Flaut om sjalusi

[Gjest singalong]

Jeg har nettopp fått ny kjæreste, av den "frie" sorten. Hun har en stor omgangskrets og det skjer mye rundt henne i den sammenheng. Nesten hver helg skjer det noe, som i og for seg er fint, men jeg kjenner jeg blir sjalu de gangene jeg ikke kan (eller vil) være med. Jeg vil jo at hun skal ha det gøy, og jeg vet hun ikke finner på noe tull, likevel kjenner jeg en barnslig og umoden følelse av sjalusi. Jeg er sjalu på henne som er med på så mye gøy!

Hvorfor kan jeg ikke bare unne henne å ha det fint? Hvorfor må jeg komme med små, ironiske stikk av surmuling (som hun heldigvis ikke skjønner, hehe..)? Jeg ønsker egentlig at hun heller skal ville være sammen med meg! Og det er vel her problemet ligger... Min egen selvfølelse..?

De aller, aller fleste gangene blir jeg invitert med, og det syns jeg er fint selv om jeg ikke har mulighet hver gang. Jeg syns også at hun skal få henge med venner uten at jeg er med hver gang, for jeg vet hun er en person som har stort behov for den friheten.

Jeg vet jeg er barnslig, for jeg unner henne virkelig det morsomme livet hun lever, og jeg prøver virkelig hardt på å være positiv i meldinger. Men av og til glipper det... Nå har jeg satt meg fóre å finne på ting selv, eller bare slutte å tenke på henne. Det har funket greit hittil, men det som ikke har gått så bra er at jeg er grinete den dagen hun kommer hjem fra alle turene hun er med på. Det er altså ikke noe hjertlig gjensyn hos oss, selv om hun har vært borte lenge.

Nå vet jeg ikke helt om det var noe jeg ville ha svar på her, men det var i alle fall godt å få det ut!

[Gjest Hulderen]

Ikke ta for gitt at hun ikke skjønner de små stikkene med surmuling. Du må skjerpe deg, slik oppførsel er ødeleggende for forholdet.

[XbellaX]

Hulderen sier noe veldig klokt jeg synes du skal ta til deg: ''Ikke ta for gitt at hun ikke skjønner de små stikkene med surmuling.'' Du kan være rimelig sikker på at hun snapper dette opp. Hun viser enten romslighet nok til å la det passere eller hun irriterer seg over det, i det stille. Uansett så er sjansen stor for at hun etterhvert vil bli mettet, naturlig nok. Det er mye håp her, for deg og henne, du er har en god porsjon innsikt, du forstår at dette er ditt problem og ikke hennes. Jeg vil råde deg til å legge det samme innlegget ut på forum for samliv for å få fler svar og råd.

[Gjest singalong]

Ikke ta for gitt at hun ikke skjønner de små stikkene med surmuling. Du må skjerpe deg, slik oppførsel er ødeleggende for forholdet.

Det har du helt rett i. Jeg får heller la være å snakke med henne iløpet av de helgene hun er borte.

[Gjest singalong]

Hulderen sier noe veldig klokt jeg synes du skal ta til deg: ''Ikke ta for gitt at hun ikke skjønner de små stikkene med surmuling.'' Du kan være rimelig sikker på at hun snapper dette opp. Hun viser enten romslighet nok til å la det passere eller hun irriterer seg over det, i det stille. Uansett så er sjansen stor for at hun etterhvert vil bli mettet, naturlig nok. Det er mye håp her, for deg og henne, du er har en god porsjon innsikt, du forstår at dette er ditt problem og ikke hennes. Jeg vil råde deg til å legge det samme innlegget ut på forum for samliv for å få fler svar og råd.

Dere har helt rett begge to. Og jeg skjønner jo også at det er mitt problem. Jeg skal skjerpe meg med kommentarene, og heller la være å snakke med henne iløpet av de dagene hun er borte. Jeg får jo tidsnok vite hvor gøy det har vært likevel. :-)

[Lillemus]

''Hvorfor må jeg komme med små, ironiske stikk av surmuling (som hun heldigvis ikke skjønner, hehe..)?''

Dream on. Selvfølgelig skjønner hun det. Og hun irriterer seg helt sikkert over det også.

Du må finne på noe å gjøre du også de helgene du ikke har anledning til å være med henne - så har du noe å fortelle henne når hun kommer hjem. )

[Gjest Hulderen]

Det har du helt rett i. Jeg får heller la være å snakke med henne iløpet av de helgene hun er borte.

Bra! Og husk å ta i mot henne med smil og glede når hun kommer tilbake.