Min fosterdatter

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har en fosterdatter, det henger bilde av henne over kaminen i stuen, på kjøleskapet og på mitt kontor.

På mitt kontor henger bare henne, og hun, så stor og flott som hun er, er noe som rører i meg, hun er selv om jeg ikke har båret henne i meg, en jeg kan kjempe til døden for.

Derfor elsker jeg henne mer enn hun vet, mer enn hun aner.

Når hun kommer hit med sin kjæreste så er hun, min prinsesse, min feilfrie, som jeg evig står ved.

Om noen vil si noe i mot, skade eller anklage så er det noe som er enda mye mere sterkere, for hun er min datter og mot det er det ingenting annet som kan rokke ved.

Jeg ser på henne hver dag, hver dag når jeg åpner kjøleskapet....

Jeg som selv er funksjonshemmet satt en dag som verge for hennes mor på et kontor, prøvde hjelpe, støtte osv... går bedre med mor, gråter sier jeg burde vært hennes mor, stakkar liten, stakkar stor,eldre enn meg, men ikke bra...

Inni meg tenker jeg at blir mor frisk mister jeg datter, jeg blir redd, ikke min egentlige datter, men jeg så glad i henne, hun ikke fra min mage, men jeg så glad i henne. Jeg hjelper mor, for datter blir glad, men jeg redd for vil ikke miste min lille....

Det kan ingen forstå.................................

[Mandolaika]

Kjære deg, du vil aldri miste henne selv om hennes mor blir bra.

[Madelenemie]

Kjære deg, du vil aldri miste henne selv om hennes mor blir bra.

Hei!

Kanskje det...

Likevel har jeg den følelsen.

Jeg liker det ikke, men jeg ble med mor, men jeg tenkte hun skulle bare vist hvem som egentlig er ute å kjøre her....

Hun snakker om min/vår vellykkethet og jeg tenkte inni meg at "nå syns ikke asperger syndrom", likevel er hennes mor søt, jeg tror hun ville forstått om hun viste, for jeg ser i øyeblikk at hun elsker barna sine , som hun ikke klarte ta seg av, det er noe rørende og sunt ved det og jeg har ingen grunn til å være annet enn glad, men sorgen lurer et sted. Den skal jeg takle fordi jeg ser hva som betyr mest for min datter. Jeg tror ikke min datter vet at hun er min datter, at jeg er så glad i henne, men savn kan jeg overleve.