Ang, barnevernet, har ringt.

[Madelenemie]

Hadde du vært alene med dine barn Madeleneime, hadde du glatt kunne blitt fratatt omsorgen for dine barn med den begrunnelsen at du har asbergers.

Hei!

Nei jeg tror ikke det.

Jeg ville ønsket en viss hjelp da jeg er veldig klar over mine styrker og svakheter, jeg har dessuten min psykiater som hjelper meg mye med råd, informasjon, samt at in psykiater har sagt jeg aldri ville mistet barna pga av diagnosen.

Det går på evne til omsorg, og hvor vidt barna er trygge og har det bra eks vokser opp med ansvarlige foreldre som ikke drikker seg beruset eller finner på andre umodne ting.

Jeg tror du skjønner resten.

Jeg har det travelt på ferie

[songbirdy]

Takk til alle sammen for støtte!

Det er vondt og vanskelig også. Det er en god venninne som jeg kanskje kommer til å miste. Men håpet er at de skal få hjelp og at alle skal få det bedre. Jeg håper på det!

Jeg tror jeg har gjort det rette.

Hei.

Jeg tror ikke din venninne noen gang kommer til å akseptere at du har "tystet" til barnevernet. Ut fra det lille du forteller om henne, får jeg det inntrykk at hun selv vet best om det meste, og kan bære nag i lang(?) tid. Jeg tror du må forberede deg på at du kanskje har mistet venninnen din, og dermed også kontakten med barna.

For henne vil dette oppleves som et utilgivelig SVIK, samme hvor riktig det var av deg å melde fra. Når hennes mor i tillegg legger ut sensitive ting om deg for å sverte deg ovenfor andre, så sier det jo alt om modenhetsnivået, dette er nok noe som "ligger i familien". Kanskje er din venninne selv oppdratt på samme måten som hun gjør mot barna sine?

Barn/oppdragelse er utrolig sensitivt, og man skal vokte sine ord meget nøye før man sier noe som kan oppfattes som kritisk. Selv er jeg pedagog, og jobber med dette daglig. Jeg gir råd og tilbakemeldinger hver dag. Men i privatlivet veier jeg mine ord på gullvekt, for mine venner og slektninger er "på vakt" ovenfor meg. De tror jeg har et kritisk øye på dem som oppdragere eller hvordan deres barns utvikling er... Jeg ser jo mye jeg ville "tatt tak i" - men tenker at det får andre som jobber med dette barnet ta tak i (skole, barnehage). Det er jo bare bagateller uansett (smokk, sutring etc).

Når det gjelder ting som hører under barnevernet, har jeg også ringt dem om råd, men ikke anmeldt foreløpig. Nå er jeg mindre redd for det enn før, men terskelen er høy.

Det regner jeg med at den er hos deg også. Siden du har prøvd å si fra på mange måter, så må man jo henvende seg et annet sted. Jeg syns du gjorde riktig.

Men poenget mitt er at du nok ikke kan regne med at hun vil tilgi deg, og at ting vil bli som før. Hun vil nok sky deg som pesten og gjerne slenge dritt i lang tid - med mindre det går opp et sterkt lys for henne. Noe jeg dessverre tviler på.

Hev hodet, og tenk at nå får de hjelp og det er noen andres ansvar å hjelpe. Ikke bruk resten av din tid på å ha dårlig samvittighet og vondt i magen pga dette. Du gjorde riktig.