Syreplager sier legen - jeg bekymrer meg ihel...

[Gjest Skrekkslagen]

Jeg er en 44 år gammel kvinne med 2 barn. Jeg jobber i et omsorgsyrke, og har derfor en litt stressende hverdag.

For noen uker siden begynte jeg å få vedvarende kvalme etter måltider, hyppig trang til å rape og press/trykk opp gjennom brystet. Jeg hadde også sterkt ubehag når jeg bøyde meg frem, å støvsuge under sengen var for eksempel ille. Kvalmen kom som en klump i halsen, jeg hadde ikke noe oppkast. Imidlertid hadde jeg en smertefølelse mellom skulderbladene i forbindelse med måltider. Etter en tid gikk jeg til legen, som sa at jeg hadde syreplager. Jeg forsøkte først Ranitidin, før legen etter hvert skrev ut Nexium til meg.

Jeg synes at jeg har hatt en viss virkning av Nexium, som jeg nå har brukt i omtrent 3 uker. Fra å ha en stor klump i halsen etter hvert måltid, kjenner jeg nå en liten klump. Jeg kjenner også at denne forstørres/forsterkes når jeg bøyer meg fremover. Jeg har også noen ganger følelsen av væske i halsen. Jeg har ikke det stadige trykket/presset oppover i brystet lenger, og jeg kan bøye meg fram uten det sterke ubehaget som var der tidligere, jeg opplever som sagt nå bare en liten klump i halsen. Det skal også nevnes at jeg i denne perioden har spist bare brødmat, middag gir større ubehag.

De ukene som har gått etterpå, har vært et sammenhengde mareritt. Jeg klarer ikke å legge fra meg tanken på at dette kan være noe alvorlig. Jeg bruker 90 % av min våkne tid til å spekulere på om jeg kan ha magekreft, og jeg merker at jeg blir mer og mer anspent i kroppen. Jeg leser på nettet støtt og stadig, selv om jeg vet at det ikke er lurt. Stadig er det noe mer som må sjekkes, og stadig blir jeg mer og mer engstelig. Da jeg fikk halsbrann igjen i går kveld (etter 3 uker på medisin), ble angsten bare mer forsterket. Jeg er stresset, hodet er fullt av katastrofetanker og jeg frykter selvsagt det verste. Legen har bestilt gastroskopi til meg, men ventetiden gjør at jeg må smøre meg i tolmodighet i mange uker ennå før jeg kommer til. Jeg har også tidligere har tendens til å stresse meg opp over tanken på sykdom. Hvis det feiler noe av barna mine noe, kan jeg også reagere med å krisemaksimere og lese alt jeg kommer over på nettet. Det samme gjelder sykdommer som vi har i familien og som vi kan være disponert for å få. Jeg kjenner etter symptomer hele tiden, og dette begynner å bli fryktelig, fryktelig slitsomt.

Egentlig ønsker jeg å høre fra både folk som har syreplager, og fra folk som er plaget med helseangst. Har dere noen råd å gi meg? Jeg skjønner at dette er noe jeg må få hjelp til å bli kvitt.

[Gjest nolanola]

Første råd: Slutt å lese på nettet! Det er ikke bra for oss med redsel for sykdommer.

Andre råd: Få undersøkt stoffskiftet ditt

Tredje råd: Forsøk å forsone deg med at du en gang skal dø, du aner ikke på hvilken måte, men det skal du. I mellomtiden er det av stor viktighet at du nyter det livet du er gitt. Dette er vanskelig, jeg vet.

Et tips: Kjøp Silicea hos helsekosten og bruk dette som en kur i en mnds tid og deretter en spiseskje daglig. Dette kan fjerne plagene dine om det er syreplager.

[serenity777]

Det høres ut som syreplager og helseangst, ser ingenting i det du skriver som tyder på noe annet.,

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette tror jeg er reflukssykdom/øsofagitt. Det skyldes ofte et hiatushernie.

http://innhold.legesiden.no/fulltekstboker/turnuslegeboka/mage-tarm/reflukssykdom-osofagitt-1/

[Gjest Skrekkslagen]

Dette tror jeg er reflukssykdom/øsofagitt. Det skyldes ofte et hiatushernie.

http://innhold.legesiden.no/fulltekstboker/turnuslegeboka/mage-tarm/reflukssykdom-osofagitt-1/

Takk for svar! Fornuften min har konkludert med det samme, etter at jeg som nevnt tidligere har lest alt jeg finner på nettet om temaet, på opptil flere språk. Problemet er at hodet ikke vil høre på fornuften. Jeg lurer derfor på om du har noen konkrete råd for å få bukt med denne helseangsten? Det har sakte, men sikkert eskalert etter at jeg fikk barn, men nå føler jeg at det tar litt for stor plass i livet mitt.

[Madelenemie]

Dette tror jeg er reflukssykdom/øsofagitt. Det skyldes ofte et hiatushernie.

http://innhold.legesiden.no/fulltekstboker/turnuslegeboka/mage-tarm/reflukssykdom-osofagitt-1/

Hei!

For ca 2 år siden falt min sønn ned fra en klatrestativ, omtrent på denne tiden fikk han plager med sure oppstøt, som til tider nå er blitt til at han uten å klare å stoppe det bare kaster opp.

Sist uke satt han og leste og plutselig kastet han opp.

Han gråt og var fortvilt for han kjente ikke at det kom.

I bilen nå fra fjellet merket jeg flere ganger at det luktet oppkast, han var ikke bilsyk, men han gulper sier han og svelger det, det brenner/er ubehagelig, og nå som det har utviklet seg så veldig til det verre så bør jeg vel ta han til legen.

Selv om vår fastlege er snill, så vet han sjelden hva som skal/bør skrives i henvisninger, vi pleier derfor få avslag, og medhold kun når noen andre skriver det vår fastlege skal skrive.

Han spør ofte meg, hva han skal skrive og det vet jo ikke jeg, jeg burde kanskje vite det, men jeg har ofte andre tanker og ting jeg fordyper meg mer i så dermed blir det til at vi begge lurer på hva som bør stå i en henvisning. Sist gang ble min mann helt oppgitt fordi jeg ikke hadde sagt noe fastlegen kunne skrive, dermed stod det en setning i henvisningen, og av erfaring er dette tynt.

Da gjaldt det noe med skatt, en post min mann ville føre opp noe på og jeg kan jo ikke sitte der og huske at min mann trenger så mye ekstra utstyr på meg, jeg kom ikke på en utgift? Når jeg tenker på det nå...burde han jo gått selv, min fastlege vet heller ikke (så klart egentlig) hva som var utgiftene! Han spurte meg og jeg sa "mulig min mann bør komme".

Men til det med min sønn, hva bør stå i en henvisning for å få utredet han? Ja jeg leste linken, og så ekstremt som han har det nå/veldig plagsomt for han, så burde man kanskje vurdere operasjon/få en spesialist til å vurdere dette/følge han opp. Jeg gir han melk å drikke mot dette, jeg passer delvis på det som stod i linken, men jeg hadde ikke tenkt på det med nsaid.

Da vi for 6 mnd ca var til fastlegen med han sa han at vi ikke skulle gi han sukkerholdig mat. Han spiser jo ganske sunt og lørdagskosen kan jeg ikke skjønne skal gi disse plagene, jeg sa det til min mann da han kom hjem med svaret fra fastlegen, men chips har jeg nå til vår felles sunnhet erstattet med grønsaker med dip. (det er egentlig jeg som elsker potetgull, men nå har jeg klart å slutte) Heldigvis det ble nok for mye akrylamid.

Håper du kan svare meg på dette selv om jeg er fundret over at dette ligger på psykiatri, men takk for linken, og ha en god ferie.

[Gjest Skrekkslagen]

Hei!

For ca 2 år siden falt min sønn ned fra en klatrestativ, omtrent på denne tiden fikk han plager med sure oppstøt, som til tider nå er blitt til at han uten å klare å stoppe det bare kaster opp.

Sist uke satt han og leste og plutselig kastet han opp.

Han gråt og var fortvilt for han kjente ikke at det kom.

I bilen nå fra fjellet merket jeg flere ganger at det luktet oppkast, han var ikke bilsyk, men han gulper sier han og svelger det, det brenner/er ubehagelig, og nå som det har utviklet seg så veldig til det verre så bør jeg vel ta han til legen.

Selv om vår fastlege er snill, så vet han sjelden hva som skal/bør skrives i henvisninger, vi pleier derfor få avslag, og medhold kun når noen andre skriver det vår fastlege skal skrive.

Han spør ofte meg, hva han skal skrive og det vet jo ikke jeg, jeg burde kanskje vite det, men jeg har ofte andre tanker og ting jeg fordyper meg mer i så dermed blir det til at vi begge lurer på hva som bør stå i en henvisning. Sist gang ble min mann helt oppgitt fordi jeg ikke hadde sagt noe fastlegen kunne skrive, dermed stod det en setning i henvisningen, og av erfaring er dette tynt.

Da gjaldt det noe med skatt, en post min mann ville føre opp noe på og jeg kan jo ikke sitte der og huske at min mann trenger så mye ekstra utstyr på meg, jeg kom ikke på en utgift? Når jeg tenker på det nå...burde han jo gått selv, min fastlege vet heller ikke (så klart egentlig) hva som var utgiftene! Han spurte meg og jeg sa "mulig min mann bør komme".

Men til det med min sønn, hva bør stå i en henvisning for å få utredet han? Ja jeg leste linken, og så ekstremt som han har det nå/veldig plagsomt for han, så burde man kanskje vurdere operasjon/få en spesialist til å vurdere dette/følge han opp. Jeg gir han melk å drikke mot dette, jeg passer delvis på det som stod i linken, men jeg hadde ikke tenkt på det med nsaid.

Da vi for 6 mnd ca var til fastlegen med han sa han at vi ikke skulle gi han sukkerholdig mat. Han spiser jo ganske sunt og lørdagskosen kan jeg ikke skjønne skal gi disse plagene, jeg sa det til min mann da han kom hjem med svaret fra fastlegen, men chips har jeg nå til vår felles sunnhet erstattet med grønsaker med dip. (det er egentlig jeg som elsker potetgull, men nå har jeg klart å slutte) Heldigvis det ble nok for mye akrylamid.

Håper du kan svare meg på dette selv om jeg er fundret over at dette ligger på psykiatri, men takk for linken, og ha en god ferie.

Jeg la innlegget på psykiatri fordi bekymringen for at det skal feile meg noe alvorlig nok er et større problem enn symptomene fra magen. Jeg har også bekymret meg mye for andre plager før.

Jeg har også drukket en del melk for halsbrann tidligere, men har nå i det siste lært at melk faktisk øker syreproduksjonen, slik at det på lang sikt er som å helle bensin på bålet.

Med vennlig hilsen

[miakami]

Jeg la innlegget på psykiatri fordi bekymringen for at det skal feile meg noe alvorlig nok er et større problem enn symptomene fra magen. Jeg har også bekymret meg mye for andre plager før.

Jeg har også drukket en del melk for halsbrann tidligere, men har nå i det siste lært at melk faktisk øker syreproduksjonen, slik at det på lang sikt er som å helle bensin på bålet.

Med vennlig hilsen

at melk øker syreproduksjonen tror jeg ingenting på. om jeg kun drikker melk har jeg ingen halsbrann. om jeg drikker mye brus eller alkoho, så får jeg halsbrann med en gang, og bare melk fjerner det (om jeg ikke har tabletter fra apotek).

og det blir ikke verre av melken, det blir borte, for så å ikke komme tilbake før jeg igjen har drukket alkohol.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar! Fornuften min har konkludert med det samme, etter at jeg som nevnt tidligere har lest alt jeg finner på nettet om temaet, på opptil flere språk. Problemet er at hodet ikke vil høre på fornuften. Jeg lurer derfor på om du har noen konkrete råd for å få bukt med denne helseangsten? Det har sakte, men sikkert eskalert etter at jeg fikk barn, men nå føler jeg at det tar litt for stor plass i livet mitt.

Du lider av sykdomsangst/hypokondri. For dette er metakognitiv terapi overlegen alle andre behandlingsformer.

[Gjest Skrekkslagen]

Du lider av sykdomsangst/hypokondri. For dette er metakognitiv terapi overlegen alle andre behandlingsformer.

Du hadde rett. Det var syreplager: betennelse i spiserøret og slapp lukkemuskel, men intet spiserørsbrokk.

Ditt svar satte i gang mange tanker i hodet mitt. I etterkant har jeg lest alle bøkene til Ingvard Wilhelmsen, som jeg kom over etter å ha googlet kognitiv terapi. Tankevekkende, interessant og meget beroligende for meg å observere hvilke usunne reaksjonsmåter jeg tidvis har. Takk igjen fordi du tok deg tid til å svare, det viste seg å være veldig nyttig.