelle overgrep når "mor" har lagt seg? Når datterenfår en måned husarest fordi hun glemte å reie opp sengen sin? Når hun blir truet med juling?

''Hva om fosterfaren da utsetter jenta for seksuelle overgrep når "mor" har lagt seg? Når datterenfår en måned husarest fordi hun glemte å reie opp sengen sin? Når hun blir truet med juling? – rose23''

Og hva når foreldrene hennes gjør det, og det er årsaken til at hun blir bragt i sikkerhet?

[Angustia]

Oh my god hvor naiv det går ann å bli. Jeg skal i neste måned hjelpe et journalistlag med informasjon om barnevernet blant annet gjennom et tjuetalls historier, vitner, skjulte og åpne videoopptak, og utlevering av dokumenter. De har selv en utfordring da barn skal beskyttes også i media. Men jeg skal si fra når dokumentaren eventuellt kommer.

''Men jeg skal si fra når dokumentaren eventuellt kommer.''

Det håper jeg du gjør, jeg er oppriktig interessert.

Virkelig :-) Disse er hjertebarna mine.

[Angustia]

''Hva om fosterfaren da utsetter jenta for seksuelle overgrep når "mor" har lagt seg? Når datterenfår en måned husarest fordi hun glemte å reie opp sengen sin? Når hun blir truet med juling? – rose23''

Og hva når foreldrene hennes gjør det, og det er årsaken til at hun blir bragt i sikkerhet?

''Og hva når foreldrene hennes gjør det, og det er årsaken til at hun blir bragt i sikkerhet?''

Godt poeng, men det er et dobbelt / trippelt svik når dette ikke skjer fra egne foreldre eller andre nære omsorgspersoner.

[DoleMari]

La henne få litt tid på seg til å svelge det, så kan det være hun kommer på bedre tanker. Jeg vet, av erfaring med gruppeterapi, at noen reagerer med sinne når de blir redd...

Uansett viser du at du bryr deg om både barna og henne. Jeg håper at hun en dag ser det selv. I mellomtiden må du aldri noen sinne tvile på at du har gjort det eneste riktige.

Masse lykke til videre - tøff er du! Skriv gjerne og fortell oss hvordan det går om du vil.

Det skal jeg gjøre. Det er veldig godt for meg å få denne støtten også! Håper det kommer noe godt ut av dette på sikt ja :-)

[tonie]

Litt for lite info til at jeg gidder å være med og ta bølgen, men de sier jo at det er bedre med en telefon for mye enn en for lite. Jeg håper du gjorde det rette her.

[frosken]

Oh my god hvor naiv det går ann å bli. Jeg skal i neste måned hjelpe et journalistlag med informasjon om barnevernet blant annet gjennom et tjuetalls historier, vitner, skjulte og åpne videoopptak, og utlevering av dokumenter. De har selv en utfordring da barn skal beskyttes også i media. Men jeg skal si fra når dokumentaren eventuellt kommer.

Jeg synes problemet med din argumentasjon er at du nærmest utelukker at barnevernet kan gjøre en god jobb og hjelpe barn til å få bedre liv. Ut i fra hvor tragiske historiene til de som blir fratatt omsorgen for sine barn ofte er, så vil det ikke være vanskelig å finne frem til historier hvor resultatet ikke har vært spesielt vellykket. Men det er også lett å finne frem til tilfeller hvor barnevernet har forårsaket mye positivt for barn og deres familier. Og det virker som om du nærmest vil benekte at enkelte voksne ikke er i stand til å tilby adelvat omsorg for sine barn? Hva er ditt forslag til løsning for barna som utsettes for grove overgrep og omsorgssvikt i sine hjem?

[Lillemus]

Ja, det er jeg ikke i tvil om. Men å "gripe inn", hva betyr det?

For manges del betyr nok "å gripe inn" at barnet plasseres i fosterhjem for kortere eller lengre tid, evt. permanent. Det er nå engang sånn at ikke alle egner seg som foreldre og det skal ikke gå ut over barna.

Noen ganger trenger de voksne kanskje bare litt avlastning i form av helgehjem 1-2 ganger i mnd, evt. fosterhjem for en periode, andre ganger er ikke de voksne i stand til å ta seg av sine egne barn og må gi dem fra seg.

[Lillemus]

Hva om fosterfaren da utsetter jenta for seksuelle overgrep når "mor" har lagt seg? Når datterenfår en måned husarest fordi hun glemte å reie opp sengen sin? Når hun blir truet med juling?

''Hva om fosterfaren da utsetter jenta for seksuelle overgrep når "mor" har lagt seg? Når datterenfår en måned husarest fordi hun glemte å reie opp sengen sin? Når hun blir truet med juling?''

Hva når de ansatte på en psykiatrisk institusjon vet at ungjenta som må hjem på perm i helgene blir voldtatt av far!? Ja, jeg vet at dette har forekommet.

[rose23]

For manges del betyr nok "å gripe inn" at barnet plasseres i fosterhjem for kortere eller lengre tid, evt. permanent. Det er nå engang sånn at ikke alle egner seg som foreldre og det skal ikke gå ut over barna.

Noen ganger trenger de voksne kanskje bare litt avlastning i form av helgehjem 1-2 ganger i mnd, evt. fosterhjem for en periode, andre ganger er ikke de voksne i stand til å ta seg av sine egne barn og må gi dem fra seg.

Ja, det er jeg helt enig i. Men som regel blir det ikke for en liten periodenår barnevernet tar over. Foreldrene må gå gjennom rettssak etter rettssak og det er det ikke så mange som har krefter til, da det er en enorm påkjenning.