må klage litt...

[huuff]

Jeg har sjelden vært så mismodig og trist som nå, i tillegg har jeg hatt noen humørsvigninger av en annen verden de siste dagene.

Jeg har ikke kunnet trene på 2,5 uker og håper det kan ha noe med saken å gjøre? Treningen har uansett gått elendig siste måneder. Planen for et år siden var å løpe halvmaraton i høst, yeah right.... Jeg skal begynne på igjen mandag - selv om det nå virker helt meningsløst. Hvis jeg ikke får det bedre med trening, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre? Tabletter? (som jeg egentlig er så i mot) Jeg orker ikke å ha det sånn lenger. Jeg blir ikke glad, lykkelig.

Nå har jeg kastet bort mange ferieuker - hvor jeg skulle "lade" , men isteden har jeg blitt mer og mer nedbrutt. Herregud, tenk hvor mye tid jeg har kastet bort pga en gutt jeg ikke fikk... Nesten så jeg lurer på om det er noe galt med meg, som har latt det gå så vanvittig inn på meg, eller om det kan være vanlig når det man ønsker aller mest i hele verden ikke går ens vei.

[Gondor]

Det er ingen annen kur for kjærlighetssorg enn tid.....

[huuff]

Det er ingen annen kur for kjærlighetssorg enn tid.....

Huff, sies så, men nå har jeg ikke mer tid, og det hele begynner å bli tragisk...

[Gjest Uroria]

En skal skille mellom sorg og depresjon. Men det betyr ikke at en dyp kjærlighetssorg ikke kan før til en depresjon. Mye kan tyde på at dtte har skjedd hos deg. Jeg ville pratet med noen profosjonelle om jeg var deg. Kanskje er ikke medisiner heller helt feil for en kort periode.

[huuff]

En skal skille mellom sorg og depresjon. Men det betyr ikke at en dyp kjærlighetssorg ikke kan før til en depresjon. Mye kan tyde på at dtte har skjedd hos deg. Jeg ville pratet med noen profosjonelle om jeg var deg. Kanskje er ikke medisiner heller helt feil for en kort periode.

Jeg er mer motivert til trening og prøve å stå opp med et smil istedenfor en grimase i morgen, så får jeg se om det hjelper..

Har snart time hos terapeut igjen og får virkelig utdype hvor ille jeg har det. Synes det ofte blir en samtale om livet generelt. Og vet jo at det er jeg som må snu tankegangen - ingen gjør det for meg.

Det som rir meg mest er vel at jeg ikke har hørt fra han jeg ønsker på over 3 uker. Da svarte jeg ikke. Vet vi ikke skal ha noe mer sammen, men savner likevel at han er i livet, uff...

[Gjest Uroria]

Jeg er mer motivert til trening og prøve å stå opp med et smil istedenfor en grimase i morgen, så får jeg se om det hjelper..

Har snart time hos terapeut igjen og får virkelig utdype hvor ille jeg har det. Synes det ofte blir en samtale om livet generelt. Og vet jo at det er jeg som må snu tankegangen - ingen gjør det for meg.

Det som rir meg mest er vel at jeg ikke har hørt fra han jeg ønsker på over 3 uker. Da svarte jeg ikke. Vet vi ikke skal ha noe mer sammen, men savner likevel at han er i livet, uff...

3 uker siden bare? Jeg som trodde du hadde klart å holde deg borte så lenge. Ja da er det ikke rart du fortsatt må jobbe aktivt med saken. For hver gang du igjen får opprettet en slags kontakt med ham, kan det lett skje at du nærmest begynne fra starten igjen.

[huuff]

3 uker siden bare? Jeg som trodde du hadde klart å holde deg borte så lenge. Ja da er det ikke rart du fortsatt må jobbe aktivt med saken. For hver gang du igjen får opprettet en slags kontakt med ham, kan det lett skje at du nærmest begynne fra starten igjen.

Ja, jeg vet og er skamfull over at jeg ikke har totalavvist han hele veien. - Jeg er bare totalt opphengt i han. Han meldet meg sist i begynnelsen av juli, men da svarte jeg ikke. Også pga at jeg og min eks prøver litt igjen, så nå kan jeg ikke svare heller. Fysisk kontakt hadde vi i slutten av mai. Så, ja, jeg står med beina godt plantet i gjørma fortsatt. Men jeg vet at ingen av oss kommer til å ta kontakt med hverandre noe mer nå. Det er vel derfor jeg har en reaksjon også.

[Gjest germinate]

Ja, jeg vet og er skamfull over at jeg ikke har totalavvist han hele veien. - Jeg er bare totalt opphengt i han. Han meldet meg sist i begynnelsen av juli, men da svarte jeg ikke. Også pga at jeg og min eks prøver litt igjen, så nå kan jeg ikke svare heller. Fysisk kontakt hadde vi i slutten av mai. Så, ja, jeg står med beina godt plantet i gjørma fortsatt. Men jeg vet at ingen av oss kommer til å ta kontakt med hverandre noe mer nå. Det er vel derfor jeg har en reaksjon også.

ta kontroll over følelsene dine. finn deg selv, legg han bak deg og gå videre. han er ikke verdt dette. han har ikke samvittighet slik du har. ikke la han spille på denne, ha makt over deg.

det tar tid, jeg vet. med jobb med å ta kontroll over følelsene dine for han og du kommer deg videre.

[Gjest En som har opplevd lignende]

Hmmm.. fysisk kontakt i slutten på mai. Problemet er nok at du hele tiden ripper opp sår ved å ha kontakt. To måneder er ikke lang tid.

For å gå videre MÅ du stålsette deg ogn ikke ha noen som helst kontakt. Vondt, men sant.

Greier du det, så blir nok neste sommer fin.

Lykke til!

[huuff]

Hmmm.. fysisk kontakt i slutten på mai. Problemet er nok at du hele tiden ripper opp sår ved å ha kontakt. To måneder er ikke lang tid.

For å gå videre MÅ du stålsette deg ogn ikke ha noen som helst kontakt. Vondt, men sant.

Greier du det, så blir nok neste sommer fin.

Lykke til!

Takk Det var jo denne sommeren som skulle bli fin... Men vet at vi ikke kan ha kontakt, men skulle likevel ønske han fortsatte å sende meldinger osv.... Jada, helt hektet jeg.

Har du opplevd noe lignende? Hvor lang tid tok det da?

[Gjest En som har opplevd noe lignende]

Takk Det var jo denne sommeren som skulle bli fin... Men vet at vi ikke kan ha kontakt, men skulle likevel ønske han fortsatte å sende meldinger osv.... Jada, helt hektet jeg.

Har du opplevd noe lignende? Hvor lang tid tok det da?

Hei igjen.

Det tok et år før jeg var glad igjen. Trengte hjelp av psykolog for å gå videre.

Nå er mannen helt uvesentlig for meg (et under) og jeg har det helt fint . Kanskje bedre... nå som ingenting er så komplisert lenger.

Jeg lover...det blir bedre tider.

Klem

[Gjest germinate]

Takk Det var jo denne sommeren som skulle bli fin... Men vet at vi ikke kan ha kontakt, men skulle likevel ønske han fortsatte å sende meldinger osv.... Jada, helt hektet jeg.

Har du opplevd noe lignende? Hvor lang tid tok det da?

det er ikke sikkert du vil ha mitt råd.. men jeg sier det likevel og så får du bare ta eller kaste det.

jeg har opplevd noe lignende selv, og min måte å komme ut av det på var å ta kontroll over følelsene - ikke tillat deg selv å la noen få ha så stor makt over deg. han er ikke verdt det, han eier ikke samvittighet og bruker deg.

bygg deg opp, og vis han at du ikke vil la deg bruke av noen. finn denne styrken i deg selv.

jeg vet det er tøft, trodde aldri jeg skulle klare det selv. nå er han ute av min verden, og det på mitt inititiativ.

[huuff]

Hei igjen.

Det tok et år før jeg var glad igjen. Trengte hjelp av psykolog for å gå videre.

Nå er mannen helt uvesentlig for meg (et under) og jeg har det helt fint . Kanskje bedre... nå som ingenting er så komplisert lenger.

Jeg lover...det blir bedre tider.

Klem

Takk for svar og fint at du har kommet deg videre!

Jeg har vel sørget et år nå, men det har jo i perioder vært mye kontakt..Så da gjelder det vel ikke helt.

[huuff]

det er ikke sikkert du vil ha mitt råd.. men jeg sier det likevel og så får du bare ta eller kaste det.

jeg har opplevd noe lignende selv, og min måte å komme ut av det på var å ta kontroll over følelsene - ikke tillat deg selv å la noen få ha så stor makt over deg. han er ikke verdt det, han eier ikke samvittighet og bruker deg.

bygg deg opp, og vis han at du ikke vil la deg bruke av noen. finn denne styrken i deg selv.

jeg vet det er tøft, trodde aldri jeg skulle klare det selv. nå er han ute av min verden, og det på mitt inititiativ.

Takk for tips. Jeg prøver hele tiden å ta kontrollover følelsene mine. Terapeuten er i ferd med å gi meg opp og ber meg bruke intellektet mitt og spør meg hva jeg egentlig vil ha en slik mann for...