Gondor Skrevet 31. juli 2012 Skrevet 31. juli 2012 Lurer på hvorfor dere som har partnere/ektefeller klager? Holder de ikke dere oppe? 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 31. juli 2012 Skrevet 31. juli 2012 Det er vel ikke partnere sin oppgave å holde folk oppe? 0 Siter
Madelenemie Skrevet 31. juli 2012 Skrevet 31. juli 2012 Hei! Ingen andre enn en selv har ansvar for seg selv. Ektefellen er en venn/livsledsager som elsker/støtter/ er der med kjærlighet og støtte. Det gir jo stor grad av trygghet og glede, men man er jo ikke en, man er jo to mennesker, og egetansvar slutter jo ikke i et ekteskap. Min mann er en god støtte, har vært, vil bli for alltid spesiell i mitt hjerte. Om vi gikk hver til vårt ville jeg likevel bære med meg de gode minnene og kjærligheten til han ville aldri slukne, det måtte en ny mann levd med. Jeg vil aldri glemme det fine han er. Aldri det at han trofast støtter og hjelper og gleder meg , barna og alt det fine vi har sammen. Likevel kan man jo møte på problemer, situasjoner der kommunikasjonen svikter, da vil man klage litt, dette er tror jeg naturlig i mellommenneskelige relasjoner. Å leve i en relasjon, å få barn, se dem vokse, ha noen å snakke med, dele gleder med daglig er noe av det fineste ved livet, det er kanskje lett å ta det for gitt, og klage når man ikke må. 0 Siter
Gondor Skrevet 31. juli 2012 Forfatter Skrevet 31. juli 2012 Det er vel ikke partnere sin oppgave å holde folk oppe? Nei, men det blir automatisk en konsekvens når en elsker hverandre mener jeg. 0 Siter
XbellaX Skrevet 31. juli 2012 Skrevet 31. juli 2012 Hei! Ingen andre enn en selv har ansvar for seg selv. Ektefellen er en venn/livsledsager som elsker/støtter/ er der med kjærlighet og støtte. Det gir jo stor grad av trygghet og glede, men man er jo ikke en, man er jo to mennesker, og egetansvar slutter jo ikke i et ekteskap. Min mann er en god støtte, har vært, vil bli for alltid spesiell i mitt hjerte. Om vi gikk hver til vårt ville jeg likevel bære med meg de gode minnene og kjærligheten til han ville aldri slukne, det måtte en ny mann levd med. Jeg vil aldri glemme det fine han er. Aldri det at han trofast støtter og hjelper og gleder meg , barna og alt det fine vi har sammen. Likevel kan man jo møte på problemer, situasjoner der kommunikasjonen svikter, da vil man klage litt, dette er tror jeg naturlig i mellommenneskelige relasjoner. Å leve i en relasjon, å få barn, se dem vokse, ha noen å snakke med, dele gleder med daglig er noe av det fineste ved livet, det er kanskje lett å ta det for gitt, og klage når man ikke må. Så fint svar du gir Madelenemie. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 31. juli 2012 Skrevet 31. juli 2012 Nei, men det blir automatisk en konsekvens når en elsker hverandre mener jeg. Ikke her i gården 0 Siter
Gondor Skrevet 31. juli 2012 Forfatter Skrevet 31. juli 2012 Ikke her i gården Nei vel.Kanskje jeg tar helt feil. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 1. august 2012 Skrevet 1. august 2012 Så fint svar du gir Madelenemie. Hei! Takk dette skulle sør lest ja for han (jeg tror han er en han?) har hatt sine kommentarer, men jeg har begynt å tenke på en ny måte, med mer perspektiv etc og osv... 0 Siter
Gjest Tante Navn Skrevet 1. august 2012 Skrevet 1. august 2012 Fordi min ektefelle er min partner og kjæreste, han er ikke min private psykolog. 0 Siter
Gondor Skrevet 1. august 2012 Forfatter Skrevet 1. august 2012 Fordi min ektefelle er min partner og kjæreste, han er ikke min private psykolog. Nei det er klart. Allikevel tror jeg det er sunnere og bedre å leve i et forhold. Vel og merke hvis det er et godt forhold. Jeg har selv vært gift så jeg vet godt hva det vil si å leve sammen med et annet menneske. Når vanskelige perioder kommer er det en utfordring og kreves tålmodighet og modenhet. Men når de gode kommer er det så godt! Det har sine fordeler å leve alene, men jeg holder en knapp på parfohold. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.