hvordan akseptere ikke å ha kontroll?

[Gjest germinate]

''Jo jeg vil få mer energi når jeg ikke tenker så mye, óg den energien kan jeg bruke på jobb. Jeg vil altså vinne på det. Økonomiske bekymringer slipper vi også å ha mer da, óg det også vil gi energi.

Livskvaliteten blir bedre! – germinate''

Det du skriver, germinate, virker ikke akkurat veldig realistisk...

Det virker mer som om "wishful thinking", spesielt det med at du blir bedre av å jobbe mer, når du i utgangspunktet hadde problemer med arbeidsmengden du allerede hadde.

Det virker som om du stikker hodet i sanden, germinate, og tror at du kan fortrenge problemene med å jobbe mer. Det virker usannsynlig.

Med vennlig hilsen

Det er mulig du har rett..

[Sør]

Det er mulig du har rett..

Er du ikke enig i at det er mer fornuftig å prøve seg på å mestre den jobb-brøken du har nå?

Og bruke resten av tiden på å gjøre det du trenger for å bli bedre (gå til leger, psyk, hvile, trene, osv osv osv)

Når du har mestret denne jobb-brøken i f. eks. ett år, uten problemer, lange sykemeldinger, osv., så kan du vurdere å øke 10%.

Det er langt bedre å mestre f. eks. 70% mesteparten av tiden, enn å jobbe 100%, og kun klare det 50% av tiden.

Med vennlig hilsen

[Gjest Ble nysgjerrig]

Jeg gjorde som du sa. Det hjalp litt.. En stund..

Så kom jeg hjem og det startet opp igjen.

Jeg kan ikke ha fri, det er min erfaring. Nå vurderer jeg på alvor å søke større stilling så slipper jeg å ha det sånn. Da slipper jeg å tenke.

Hva mener du med å ikke ha kontroll?

Ønsker deg ellers en fin dag.

[XbellaX]

Jeg har skrevet ferdig søknaden. Jeg leverer den idag.

Dette synes jeg er tullete av deg. Med tanke på hva du har skrevet tidligere synes jeg igjen du bør revurdere ordbruken din relativt sterkt fordi du bruker ofte svært fargede ord og vendinger om din tilstand. I april var du i tvil om du klarte nåværende stillingsprosent, samme måned var du helt knekt og kjørt pga den konferansen du skulle på og opplevde du fikk for mye ansvar. I mai husker jeg du skrev du sov 16 timer og aldri følte deg uthvilt, du skrev du hadde sterke smerter i kroppen føler ikke du klarer følge med og du lurer på om veggen er nær. For 14 dager siden tar du igjen opp dette med konferanse og opplever det som vanskelig å forholde deg til avtaler om dette frem i tid fordi du er så mye sliten. Og svaret på dine problemer er å øke stillingsprosenten? Ok, men da gjør du det.

Du må gjerne søke mer jobb men da får du også ta et s t o r t hensyn til din arbeidsgiver og gjennomføre de plikter og det ansvaret vedkommende gir deg til fulle. Og ikke minst, da forventer jeg at du også holder ut og leverer selv om noe går i mot deg, noe det garantert vil gjøre for slik er livet for oss alle.

[frosken]

Dette synes jeg er tullete av deg. Med tanke på hva du har skrevet tidligere synes jeg igjen du bør revurdere ordbruken din relativt sterkt fordi du bruker ofte svært fargede ord og vendinger om din tilstand. I april var du i tvil om du klarte nåværende stillingsprosent, samme måned var du helt knekt og kjørt pga den konferansen du skulle på og opplevde du fikk for mye ansvar. I mai husker jeg du skrev du sov 16 timer og aldri følte deg uthvilt, du skrev du hadde sterke smerter i kroppen føler ikke du klarer følge med og du lurer på om veggen er nær. For 14 dager siden tar du igjen opp dette med konferanse og opplever det som vanskelig å forholde deg til avtaler om dette frem i tid fordi du er så mye sliten. Og svaret på dine problemer er å øke stillingsprosenten? Ok, men da gjør du det.

Du må gjerne søke mer jobb men da får du også ta et s t o r t hensyn til din arbeidsgiver og gjennomføre de plikter og det ansvaret vedkommende gir deg til fulle. Og ikke minst, da forventer jeg at du også holder ut og leverer selv om noe går i mot deg, noe det garantert vil gjøre for slik er livet for oss alle.

Nå har du endt opp like moraliserende som meg;-)

(Kanskje vi har gjennomgått dolrelaterte personlighetsendringer? Vi snakker mindre og mindre om utsikten i Italia og caffe latte...*s*)

[XbellaX]

Nå har du endt opp like moraliserende som meg;-)

(Kanskje vi har gjennomgått dolrelaterte personlighetsendringer? Vi snakker mindre og mindre om utsikten i Italia og caffe latte...*s*)

''Nå har du endt opp like moraliserende som meg;-) '' Alltid vært slik bare, eh, tonet det noe ned, noe man gir blanke i jo eldre man blir ;-)

''(Kanskje vi har gjennomgått dolrelaterte personlighetsendringer? Vi snakker mindre og mindre om utsikten i Italia og caffe latte...*s*)

'' Hahaha. Jeg skal slenge inn en lotto til helgen, vinner jeg blir det tur på oss to +flyfly, jeg må ha noen å vine med når du legger ut på disse herrens fjellturene dine :-)

[tonie]

Kontroll på hva da? Kontroll på alt og alle vil du aldri få. Det er det ingen som har. Hva er det du er redd skal skje hvis du slipper kontrollen?

[PieLill]

''Det som er problemet mitt, er at jeg ikke takler å ikke vite hvor jeg har andre. Og i forsøket på å få denne kontrollen, gjør jeg all ting bare ørten ganger verre.''

Kan du ha noe å hente på å nyansere ditt syn på graden av kontroll? Det er ikke bare sort-hvitt, kontroll eller ikke kontroll. Du har aldri full kontroll på hvor du har andre, selv om du skulle være sikker på at du har det. Men det er også sjeldent at du ikke har noen som helst anelse om hvor du har dem.

Strengt tatt handler det å vite hvor man har andre mer om kunnskap/informasjon (eller mangelen på det) enn kontroll. Du kan vite noe om hvor du har andre, men du har ikke sjans i havet til å dirigere og ha kontroll på at du har dem der du vil.

Andre ting å spørre seg selv om er hvilken nytte du har av å vite hvor du har andre, i hvilken detalj. Om du f.eks. vet at de er sure på deg, ville du kunne gjøre noe med det? Om de er sure på deg, hvor farlig/ille på en skala fra en til ti er det?

Er det ting som vil være lettere om man rett og slett lar være å forholde seg til det? Tenk deg en person som f.eks. lett merker andres sinnstemning.

Skal vedkommende involvere seg i alt h*n oppfatter og prøve å lette/løse alle problemene h*n merker. Eller skal h*n bare ta denne følelsesmessige informasjonen til etteretning og ellers forholde seg til det som er hovedtema i den aktuelle sammenhengen?

Skal h*n endog ignorere mye av det h*n kjenner andre kjenner, fordi det blir slitsomt og uhensiktsmessig å forholde seg til?

Kanskje du vil ha nytte av å stille sprørsmål ved viktigheten av det du føler du må vite i forhold til hvor du har andre. Det andre som man alltid kan bli bedre til er hvordan man tolker ulike personer og situasjoner, særlig om man tenderer mot å tolke det meste i egen disfavør.

mvh

[Gjest germinate]

Dette synes jeg er tullete av deg. Med tanke på hva du har skrevet tidligere synes jeg igjen du bør revurdere ordbruken din relativt sterkt fordi du bruker ofte svært fargede ord og vendinger om din tilstand. I april var du i tvil om du klarte nåværende stillingsprosent, samme måned var du helt knekt og kjørt pga den konferansen du skulle på og opplevde du fikk for mye ansvar. I mai husker jeg du skrev du sov 16 timer og aldri følte deg uthvilt, du skrev du hadde sterke smerter i kroppen føler ikke du klarer følge med og du lurer på om veggen er nær. For 14 dager siden tar du igjen opp dette med konferanse og opplever det som vanskelig å forholde deg til avtaler om dette frem i tid fordi du er så mye sliten. Og svaret på dine problemer er å øke stillingsprosenten? Ok, men da gjør du det.

Du må gjerne søke mer jobb men da får du også ta et s t o r t hensyn til din arbeidsgiver og gjennomføre de plikter og det ansvaret vedkommende gir deg til fulle. Og ikke minst, da forventer jeg at du også holder ut og leverer selv om noe går i mot deg, noe det garantert vil gjøre for slik er livet for oss alle.

Ok.

[Gjest germinate]

Nå har du endt opp like moraliserende som meg;-)

(Kanskje vi har gjennomgått dolrelaterte personlighetsendringer? Vi snakker mindre og mindre om utsikten i Italia og caffe latte...*s*)

Hvorfor må dere være så strenge da.....

[Gjest germinate]

''Får vel bare lære meg å akseptere at jeg ikke har kontroll og at jeg ikke skal ha noen gode dager''

Ingen mennesker har total kontroll hele tiden, slik er livet. Gode dager vil du få og ha dersom du jobber mot det og forsøker å ta pauser fra automatiske tankene jeg forstår du ofte er preget av. Om du er innstillt og forventer at den kommende uken blir en katastrofe vil den også garantert bli det.

Har du lyst til å forklare meg hva du mener med automatiske tanker?

[XbellaX]

Har du lyst til å forklare meg hva du mener med automatiske tanker?

http://www.kognitivtenkning-behandling.no/news/news.htm

[Gjest germinate]

http://www.kognitivtenkning-behandling.no/news/news.htm

Takk

[Gjest germinate]

http://www.kognitivtenkning-behandling.no/news/news.htm

Jeg leverte ikke noen søknad.. jeg vil ikke sette arbeidsgiveren min i noen knipe..

[XbellaX]

Jeg leverte ikke noen søknad.. jeg vil ikke sette arbeidsgiveren min i noen knipe..

Fikk du et anfall av sunn fornuft? :-)

[Gjest germinate]

Fikk du et anfall av sunn fornuft? :-)

vet ikke...

[Gjest germinate]

Fikk du et anfall av sunn fornuft? :-)

vet ikke...

[Gjest germinate]

Er du ikke enig i at det er mer fornuftig å prøve seg på å mestre den jobb-brøken du har nå?

Og bruke resten av tiden på å gjøre det du trenger for å bli bedre (gå til leger, psyk, hvile, trene, osv osv osv)

Når du har mestret denne jobb-brøken i f. eks. ett år, uten problemer, lange sykemeldinger, osv., så kan du vurdere å øke 10%.

Det er langt bedre å mestre f. eks. 70% mesteparten av tiden, enn å jobbe 100%, og kun klare det 50% av tiden.

Med vennlig hilsen

det som stresser meg er at det er rift om jobbene og at det nok ikke er sikkert at slike sjanser vil komme så mange ganger, for å si mot sånn... så vil jeg ha jobb, må jeg henge på om du skjønner..

[Sør]

det som stresser meg er at det er rift om jobbene og at det nok ikke er sikkert at slike sjanser vil komme så mange ganger, for å si mot sånn... så vil jeg ha jobb, må jeg henge på om du skjønner..

''så vil jeg ha jobb, må jeg henge på om du skjønner.. – germinate''

Vil du ha jobb må du mestre den. Over lengre tid.

Det er langt større sjanse for at du klarer en 70% stilling 100% av tiden (eller nær), enn du klarer en 100% stilling i 100% av tiden.

Sannsynligvis vil en 100% stilling slite såpass mye på deg at du trenger langt mer fravær enn hvis du jobber 70%. Det føles bedre for deg å mestre 70%, og arbeidsgiveren din vil gi mye bedre attester til noen som jobber 70% og mestrer det.

Med vennlig hilsen

[Gjest germinate]

''så vil jeg ha jobb, må jeg henge på om du skjønner.. – germinate''

Vil du ha jobb må du mestre den. Over lengre tid.

Det er langt større sjanse for at du klarer en 70% stilling 100% av tiden (eller nær), enn du klarer en 100% stilling i 100% av tiden.

Sannsynligvis vil en 100% stilling slite såpass mye på deg at du trenger langt mer fravær enn hvis du jobber 70%. Det føles bedre for deg å mestre 70%, og arbeidsgiveren din vil gi mye bedre attester til noen som jobber 70% og mestrer det.

Med vennlig hilsen

joda.. jeg har jo sagt til meg selv at det er bedre å være stabil i en deltidsjobb enn ustabil i en fulltidsjobb..