Å ende et forhold

[Gjest Ladytron]

Meg og samboer har vært sammen i to år (vi har ikke barn)... Jeg har gjort det slutt noen ganger, men har alltid blitt overtalt til å prøve på nytt. Da begynner jeg å tvile på mine egne følelser, har investert så mye og vil jo helst at det skal fungere. Men faktum er at det fungerer ikke.

Nå har jeg snart vært deprimert i halvannet år, og så lenge jeg blir i forholdet kan jeg ikke se at noe kan endre seg... Jeg får så lite frihet og støtte når jeg ønsker å gjøre de tingene som kunne ha fått meg ut av depresjonen (ta opp igjen kontakten med venner, være mer aktiv), gjør noen spede forsøk men orker ikke mer krangling og konflikter. Han trives som oftest best alene, føler meg veldig fanget i min ensomhet. Samtidig kan han være både klok og sympatisk og morsom.

Siden jeg har mistet kontakt med største delen av nettverket mitt (en kombinasjon av hans sjalusi og min manglende tiltakslyst grunnet depresjon) har jeg gjort meg veldig avhengig av han, etter x antall timer alene er det godt å få han hjem. Men dagene mine er ikke så bra.

Er også så tom for energi, kvier meg veldig til å pakke sammen alle tingene mine og be noen om å hjelpe meg med å kjøre de til min nye bolig (vet at jeg har mulighet til å bo hos familie). Kvier meg også til spørsmålene fra andre, til å innrømme at det ikke gikk... Jeg var så klar for å finne noen å dele livet med og den første tiden var jo topp...

I hodet mitt har jeg tenkt at jeg bør gjøre det slutt om et par uker... Det er jo aldri en god tid, men det er vel det nærmeste jeg kommer et tidspunkt som "passer"... Lurte vel egentlig på om noen har noen gode råd om hvordan jeg kan gjøre det til en permanent greie denne gangen? Kanskje noen har vært gjennom noe lignende selv..?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kom deg ut av forholdet. Samliv med en person som skal styre deg, bestemme hvem du skal være sammen med, som er ugrunnet sjalu osv vil bare ende i stor ulykke.

Lykke til :-)

[Gjest Ladytron]

Kom deg ut av forholdet. Samliv med en person som skal styre deg, bestemme hvem du skal være sammen med, som er ugrunnet sjalu osv vil bare ende i stor ulykke.

Lykke til :-)

Takk NHD

Ja, det har vel ikke kommet så mye godt ut av disse to årene.

Han sier at jeg aldri kommer til å finne noen som er mindre sjalu, men jeg har aldri truffet noen som er så kontrollerende før. Føler jeg har lært mye om egne ønsker og grenser, hva jeg kan og ikke kan akseptere... Må bare bli litt mer handlekraftig nå... Når han prøver å vinne meg tilbake igjen må jeg ta en løgn for en løgn, og akseptere at selv om jeg til tider kommer til å savne han så kommer jeg til å få det bedre uten...

[Gjest togli]

Takk NHD

Ja, det har vel ikke kommet så mye godt ut av disse to årene.

Han sier at jeg aldri kommer til å finne noen som er mindre sjalu, men jeg har aldri truffet noen som er så kontrollerende før. Føler jeg har lært mye om egne ønsker og grenser, hva jeg kan og ikke kan akseptere... Må bare bli litt mer handlekraftig nå... Når han prøver å vinne meg tilbake igjen må jeg ta en løgn for en løgn, og akseptere at selv om jeg til tider kommer til å savne han så kommer jeg til å få det bedre uten...

Det at du aldri kommer til å finne en mann som er mindre sjalu enn ham er selvsagt bare tull!

Min eksmann og jeg var aldri sjalu - hadde ingen grunn til å være det heller. For meg vil det virke helt "fremmed" å havne i et forhold med en sjalu mann... Det hadde jeg ikke takla. Selvsagt skal man vite hvor grensen går ift flørting osv, men når de grensene er satt så burde man føle seg trygg inntil evt det motsatte er bevist

Det er ikke normalt å gå rundt og være så sjalu og kontrollerende...

[Gjest Ladytron]

Det at du aldri kommer til å finne en mann som er mindre sjalu enn ham er selvsagt bare tull!

Min eksmann og jeg var aldri sjalu - hadde ingen grunn til å være det heller. For meg vil det virke helt "fremmed" å havne i et forhold med en sjalu mann... Det hadde jeg ikke takla. Selvsagt skal man vite hvor grensen går ift flørting osv, men når de grensene er satt så burde man føle seg trygg inntil evt det motsatte er bevist

Det er ikke normalt å gå rundt og være så sjalu og kontrollerende...

Ja, han har ingen grunn til å være sjalu... Jeg har vært 100% trofast, aldri flørtet med andre menn eller oppført meg upassende på noe vis. Vi var på en fest i fjor der han drakk seg til blackout og var litt i overkant nærgående med flere av gjestene, så er det noen som burde være bekymret så er det vel meg...

Tilsvarende kan han finne på å beskylde meg for løgn og å holde ting skjult, men den som har blitt tatt for dette flere ganger er faktisk han. Når vi har hatt gode perioder har jeg kommet med mange kjærlighetserklæringer. Når vi siden har begynt å krangle har han sagt at han mener at jeg har løyet til han og at jeg egentlig er en lystløgner(??)...

Når han begynte å gi uttrykk for den sjalu siden hans var jeg allerede hodestups forelsket og innstilt på at det skulle bli oss to for livet... Så det har vært en overgang...

[XbellaX]

Jeg leste litt om dette da du såvidt nevnte det i et tidligere innlegg og jeg husker jeg tenkte -kjære menneske kom deg vekk. Skriv ned grunner til hvorfor du ikke ønsker å være i forhold med ham og hent disse frem når du blir itvil. Omgi deg og med mennesker som ønsker noe (langt) bedre for deg. Stå for valget ditt denne gang, dette gjelder også helsen din. Ønsker deg lykke til

[Gjest togli]

Ja, han har ingen grunn til å være sjalu... Jeg har vært 100% trofast, aldri flørtet med andre menn eller oppført meg upassende på noe vis. Vi var på en fest i fjor der han drakk seg til blackout og var litt i overkant nærgående med flere av gjestene, så er det noen som burde være bekymret så er det vel meg...

Tilsvarende kan han finne på å beskylde meg for løgn og å holde ting skjult, men den som har blitt tatt for dette flere ganger er faktisk han. Når vi har hatt gode perioder har jeg kommet med mange kjærlighetserklæringer. Når vi siden har begynt å krangle har han sagt at han mener at jeg har løyet til han og at jeg egentlig er en lystløgner(??)...

Når han begynte å gi uttrykk for den sjalu siden hans var jeg allerede hodestups forelsket og innstilt på at det skulle bli oss to for livet... Så det har vært en overgang...

Det er vel gjerne slik at det er de som selv har sine svin på skogen, er av den sjalu typen..

Det er iallefall sikkert at han manipulerer og kontrollerer deg... virker nesten psykopatisk spør du meg..

[Gjest Ladytron]

Det er vel gjerne slik at det er de som selv har sine svin på skogen, er av den sjalu typen..

Det er iallefall sikkert at han manipulerer og kontrollerer deg... virker nesten psykopatisk spør du meg..

Takk for støtten.

Han har (såvidt jeg vet) ikke gjort noe jeg ikke kunne ha tilgitt, men det er klart at jeg har reagert på at det er forskjell mellom liv og lære...

Tror ikke han er psykopat, han følger opp familien sin på en god måte (det er en del der som ikke er helt bra)... Det eneste jeg har reagert på i så måte er at det virker som om det er mer motivert av plikt enn av genuin omsorg.

Men det viktigste er at han ikke er bra for meg... Jeg må bare innse at vi ikke kommer til å få det bra sammen og gjøre noe annet med livet mitt.

[Gjest Ladytron]

Jeg leste litt om dette da du såvidt nevnte det i et tidligere innlegg og jeg husker jeg tenkte -kjære menneske kom deg vekk. Skriv ned grunner til hvorfor du ikke ønsker å være i forhold med ham og hent disse frem når du blir itvil. Omgi deg og med mennesker som ønsker noe (langt) bedre for deg. Stå for valget ditt denne gang, dette gjelder også helsen din. Ønsker deg lykke til

Takk for svaret. Jeg skal lage en slik liste. Tror det er viktig at jeg får pakket og fjernet tingene fra leiligheten så snart som mulig, slik at det ikke er noe der som gjør at vi må møtes igjen...

Ja, det handler jo om helsen min også... Noen dager føles bare alt så håpløst og jeg er redd jeg i ytterste konsekvens kan ende opp på sykehus eller verre... Men jeg prøver å holde fast ved at jeg hadde det bra før vi ble sammen og at jeg vil kunne få det bra igjen etter at vi gjør det slutt. Jeg har gode mennesker i livet mitt som vil stille opp for meg hvis jeg bare klarer å ta kontakt.

[Gjest togli]

Takk for støtten.

Han har (såvidt jeg vet) ikke gjort noe jeg ikke kunne ha tilgitt, men det er klart at jeg har reagert på at det er forskjell mellom liv og lære...

Tror ikke han er psykopat, han følger opp familien sin på en god måte (det er en del der som ikke er helt bra)... Det eneste jeg har reagert på i så måte er at det virker som om det er mer motivert av plikt enn av genuin omsorg.

Men det viktigste er at han ikke er bra for meg... Jeg må bare innse at vi ikke kommer til å få det bra sammen og gjøre noe annet med livet mitt.

Dere har ikke barn sammen heller, så jeg synes du skal komme deg ut av dette forholdet så fort du kan.... et allerede destruktivt forhold blir garantert ikke bedre den dagen det evt kommer barn inn i bildet - og da er det langt mer alvorlig å skilles....

Lykke til