Gjest svarttrost Skrevet 25. juli 2012 Skrevet 25. juli 2012 Jeg takler voksenrollen så dårlig. Jeg greier det ikke. Jeg er ganske barnslig i grunnen. Som driver å tuller som jeg gjør. Å bli voksen fullt og helt med hele seg ser jeg på som en umulighet. 0 Siter
tonie Skrevet 25. juli 2012 Skrevet 25. juli 2012 Hvordan tuller du rundt, og hva er det som er det vanskelige med voksenrollen? Det er da fullt mulig å være leken og beholde en god del av barnet i seg selv om en er voksen:) 0 Siter
Gjest svarttrost Skrevet 25. juli 2012 Skrevet 25. juli 2012 Hvordan tuller du rundt, og hva er det som er det vanskelige med voksenrollen? Det er da fullt mulig å være leken og beholde en god del av barnet i seg selv om en er voksen:) Jeg leser ikke noe særlig aviser. Greier ikke følge med på allmennkunskaper og politikk - noe som forventes vel?. Jeg vil bare ha det gøy egentlig. Takler ansvar dårlig. Vedlikeholder psykiske problemer med vilje - sånn som bulimien. Bruker helsepersonell som om de skulle være familien min eller noe. Jeg er litt flau over dette da. 0 Siter
Gjest Auroria Skrevet 25. juli 2012 Skrevet 25. juli 2012 Hvor gammel er du da? Selv er jeg 32 år og føler det ofte som deg. Men så har jeg da en jobb og klarer meg selvstendig og økonomisk. Tenker at det holder lenge nok, så lenge jeg har det greit i min barnslige tilværelse ellers 0 Siter
frosken Skrevet 26. juli 2012 Skrevet 26. juli 2012 Jeg leser ikke noe særlig aviser. Greier ikke følge med på allmennkunskaper og politikk - noe som forventes vel?. Jeg vil bare ha det gøy egentlig. Takler ansvar dårlig. Vedlikeholder psykiske problemer med vilje - sånn som bulimien. Bruker helsepersonell som om de skulle være familien min eller noe. Jeg er litt flau over dette da. At du innser at du gjør dette og er litt flau over det, tror jeg er en god start. Tematiserer du dette også i terapi? Kanskje forbinder du voksenrollen med en form for fundamental ensomhet - at ingen andre lenger har ansvar for hvordan du har det. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 27. juli 2012 Skrevet 27. juli 2012 Jeg tenker at for å kunne bli voksen, må man ha vært barn først. Om man ikke har fått lov til å være nok barn i oppveksten (ikke blitt sett, fått leke, lære, blitt møtt med for høye krav, manglende trygghet etc), må man ta det igjen som voksen - enten ved å fortsette å oppføre seg barnslig jevnt over (dårlig idé) eller finne arenaer hvor man kan leve ut barnet i seg i trygge og kontrollerte omgivelser (god idé). Med den siste metoden vil ønsket om, og dermed ofte også evnen til, kunnskapen om og opplevelsen av å være voksen, komme mer eller mindre av seg selv. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.