Hva gjør jeg?

[Gjest Finnes det en løsning?]

Har Postraumatisk stress diagnose. Lang historie.

Mange vonde dager, men har stort sett greidd jobben min og hverdagen de femten årene etter diagnosen.

Nå flytter yngste sønnen ut og jeg blir alene i huset. Nå kjenner jeg at den virkelige angsten kommer med tanke på å bo her hvor alt vondt har skjedd.Føler at jeg kveles.

Jeg har nektet å la meg medisinere, går heller hos en grei psykolog. Men dette greier han nok ikke å hjelpe med. Har angst for medisiner mot psyk.plager, så der er jeg helt bestemt og låst på å greie meg uten.

Men snille dere, hva ville dere gjort videre? Jeg vil så gjerne flytte nærmere "barna". Mitt største ønske å flytte vekk. Men jeg har blitt 52 år og har ingen høy utdannelse, så er nok ikke så attraktiv på jobbmarkedet. Selv om jeg selvsagt skal prøve.

Vil nødig havne på psykriatrisk avdeling til høsten....så spør derfor om råd her.

[XbellaX]

Medisiner i en PTSD behandling er uansett kun som supplement til hovedterapien. Der finnes ikke gode medisiner for lidelsen annet enn SSRI.

''Men dette greier han nok ikke å hjelpe med.'' Har du bestemt deg for det så har du alt plantet dette frøet i hodet ditt, du kan velge å la det vokse eller gi det mostand.

''Men snille dere, hva ville dere gjort videre?'' Førstevalg vil være terapi. En måte å takle dette på kan være å (og denne frasen er oppbrukt så hold deg fast) "ta tilbake" hjemmet ditt (og dine barns). Du kan skape nye minner, ja- det som har hendt vil alltid være en del av hjemmet men du velger selv hvor stor del av leiligheten dette mørke skal få. Noe annet som også kan hjelpe er å aktivisere seg (generelt råd for foreldre hvor barna er på vei ut av redet) finn en hobby.

[Gjest precis]

Flytt! Se fremover, ikke bakover. Jeg tok et tilsvarende valg for noen år siden. Har ikke angret en eneste dag.

[Gjest Finnes det en løsning?]

Flytt! Se fremover, ikke bakover. Jeg tok et tilsvarende valg for noen år siden. Har ikke angret en eneste dag.

Så bra for deg:-)

Men hvordan fikk du jobb( mulig du har bedre utdannelse og er yngre enn meg....)?

[Gjest Finnes det en løsning?]

Medisiner i en PTSD behandling er uansett kun som supplement til hovedterapien. Der finnes ikke gode medisiner for lidelsen annet enn SSRI.

''Men dette greier han nok ikke å hjelpe med.'' Har du bestemt deg for det så har du alt plantet dette frøet i hodet ditt, du kan velge å la det vokse eller gi det mostand.

''Men snille dere, hva ville dere gjort videre?'' Førstevalg vil være terapi. En måte å takle dette på kan være å (og denne frasen er oppbrukt så hold deg fast) "ta tilbake" hjemmet ditt (og dine barns). Du kan skape nye minner, ja- det som har hendt vil alltid være en del av hjemmet men du velger selv hvor stor del av leiligheten dette mørke skal få. Noe annet som også kan hjelpe er å aktivisere seg (generelt råd for foreldre hvor barna er på vei ut av redet) finn en hobby.

Flott svar:-)

Men problemet er ikke bare å bo i selve hjemmet....men også hele det lille stedet, langt fra tettsted og hjelp.Kveles.

Det eneste som holder meg opp er en grei jobb.

Tror jeg må gjøre som precis å flytte. Men så var det jobb....sukk.Prøver å være mer positiv enn det høres ut til her altså:-)

[XbellaX]

Flott svar:-)

Men problemet er ikke bare å bo i selve hjemmet....men også hele det lille stedet, langt fra tettsted og hjelp.Kveles.

Det eneste som holder meg opp er en grei jobb.

Tror jeg må gjøre som precis å flytte. Men så var det jobb....sukk.Prøver å være mer positiv enn det høres ut til her altså:-)

Om du ønsker å flytte og det er jobb det står på, forsøk litt kreative metoder som nettet (finn.no feks, facebook (kontakter)). Det er ikke g-o-d tid for jobbsøk men man vet aldri. Ønsker deg lykke til ihvertfall.

[Gjest Finnes det en løsning?]

Om du ønsker å flytte og det er jobb det står på, forsøk litt kreative metoder som nettet (finn.no feks, facebook (kontakter)). Det er ikke g-o-d tid for jobbsøk men man vet aldri. Ønsker deg lykke til ihvertfall.

Takker så masse for råd!

Ønsker deg en fortsatt fin sommer!

[Gjest precis]

Ja det er helt fantastisk

Jeg brukte litt tid på å tørre å hoppe da. Veide for å i mot. Fryktet det ukjente. Men til slutt hoppet jeg Det trygge i det jeg hadde veide ikke opp for det vonde på samme sted.

Jeg var 46 år når jeg tok det valget. Jeg søkte jobber og fikk jobb. Har ingen utdannelse utover videregående skole, men har lang arbeidserfaring.

Hopp og bestem deg for at når du hopper så legger du alt du kan legge bak deg. Det hjelper ikke å hoppe og samtidig dra med seg det vonde dit man flytter Bestem deg for virkelig å starte på nytt. Jeg vet at det ikke løser alt over natten, men du er på vei mot noe bedre.

[Angustia]

Jeg støtter "precis" sitt svar, men du bør selvfølgelig ikke gjøre noe overilt.

Du kan begynne med å søke jobber på det nye stedet, orientere deg mot aktuelle arbeidsgivere du kan kontakte direkte, sjekke boligmarkedet osv.

Ikke la deg avskrekke mtp alder og utdanning: Du har antakelig verdifull kompetanse og erfaring, gode / fleire referanser, du har 15 år igjen av arbeidslivet, du kommer ikke til å gå ut i svangerskaps- / foreldrepermisjoner eller være hjemme med syke barn, for å nevne noe en potensiell arbeidsgiver legger vekt på.

Om du må ta til takke med en "ikke-drømmejobb", kan kanskje det at du er nær familien og kommer lenger bort fra traumatiserende minner kompensere for dette.

Jeg ønsker deg lykke til og alt godt uansett hva du velger

[Gjest Finnes det en løsning?]

Ja det er helt fantastisk

Jeg brukte litt tid på å tørre å hoppe da. Veide for å i mot. Fryktet det ukjente. Men til slutt hoppet jeg Det trygge i det jeg hadde veide ikke opp for det vonde på samme sted.

Jeg var 46 år når jeg tok det valget. Jeg søkte jobber og fikk jobb. Har ingen utdannelse utover videregående skole, men har lang arbeidserfaring.

Hopp og bestem deg for at når du hopper så legger du alt du kan legge bak deg. Det hjelper ikke å hoppe og samtidig dra med seg det vonde dit man flytter Bestem deg for virkelig å starte på nytt. Jeg vet at det ikke løser alt over natten, men du er på vei mot noe bedre.

Blir så glad på dine vegne:-) Så flink du har vært.

Viss jeg bare kommer meg et annet sted og får jobb, så skal jeg ikke dra noe vondt med meg. Starte helt på nytt:-)

[Gjest Finnes det en løsning?]

Jeg støtter "precis" sitt svar, men du bør selvfølgelig ikke gjøre noe overilt.

Du kan begynne med å søke jobber på det nye stedet, orientere deg mot aktuelle arbeidsgivere du kan kontakte direkte, sjekke boligmarkedet osv.

Ikke la deg avskrekke mtp alder og utdanning: Du har antakelig verdifull kompetanse og erfaring, gode / fleire referanser, du har 15 år igjen av arbeidslivet, du kommer ikke til å gå ut i svangerskaps- / foreldrepermisjoner eller være hjemme med syke barn, for å nevne noe en potensiell arbeidsgiver legger vekt på.

Om du må ta til takke med en "ikke-drømmejobb", kan kanskje det at du er nær familien og kommer lenger bort fra traumatiserende minner kompensere for dette.

Jeg ønsker deg lykke til og alt godt uansett hva du velger

Takk for varmende ord og kloke råd!

Satser på bedre tider:-)

Ha en fin dag!