Mangel på fagfolk eller økonomi?

[Gjest germinate]

Jeg blir fortvilet på andres vegne, som ikke får den hjelpen de trenger enten fordi de rett og slett er for frisk til å få hjelp, får beskjed om å lete etter psykolog/psykiater selv, eller det er for lang ventetid.

Hva skyldes dette? Er det mangel på fagfolk, eller mangel på ressurser/økonomi? Evt begge deler?

Ville ikke samfunnet spart på det, økonomisk iallefall, på om flere fikk den hjelpen de trenger, og i tide?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du glemte det viktigste. Organisering, ledelse og kompetanse innad i psykiatrien.

[Gjest germinate]

Du glemte det viktigste. Organisering, ledelse og kompetanse innad i psykiatrien.

Ok.... og med det så mener du å si at det hadde vært plass til flere pasienter dersom ting ble gjort annerledes innad i psykiatrien?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ok.... og med det så mener du å si at det hadde vært plass til flere pasienter dersom ting ble gjort annerledes innad i psykiatrien?

Ja, helt klart.

Undersøkelser utført av eksterne, utenlandske firma har vist dette helt klart.

[Gjest germinate]

Ja, helt klart.

Undersøkelser utført av eksterne, utenlandske firma har vist dette helt klart.

Hm.Har du lyst til å nevne eksempler på hva som kunne vært gjort annerledes?

[Sør]

Ja, helt klart.

Undersøkelser utført av eksterne, utenlandske firma har vist dette helt klart.

Men er problemet (det kan jo være en kombinasjon, selvsagt):

1) "Systemfeil"

2) Ikke-medisinske ledere som ikke forstår medisin/fag.

3) Leger osv. i lederstillinger, som ikke er gode ledere. (Man kan jo være en fantastisk hjernekirurg, uten å vite stort om ledelse.)

Med vennlig hilsen

[Gjest germinate]

Men er problemet (det kan jo være en kombinasjon, selvsagt):

1) "Systemfeil"

2) Ikke-medisinske ledere som ikke forstår medisin/fag.

3) Leger osv. i lederstillinger, som ikke er gode ledere. (Man kan jo være en fantastisk hjernekirurg, uten å vite stort om ledelse.)

Med vennlig hilsen

uansett er det ille at det er sånn...

[Gjest Nord og ned.]

Hm.Har du lyst til å nevne eksempler på hva som kunne vært gjort annerledes?

Undersøkelser ved en lokal DPS avdekket at behandlerne hadde i snitt 1,5 pasient pr.dag. Resten av tiden gkk med til papirarbeid, byråkrati, møtevirksomhet og sikkert ett og annet kaffeslabras innimellom..

Ny leder kom, og volumet økte til 3 pasienter pr. dag. Altså dobling.

[Gjest germinate]

Undersøkelser ved en lokal DPS avdekket at behandlerne hadde i snitt 1,5 pasient pr.dag. Resten av tiden gkk med til papirarbeid, byråkrati, møtevirksomhet og sikkert ett og annet kaffeslabras innimellom..

Ny leder kom, og volumet økte til 3 pasienter pr. dag. Altså dobling.

åja, sånn ja.. da forstår jeg.

[Gjest germinate]

Undersøkelser ved en lokal DPS avdekket at behandlerne hadde i snitt 1,5 pasient pr.dag. Resten av tiden gkk med til papirarbeid, byråkrati, møtevirksomhet og sikkert ett og annet kaffeslabras innimellom..

Ny leder kom, og volumet økte til 3 pasienter pr. dag. Altså dobling.

åja, sånn ja.. da forstår jeg.

[Gjest Nord og ned.]

åja, sånn ja.. da forstår jeg.

Behandlere i privat praksis har ofte det doble av det igjen, minst seks pasienter daglig.

Offentlig viskomhet=knalldyr, ineffektiv og byråkratisk drift. Slik er det uansett hva som produseres.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Behandlere i privat praksis har ofte det doble av det igjen, minst seks pasienter daglig.

Offentlig viskomhet=knalldyr, ineffektiv og byråkratisk drift. Slik er det uansett hva som produseres.

Effektiviteten og ressursbruken er svært ulik i de ulike offentlige foretak. Dette kan ikke forklares med demografiske forskjeller. Slik sett er det sannsynligvis svært mye å hente på å lære av de beste.

Å sammenligne med de private kan noen ganger være smart. Dog må en huske at det også er svært ulike rammevilkår.

Som sykehusoverlege skal jeg i tillegg til behandling av egne pasienter i tillegg drive opplæring, kurs, veiledning av kommende psykiatere (Leger i spesialisering - LIS), jeg skal gå vakter, jeg skal gjøre vurderinger av andre yrkesgruppers pasienter, jeg skal drive kompetanseoverføring til andre ansatte og til kommunene, jeg har mye arbeid med formalia ifm tvangsinnlagte inkl. arbeid md Kontrollkomm. Jeg har mye arbeid med utviklingsarbeid og med kvalitetskontroll. Offentlig psykiatri har også langt flere pasienter der samarbeid med andre hjelpeetater tar en stor del av arbeidstiden. ++++

Om jeg gikk over til privat praksis, ville selvsagt min egen "produksjon" mangedobles.

[Gjest Nord og ned.]

Effektiviteten og ressursbruken er svært ulik i de ulike offentlige foretak. Dette kan ikke forklares med demografiske forskjeller. Slik sett er det sannsynligvis svært mye å hente på å lære av de beste.

Å sammenligne med de private kan noen ganger være smart. Dog må en huske at det også er svært ulike rammevilkår.

Som sykehusoverlege skal jeg i tillegg til behandling av egne pasienter i tillegg drive opplæring, kurs, veiledning av kommende psykiatere (Leger i spesialisering - LIS), jeg skal gå vakter, jeg skal gjøre vurderinger av andre yrkesgruppers pasienter, jeg skal drive kompetanseoverføring til andre ansatte og til kommunene, jeg har mye arbeid med formalia ifm tvangsinnlagte inkl. arbeid md Kontrollkomm. Jeg har mye arbeid med utviklingsarbeid og med kvalitetskontroll. Offentlig psykiatri har også langt flere pasienter der samarbeid med andre hjelpeetater tar en stor del av arbeidstiden. ++++

Om jeg gikk over til privat praksis, ville selvsagt min egen "produksjon" mangedobles.

''Om jeg gikk over til privat praksis, ville selvsagt min egen "produksjon" mangedobles.''

Ja, som leder og koordinator for mange andre blir det en helt annen situasjon med mange flere arbeidsoppgaver naturligvis.

Men er det noen grunn til at de vanlige fotsoldateen les: behandlerne, det være seg psykologer, psykiatere eller sosionomer i DPS skal ha så mye færre pasienter i det offentlige enn en privatpraktiserende?

[frosken]

Behandlere i privat praksis har ofte det doble av det igjen, minst seks pasienter daglig.

Offentlig viskomhet=knalldyr, ineffektiv og byråkratisk drift. Slik er det uansett hva som produseres.

''Behandlere i privat praksis har ofte det doble av det igjen, minst seks pasienter daglig.

''

Vet du om det er gjennomført sammenlignende studier mht hvor lang behandlingstid hver enkelt pasient med sammenlignbar diagnose gis hos hhv. offentlig og privatpraktiserende behandler?

For meg ser det ut som om de privatpraktiserende benytter adskillig flere konsultasjoner pr pasient og i tillegg ofte kun tar pasienter med relativt sett lettere psykiske lidelser. De er ofte også skjermet fra å delta i øyeblikkelighjelp-ordninger. Dermed blir sammenligningsgrunnlaget ganske komplekst.

Når det er sagt, så er jeg overbevist om at mange offentlige behandlingssteder har mye å vinne på bedre organisering. Da jeg var i praksis på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, så hver behandler gjennomsnittlig en pasient daglig. Resten av tiden gikk med til - etter min oppfatning - usedvanlig mange og lange møter med svært mange deltagere.

[Gjest Nord og ned.]

''Behandlere i privat praksis har ofte det doble av det igjen, minst seks pasienter daglig.

''

Vet du om det er gjennomført sammenlignende studier mht hvor lang behandlingstid hver enkelt pasient med sammenlignbar diagnose gis hos hhv. offentlig og privatpraktiserende behandler?

For meg ser det ut som om de privatpraktiserende benytter adskillig flere konsultasjoner pr pasient og i tillegg ofte kun tar pasienter med relativt sett lettere psykiske lidelser. De er ofte også skjermet fra å delta i øyeblikkelighjelp-ordninger. Dermed blir sammenligningsgrunnlaget ganske komplekst.

Når det er sagt, så er jeg overbevist om at mange offentlige behandlingssteder har mye å vinne på bedre organisering. Da jeg var i praksis på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, så hver behandler gjennomsnittlig en pasient daglig. Resten av tiden gikk med til - etter min oppfatning - usedvanlig mange og lange møter med svært mange deltagere.

''Vet du om det er gjennomført sammenlignende studier mht hvor lang behandlingstid hver enkelt pasient med sammenlignbar diagnose gis hos hhv. offentlig og privatpraktiserende behandler?''

Nei, jeg er ikke inni systemet. Observerer det bare som lekmann, og det er sikkert som du skriver mange kompliserende og forklarende faktorer til forskjellene som er ute og går.

Men jeg blir jo noe betenkt når en enkelt leder er i stand til å doble produsksjonen hos flere titalls behandlere med relativt enkele grep. Da må vel de fleste bare erkjenne at ting var ute av kurs.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Om jeg gikk over til privat praksis, ville selvsagt min egen "produksjon" mangedobles.''

Ja, som leder og koordinator for mange andre blir det en helt annen situasjon med mange flere arbeidsoppgaver naturligvis.

Men er det noen grunn til at de vanlige fotsoldateen les: behandlerne, det være seg psykologer, psykiatere eller sosionomer i DPS skal ha så mye færre pasienter i det offentlige enn en privatpraktiserende?

Det er noen forhold som tilsier noe lavere produksjon enn i privatpraksis. Bla: Alle ikkepsykologspesialister driver spesialisering som tar mye tid. Psykologspesialistene bruker tilsvarende mye tid på å lære opp ikkespesialistene.

Det går en del tid til tverrfaglige møter. Bruk av høyskoleutdannede behandlere krever involvering av leger og psykologer i diagnose- og behandlingsmøter.

Tross dette, er det som du skriver, de aller fleste steder potensiale for betydelige effektivitetsforbedringer.

På den annen side kan effektivitet ikke bare måles i antall konsultasjoner. Det er min mening, som frosken er inne på i et innlegg, at det blandt de private er et større misbruk av svært lange behandlingsserier i en slags kvasipsykodynamisk tåketerapi. Dette er imidlertid inne i en positiv utvikling. Jeg merker enorm forskjll på de nye psykologer og leger vi får i dag, og de vi fikk for 10-15 år siden. Vitenskapelig basert behandling har gradvis sneket seg inn på stadig flere universiteter.

[cathlin]

Det er noen forhold som tilsier noe lavere produksjon enn i privatpraksis. Bla: Alle ikkepsykologspesialister driver spesialisering som tar mye tid. Psykologspesialistene bruker tilsvarende mye tid på å lære opp ikkespesialistene.

Det går en del tid til tverrfaglige møter. Bruk av høyskoleutdannede behandlere krever involvering av leger og psykologer i diagnose- og behandlingsmøter.

Tross dette, er det som du skriver, de aller fleste steder potensiale for betydelige effektivitetsforbedringer.

På den annen side kan effektivitet ikke bare måles i antall konsultasjoner. Det er min mening, som frosken er inne på i et innlegg, at det blandt de private er et større misbruk av svært lange behandlingsserier i en slags kvasipsykodynamisk tåketerapi. Dette er imidlertid inne i en positiv utvikling. Jeg merker enorm forskjll på de nye psykologer og leger vi får i dag, og de vi fikk for 10-15 år siden. Vitenskapelig basert behandling har gradvis sneket seg inn på stadig flere universiteter.

Kvasigratulerer med tåkeoverstått uvitenskapelig bekreftet difus bursdag, trønder-psyko.

[tonie]

Kvasigratulerer med tåkeoverstått uvitenskapelig bekreftet difus bursdag, trønder-psyko.

Å, cathlin! Den der var så hjertevarm og inderlig at jeg blir helt rørt her. Du er litt glad i ham likevel:)

[cathlin]

Å, cathlin! Den der var så hjertevarm og inderlig at jeg blir helt rørt her. Du er litt glad i ham likevel:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kvasigratulerer med tåkeoverstått uvitenskapelig bekreftet difus bursdag, trønder-psyko.

Jeg takker og bukker -