What to do.........

[Gjest cruella de vill]

Jeg er veldig glad i en mann, tror han er glad i meg også, men fortiden hans står i mellom oss.

Han har vokst opp i en familie med fire søsken, far som var 50 år da han kom til, og forholdsvis voksen mor også.

Han har hatt kun et forhold før, men det ble slutt for ti år siden, dette førte til en sønn.

Det som ser ut til å være utfordringen er at han knyter seg, er redd, avhengig av moren, og ikke vil snakke om dette. Han blir liksom ikke ferdig med det. Han vil ikke ha tilbake eksen!

Han er bitter på det hele, og gråter mye når han er alene.

Men, hva kan jeg gjøre da???

Vet at det ikke er jeg som skal snakke med han, men hvordan få han til å åpne seg for en eller annen. Det ser ikke ut som han ser det på denne måten selv, eller har funnet ut av det.

[frosken]

Hva sier han til deg om temaet dersom du forsøker å snakke med ham om det? (Jeg tenker på totalsituasjonen hans, at han virker mye trist osv. - ikke detaljene som ligger bak.)

Noen ganger så tror jeg vi må tåle at noen av våre nærmeste ikke har det så bra _og_ at det ikke er gitt vi kan gjøre noe med det uten av vedkommende selv er motivert for de tiltakene vi foreslår. Dette er ofte mye vanskeligere enn å hjelpe aktivt.

[Gjest cruella de vill]

Hva sier han til deg om temaet dersom du forsøker å snakke med ham om det? (Jeg tenker på totalsituasjonen hans, at han virker mye trist osv. - ikke detaljene som ligger bak.)

Noen ganger så tror jeg vi må tåle at noen av våre nærmeste ikke har det så bra _og_ at det ikke er gitt vi kan gjøre noe med det uten av vedkommende selv er motivert for de tiltakene vi foreslår. Dette er ofte mye vanskeligere enn å hjelpe aktivt.

Han snakker bare overfladisk, og hvis jeg sier noe om følelser eller noe i den dur er det utrolig godt med en kaffekopp, eller mye spennende på TV. Men ser det på øynene hans at dette er vanskelig, han sperrer dem opp og ser litt redd ut.

Jeg kunne nok akseptere at ikke alt er helt greit, men det gjør forholdet vanskelig fordi han ikke tørr og er redd. Trist for oss begge.

Jeg er ikke den rette til å sende han til noen proff. det må han se og skjønne selv