Gå til innhold

Kan noen snu hodet mitt?


Anbefalte innlegg

Gjest poncho
Skrevet

Jeg har det med å falle ned i fortidens vonde minner innimellom. Da blir alt i nåtiden også farlig og jeg har en vond angst.

Det som har satt igang dette denne gangen er masete, fulle og ekle mennesker. Les; familie. Det ble for mye rett og slett og jeg føler meg eksplosiv. I tillegg kommer fortiden og puster meg i øret. Hvordan kan jeg komme meg ned på jorden igjen, tror jeg må ha hjelp før jeg gjør noe dumt med meg selv.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror at en god møte å forholde seg til dette på, er å være aksepterende i forhold til dine egne følelser samtidig som du forteller deg selv at nå er det sånn igjen - som det har vært mange ganger før - og at det vil bli bedre igjen. Du kan på sett og vis trøste deg selv på en ikke-dramatiserende måte. Tillat deg å gjøre noe som du vet at vanligvis vil avlede deg og gjøre deg godt.

Gjest poncho
Skrevet

Jeg tror at en god møte å forholde seg til dette på, er å være aksepterende i forhold til dine egne følelser samtidig som du forteller deg selv at nå er det sånn igjen - som det har vært mange ganger før - og at det vil bli bedre igjen. Du kan på sett og vis trøste deg selv på en ikke-dramatiserende måte. Tillat deg å gjøre noe som du vet at vanligvis vil avlede deg og gjøre deg godt.

Tusen takk for godt råd. Det gjør så vondt hver gang jeg blir sånn at jeg blir ganske desperat. Redd er jeg også, jeg stoler ikke på meg selv og hva jeg kan finne på.

Det verste er at det ser ut som om det aldri blir fred i denne familien og dermed er jeg i en dårlig situasjon når jeg er ganske frynsete ifra før. Det gjør meg deprimert og negativ. Egentlig var jeg ikke født sånn. Jeg var positiv og så lyst på livet engang jeg også, men det var før jeg ble syk. Nå bruker jeg veldig mye energi på å holde meg noenlunde normal og å holde tankene unna.

Madelenemie
Skrevet

Hei!

Rådet fra min psykiater en gang var å gråte fortidens smerte ut.

Jeg ble forskrekket og sa jeg ikke bare kunne starte å gråte.

Min psykiater sa det ville hjelpe.

Jeg svarte: men jeg har barn. Hun sa men en gang du er alene, gråt det ut.

Alene ble jeg en gang og egentlig uten å ha planlagt det husket jeg min psykiaters ord, jeg gråt ca i to dager, mine øyne hovnet opp, jeg fant dette ubehagelig, men det hjalp, siden ble det som min psykiater sa : bare bedre og bedre, med tiden ble jammen sorgen mindre.

Nå har jeg opplevd uhyrlige ting, ting som jeg ikke liker å snakke om, som er umulig å snakke og og uten mening å snakke om, da jeg ikke likevel får noen ny barndom. Men til saken: Jeg er godt fornøyd med å ha forsonet meg med min fortid, jeg har kjent på sorgen og jeg har grått den ut (kan man si mistet kontroll i to dager) Men til hjelp har også vært og av og til lese om enkelt menneske som har hatt det som meg/eller verre og hvordan de også så frem og ikke tilbake, på en måte valgte bare å gå videre, for min del tror jeg ikke at jeg har tilgitt, jeg er ikke sint heller, men jeg tenker mest på det jeg må få gjort, ting som er langt viktigere å bruke tiden på.

Da en nabo nå i forbifarten fikk høre at jeg mistet 4 års skolegang, da jeg ble tatt ut av skolen på 80 tallet og plassert på en spesialskole, ble hun så sjokketrt at hun som flere andre begynner å snakke om rettsak osv.. jeg ønsker ikke bruke 10 år av livet mitt eller mer på en rettsak, jeg tror jeg bruker de årene på å få en utdanning istedet, dvs dermed si at jeg bestemmer meg for å ha fokus på det jeg vil få til, snarer enn tid på å være sint, kort oppsumert.

Det er mulig å se frem og ikke se seg tilbake, det er mye et valg man må gjøre, men det er jo fint å ha noen som kan hjelpe en litt med det, og inni mellom si hva man kan gjøre.

Håper du har en god terapaut.

Gjest Mrs.Q
Skrevet

Det beste er å få fokus over på andre ting, har du barn?

Gjest poncho
Skrevet

Hei!

Rådet fra min psykiater en gang var å gråte fortidens smerte ut.

Jeg ble forskrekket og sa jeg ikke bare kunne starte å gråte.

Min psykiater sa det ville hjelpe.

Jeg svarte: men jeg har barn. Hun sa men en gang du er alene, gråt det ut.

Alene ble jeg en gang og egentlig uten å ha planlagt det husket jeg min psykiaters ord, jeg gråt ca i to dager, mine øyne hovnet opp, jeg fant dette ubehagelig, men det hjalp, siden ble det som min psykiater sa : bare bedre og bedre, med tiden ble jammen sorgen mindre.

Nå har jeg opplevd uhyrlige ting, ting som jeg ikke liker å snakke om, som er umulig å snakke og og uten mening å snakke om, da jeg ikke likevel får noen ny barndom. Men til saken: Jeg er godt fornøyd med å ha forsonet meg med min fortid, jeg har kjent på sorgen og jeg har grått den ut (kan man si mistet kontroll i to dager) Men til hjelp har også vært og av og til lese om enkelt menneske som har hatt det som meg/eller verre og hvordan de også så frem og ikke tilbake, på en måte valgte bare å gå videre, for min del tror jeg ikke at jeg har tilgitt, jeg er ikke sint heller, men jeg tenker mest på det jeg må få gjort, ting som er langt viktigere å bruke tiden på.

Da en nabo nå i forbifarten fikk høre at jeg mistet 4 års skolegang, da jeg ble tatt ut av skolen på 80 tallet og plassert på en spesialskole, ble hun så sjokketrt at hun som flere andre begynner å snakke om rettsak osv.. jeg ønsker ikke bruke 10 år av livet mitt eller mer på en rettsak, jeg tror jeg bruker de årene på å få en utdanning istedet, dvs dermed si at jeg bestemmer meg for å ha fokus på det jeg vil få til, snarer enn tid på å være sint, kort oppsumert.

Det er mulig å se frem og ikke se seg tilbake, det er mye et valg man må gjøre, men det er jo fint å ha noen som kan hjelpe en litt med det, og inni mellom si hva man kan gjøre.

Håper du har en god terapaut.

Jeg har en god terapeut. Det går bra med meg i perioder og da tenker jeg som du at fortid er fortid. Det kan jeg aldri få gjort om igjen og få gjort noe med. Dermed er det klokest å leve i nuet og tenke framover.

Problemet mitt er at jeg blir syk, jeg lider av en ptsd som har vist seg å vedvare. Dette fordi det ikke bare er min barndom som har slått meg ut, men jeg har opplevd og opplever enda vonde ting som holder sykdommen ved like. Dette minner meg igjenom barndommen og jeg kommer inn i en vond sirkel. Jeg må bryte den og forsøke og skjerme meg fra omverdenen. Det har jeg nå gjort, jeg har tatt en tur for meg selv, men jeg er stadig vekk redd for det som skjer hjemme og hva som kan hende der mens jeg er borte.

Jeg har økt mine medisiner snart og håper det skal gjøre meg bedre. Takk for svar :)

Gjest poncho
Skrevet

Det beste er å få fokus over på andre ting, har du barn?

Jeg har voksne barn som har flyttet, men som noen ganger oppholder seg mye hjemme.

Prøver å holde fokus på andre ting, men blir veldig sliten i hodet. Jeg prøver å holde humøret oppe og spiller et stort skuespill ovenfor mine nærmeste. De skal ikke lide pga sykdommen min.

Skrevet

Jeg har en god terapeut. Det går bra med meg i perioder og da tenker jeg som du at fortid er fortid. Det kan jeg aldri få gjort om igjen og få gjort noe med. Dermed er det klokest å leve i nuet og tenke framover.

Problemet mitt er at jeg blir syk, jeg lider av en ptsd som har vist seg å vedvare. Dette fordi det ikke bare er min barndom som har slått meg ut, men jeg har opplevd og opplever enda vonde ting som holder sykdommen ved like. Dette minner meg igjenom barndommen og jeg kommer inn i en vond sirkel. Jeg må bryte den og forsøke og skjerme meg fra omverdenen. Det har jeg nå gjort, jeg har tatt en tur for meg selv, men jeg er stadig vekk redd for det som skjer hjemme og hva som kan hende der mens jeg er borte.

Jeg har økt mine medisiner snart og håper det skal gjøre meg bedre. Takk for svar :)

Hei!

Ja det var godt å lese.

Vel jeg tror seksuelle overgrep er noe av det verste barn kan utsettes for, dette har ikke jeg opplevd, men jeg har registrert her inne at mange som har opplevd det får pstd.

Jeg vet ikke hva som er årsak til din lidelse, men jeg forstår at noen ting gjør det vanskeligere enn for meg og kun se frem og ikke se seg tilbake.

Jeg har hatt en del smerter i meg av å se glade små barn og særlig når de leier sine foreldre, det minner meg om hvor godt de fleste barn har det og mitt eget savn ble til tider svært vondt.

Jeg er glad på barns vegne, men det er sorgen i meg det rørte ved. Så jeg gråt på innsiden, men aldri på utsiden.

En dag fortalte jeg dette til min psykiater, for glade barn ser jeg jo hver dag eks mine egne, plutselig eller gradvis forsvant denne smerten også, nå hadde jeg glemt den :) så så langt bort har den dratt :)

Håper du får det bedre litt og litt du også.

Gjest poncho
Skrevet

Hei!

Ja det var godt å lese.

Vel jeg tror seksuelle overgrep er noe av det verste barn kan utsettes for, dette har ikke jeg opplevd, men jeg har registrert her inne at mange som har opplevd det får pstd.

Jeg vet ikke hva som er årsak til din lidelse, men jeg forstår at noen ting gjør det vanskeligere enn for meg og kun se frem og ikke se seg tilbake.

Jeg har hatt en del smerter i meg av å se glade små barn og særlig når de leier sine foreldre, det minner meg om hvor godt de fleste barn har det og mitt eget savn ble til tider svært vondt.

Jeg er glad på barns vegne, men det er sorgen i meg det rørte ved. Så jeg gråt på innsiden, men aldri på utsiden.

En dag fortalte jeg dette til min psykiater, for glade barn ser jeg jo hver dag eks mine egne, plutselig eller gradvis forsvant denne smerten også, nå hadde jeg glemt den :) så så langt bort har den dratt :)

Håper du får det bedre litt og litt du også.

Tusen takk! Jeg har det faktisk litt bedre idag. Jeg er langt borte og får skjermet meg litt fra ubehageligheter. I tillegg tror jeg kanskje at medisinene begynner å virke, jeg er sliten og trett, noe jeg pleier å bli etter sånne perioder. Det er vel meg det, langt oppe og langt nede. Skal kanskje begynne og innse at jeg er sånn. Har pronlemer med å skjønne at jeg kanskje må slite sånn resten av livet, det gjør meg deppa. Men,men, jeg kunne jo ha vært lam ifra halsen og ned, eller hatt noe verre. Så det er egentlig ikke noe synd på meg, det er bare jævlig i perioder.

Skrevet

Tusen takk! Jeg har det faktisk litt bedre idag. Jeg er langt borte og får skjermet meg litt fra ubehageligheter. I tillegg tror jeg kanskje at medisinene begynner å virke, jeg er sliten og trett, noe jeg pleier å bli etter sånne perioder. Det er vel meg det, langt oppe og langt nede. Skal kanskje begynne og innse at jeg er sånn. Har pronlemer med å skjønne at jeg kanskje må slite sånn resten av livet, det gjør meg deppa. Men,men, jeg kunne jo ha vært lam ifra halsen og ned, eller hatt noe verre. Så det er egentlig ikke noe synd på meg, det er bare jævlig i perioder.

Hei!

Hvilken medisin er det du tar da som gir deg mer overskudd?

Jeg har hatt mer overskudd av oxytocin, men det var forbigående, men på den annen side, jeg har gjort ganske mye i det siste, så det kan være naturlig slitenhet, jeg flytter jo rundt på ting, maler, er alene om alt husarbeide og matlaging og klesvask osv... dette fordi jeg fikk denne klagen for en tid tilbake, slik at jeg tok meg sammen, men vistnok litt vel mye sier min mann nå, derfor har jeg lite/ingen tid i sommer til mine ting, ikke en bok har jeg lest, bare noen små artikler i blader/a-magasinet, men det er jo fint å bli ferdig med alt til vi skal til hellas neste uke.

For så begynner jo skolen og alt, og da klarer man jo ikke samtidig å pusse opp.

Fint at du føler deg bedre :)

Gjest poncho
Skrevet

Hei!

Hvilken medisin er det du tar da som gir deg mer overskudd?

Jeg har hatt mer overskudd av oxytocin, men det var forbigående, men på den annen side, jeg har gjort ganske mye i det siste, så det kan være naturlig slitenhet, jeg flytter jo rundt på ting, maler, er alene om alt husarbeide og matlaging og klesvask osv... dette fordi jeg fikk denne klagen for en tid tilbake, slik at jeg tok meg sammen, men vistnok litt vel mye sier min mann nå, derfor har jeg lite/ingen tid i sommer til mine ting, ikke en bok har jeg lest, bare noen små artikler i blader/a-magasinet, men det er jo fint å bli ferdig med alt til vi skal til hellas neste uke.

For så begynner jo skolen og alt, og da klarer man jo ikke samtidig å pusse opp.

Fint at du føler deg bedre :)

Hei :-).

Jeg bruker wellbutrin og trilafon. Det var trilafonen jeg økte nå. Vet ikke om jeg har så mye mere energi da, jeg er trøtt og slapp. Håper det er en overgang.

Du må ikke være så pliktoppfyllende at du ikke kan lese kan du skjønne :-). Jeg er selv en lesehest, hadde jeg ikke hatt bøkene mine ville det blitt kjedelig.

Jeg skal ut å trimme litt nå, tørr faktisk det idag. Håper du får en fin ferie :-)

Skrevet

Hei :-).

Jeg bruker wellbutrin og trilafon. Det var trilafonen jeg økte nå. Vet ikke om jeg har så mye mere energi da, jeg er trøtt og slapp. Håper det er en overgang.

Du må ikke være så pliktoppfyllende at du ikke kan lese kan du skjønne :-). Jeg er selv en lesehest, hadde jeg ikke hatt bøkene mine ville det blitt kjedelig.

Jeg skal ut å trimme litt nå, tørr faktisk det idag. Håper du får en fin ferie :-)

Hei!

Ja jeg kjenner ikke til medisinenene dine, jeg selv bruker bare oxytocin, men det er til gjengjeld veldig bra for meg, men i dag er jeg sliten.

Ja jeg vil egentlig være hjemme i kveld er så sliten, men tror jeg må bli med bort,. føler meg ikke så bra, men man kan jo ta seg litt sammen.

Jeg lengter etter å lese alt jeg har lånt, skal ta med meg til Hellas noe :) Da er vi lesehester begge to :)

Gjest poncho
Skrevet

Hei!

Ja jeg kjenner ikke til medisinenene dine, jeg selv bruker bare oxytocin, men det er til gjengjeld veldig bra for meg, men i dag er jeg sliten.

Ja jeg vil egentlig være hjemme i kveld er så sliten, men tror jeg må bli med bort,. føler meg ikke så bra, men man kan jo ta seg litt sammen.

Jeg lengter etter å lese alt jeg har lånt, skal ta med meg til Hellas noe :) Da er vi lesehester begge to :)

Ja,man kan ta seg sammen ganske mye :-). Du må kose deg mye i Hellas, det blir sikkert en bra tur. Selv er jeg på tur oppe i nord. Ikke så veldig varmt her, men fin natur ;-)

Skrevet

Ja,man kan ta seg sammen ganske mye :-). Du må kose deg mye i Hellas, det blir sikkert en bra tur. Selv er jeg på tur oppe i nord. Ikke så veldig varmt her, men fin natur ;-)

Hei!

Jeg tok meg sammen å dro i kveld siden det var avtalt og jeg vet noen barn ville blitt skuffet osv...

Det gikk bedre enn jeg forestilte meg, er sliten nå, men har i vertfall god samvittighet, både fordi jeg klarte; ta meg sammen, gå som avtalt og at det hele endte ganske bra, en hyggelig kveld, og nå kan jeg legge meg.

Hellas gleder jeg meg til nå, er sliten og jeg har bøker jeg skal lese , særlig bøker om neste års hage, jeg planlegger en del ting for hagen. Takk :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...