Er dette en personlighetsforstyrrelse?

[Gjest poncho]

Jeg har har og har hatt et stort problem med min mor. Hun ble utsatt for en stygg ulykke som barn og ble ganske handicappet. Det var flere barn involvert i denne ulykken og mor har hele tiden lagt skylden på den ene. Hun snakket ikke til henne og tilga henne aldri. Heller ikke da denne ble syk og hadde kort stund igjen og ba om tilgivelse fikk hun dette.

Min mor er sånn i nesten alle situasjoner. Har noen gjort henne noe vondt nekter hun å snakke mere med dette mennesket. Jeg har lagt ned ganske så mye energi i løpet av årene for å få mor til å skjønne ting, men dette har ikke nyttet. Hun deler menneskene inn i de snille og de slemme. Har dette et navn?

[cathlin]

Sta, vanskelig, lite tilgivende, rigid?

[Gjest poncho]

Sta, vanskelig, lite tilgivende, rigid?

Ja, dette stemmer ihvertfall. Hun legger alltid skylden på andre og legger seg rett ned om ting går henne imot. Kommer det noen på besøk som hun ikke liker, blir hun "syk" og går og legger seg, eller hun holder døra låst så ingen kan komme inn. Hun straffer liksom de slemme på denne måten.

[Gjest Psyk av alt]

Ja, dette stemmer ihvertfall. Hun legger alltid skylden på andre og legger seg rett ned om ting går henne imot. Kommer det noen på besøk som hun ikke liker, blir hun "syk" og går og legger seg, eller hun holder døra låst så ingen kan komme inn. Hun straffer liksom de slemme på denne måten.

Enig med cathlin. Alt her i verden er ikke personlighetsforstyrrelse.

Jeg kan ikke si om hun har det eller ikke, men mennesker kan faktisk ha egenskaper slik cathlin nevner, uten at de har en personlighetsforstyrrelse.

Mange mennesker har negative sider, om ikke alle.

[Gjest poncho]

Enig med cathlin. Alt her i verden er ikke personlighetsforstyrrelse.

Jeg kan ikke si om hun har det eller ikke, men mennesker kan faktisk ha egenskaper slik cathlin nevner, uten at de har en personlighetsforstyrrelse.

Mange mennesker har negative sider, om ikke alle.

Hei. Dere har helt sikkert rett i dette. Det er bare ikke noe morsomt å alltid få skylden for alt, hun skylder alltid på andre. Ikke har hun noe sosialt liv heller, dette er det jeg som må ivareta. Hun ringer ikke med telefonen, kontkter aldri noen selv og får hun høre at noen kommer på besøk, er hun plutselig syk. Hun trekker for gardinene og later som om hun ikke er hjemme. Går aldri i butikken og alt ser ut til å være slitsomt. Sånn har hun vært så lenge jeg har kjent henne, og det er ganske lenge...

[WaTfM?]

Hei. Dere har helt sikkert rett i dette. Det er bare ikke noe morsomt å alltid få skylden for alt, hun skylder alltid på andre. Ikke har hun noe sosialt liv heller, dette er det jeg som må ivareta. Hun ringer ikke med telefonen, kontkter aldri noen selv og får hun høre at noen kommer på besøk, er hun plutselig syk. Hun trekker for gardinene og later som om hun ikke er hjemme. Går aldri i butikken og alt ser ut til å være slitsomt. Sånn har hun vært så lenge jeg har kjent henne, og det er ganske lenge...

Litt vanskelig å vite nøyaktig hva det er, tror jeg, uten å kjenne til hva slags handicap hun har? Hvis hun ikke går på butikken fordi hun sitter i rullestol f.eks. er vel det mer naturlig...

[Gjest Psyk av alt]

Hei. Dere har helt sikkert rett i dette. Det er bare ikke noe morsomt å alltid få skylden for alt, hun skylder alltid på andre. Ikke har hun noe sosialt liv heller, dette er det jeg som må ivareta. Hun ringer ikke med telefonen, kontkter aldri noen selv og får hun høre at noen kommer på besøk, er hun plutselig syk. Hun trekker for gardinene og later som om hun ikke er hjemme. Går aldri i butikken og alt ser ut til å være slitsomt. Sånn har hun vært så lenge jeg har kjent henne, og det er ganske lenge...

Mitt råd til deg er å slutte å ivareta hennes sosiale liv.

[Gjest poncho]

Mitt råd til deg er å slutte å ivareta hennes sosiale liv.

Ikke så lettå gi F i en mor man har tatt vare på hele livet. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke bry meg.

[Gjest Psyk av alt]

Ikke så lettå gi F i en mor man har tatt vare på hele livet. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke bry meg.

Først må du ta vare på deg selv og dekke dine egne behov. Deretter kan du bruke det som evt er igjen av energi og tid til din mor.

Mulig du er med på å legge til rette for denne oppførselen hennes ved at du styrer hennes sosiale liv.

[Gjest poncho]

Først må du ta vare på deg selv og dekke dine egne behov. Deretter kan du bruke det som evt er igjen av energi og tid til din mor.

Mulig du er med på å legge til rette for denne oppførselen hennes ved at du styrer hennes sosiale liv.

Jeg styrer ikke hennes sosiale liv da det nesten ikke eksisterer. Problemene oppstår når det er bryllup, begravelser osv. Hun blånekter å gå i begynnelsen, så må vi andre overtale henne til å bli med. Noen ganger blir hun med, andre ganger ikke. Tror hun har en stor sosial angst jeg. Det er jo egentlig synd på henne.

[Lillemus]

Jeg styrer ikke hennes sosiale liv da det nesten ikke eksisterer. Problemene oppstår når det er bryllup, begravelser osv. Hun blånekter å gå i begynnelsen, så må vi andre overtale henne til å bli med. Noen ganger blir hun med, andre ganger ikke. Tror hun har en stor sosial angst jeg. Det er jo egentlig synd på henne.

''Problemene oppstår når det er bryllup, begravelser osv. Hun blånekter å gå i begynnelsen, så må vi andre overtale henne til å bli med.''

Hvorfor må hun bli med om hun ikke vil?

[Gjest poncho]

''Problemene oppstår når det er bryllup, begravelser osv. Hun blånekter å gå i begynnelsen, så må vi andre overtale henne til å bli med.''

Hvorfor må hun bli med om hun ikke vil?

Hun er rar på dette området. Jeg har mange ganger ikke orket å overtale henne. Så en dag før kan hun plutselig komme på at hun skal dra likevel. Akkurat som om hun liker at vi lager en diskusjon med henne, hun koser seg faktisk bare hun kommer seg ut av huset. Da kan hun si: Så bra at jeg ble med likevel, det er jo ikke bra å mure seg inne heller. Forstå det den som kan :-)

[frosken]

Det høres ut til å ha vært ganske strevsomt å vokse opp med en slik mor. I tillegg virker det som om hun er avhengig av deg og søsknene (?) dine nå når dere er blitt voksne. Det kan godt hende at din mor kunne ha vært diagnostisert med en psykisk lidelse, men så fremt hun ikke er interessert i behandling for dette så hjelper det vel reelt sett ingen ting med en diagnose?

Du må sikkert jobbe med å sette fornuftige grenser i forhold til ditt eget engasjement mht din mor. Jeg har størst tro på at det kan fungere at du bestemmer deg helt konkret for hvor mye tid du vil bruke på å hjelpe henne. Evt. bestemme deg for hvilke konkrete situasjoner du vil tre støttende til i. Ikke la hennes behov fra uke til uke styre ditt liv. Hun er som hun er; hun har det sikkert ikke så godt med seg selv, men hun høres heller ikke ut til å ha gjort det enkelt å være hennes barn.

Som voksen har du først og fremst ansvar for mestre ditt eget liv. Jeg mener at vi i tillegg til dette også bør ta _noe_ ansvar for våre pårørende, men personer som din mor kan komme til å sluke deg med hud og hår, slik at du ikke får leve "et eget liv".

[Gjest En som også har en vanskelig mor]

Det høres ut til å ha vært ganske strevsomt å vokse opp med en slik mor. I tillegg virker det som om hun er avhengig av deg og søsknene (?) dine nå når dere er blitt voksne. Det kan godt hende at din mor kunne ha vært diagnostisert med en psykisk lidelse, men så fremt hun ikke er interessert i behandling for dette så hjelper det vel reelt sett ingen ting med en diagnose?

Du må sikkert jobbe med å sette fornuftige grenser i forhold til ditt eget engasjement mht din mor. Jeg har størst tro på at det kan fungere at du bestemmer deg helt konkret for hvor mye tid du vil bruke på å hjelpe henne. Evt. bestemme deg for hvilke konkrete situasjoner du vil tre støttende til i. Ikke la hennes behov fra uke til uke styre ditt liv. Hun er som hun er; hun har det sikkert ikke så godt med seg selv, men hun høres heller ikke ut til å ha gjort det enkelt å være hennes barn.

Som voksen har du først og fremst ansvar for mestre ditt eget liv. Jeg mener at vi i tillegg til dette også bør ta _noe_ ansvar for våre pårørende, men personer som din mor kan komme til å sluke deg med hud og hår, slik at du ikke får leve "et eget liv".

''Det kan godt hende at din mor kunne ha vært diagnostisert med en psykisk lidelse, men så fremt hun ikke er interessert i behandling for dette så hjelper det vel reelt sett ingen ting med en diagnose?''

For meg var det en trøst å tenke at min mor må ha en personlighetsforstyrrelse. Det gjør det lettere å forstå og akseptere at hun er så vanskelig. Men det skal sies min mor har faktisk blitt bedre og flinkere til å lytte med årene.

[frosken]

''Det kan godt hende at din mor kunne ha vært diagnostisert med en psykisk lidelse, men så fremt hun ikke er interessert i behandling for dette så hjelper det vel reelt sett ingen ting med en diagnose?''

For meg var det en trøst å tenke at min mor må ha en personlighetsforstyrrelse. Det gjør det lettere å forstå og akseptere at hun er så vanskelig. Men det skal sies min mor har faktisk blitt bedre og flinkere til å lytte med årene.

''For meg var det en trøst å tenke at min mor må ha en personlighetsforstyrrelse. Det gjør det lettere å forstå og akseptere at hun er så vanskelig.''

Det synes jeg er forståelig. Men jeg tenker at det også går an å vite med seg selv at man har hatt en uhyre krevende og vanskelig mor, uten at dette må diagnostiseres.

[Gjest Cinnamongirl]

Hun er rar på dette området. Jeg har mange ganger ikke orket å overtale henne. Så en dag før kan hun plutselig komme på at hun skal dra likevel. Akkurat som om hun liker at vi lager en diskusjon med henne, hun koser seg faktisk bare hun kommer seg ut av huset. Da kan hun si: Så bra at jeg ble med likevel, det er jo ikke bra å mure seg inne heller. Forstå det den som kan :-)

Da hadde jeg ihvertfall ikke "mast" på henne. Men spurt kort og konkret - skal du være med i ..... Og sier hun nei så hadde jeg sagt nei vel og ikke gjort noe mer ut av det.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg styrer ikke hennes sosiale liv da det nesten ikke eksisterer. Problemene oppstår når det er bryllup, begravelser osv. Hun blånekter å gå i begynnelsen, så må vi andre overtale henne til å bli med. Noen ganger blir hun med, andre ganger ikke. Tror hun har en stor sosial angst jeg. Det er jo egentlig synd på henne.

Jeg synes allikevel du skal trekke deg tilbake siden du blir så sliten av det!

[Gjest poncho]

Da hadde jeg ihvertfall ikke "mast" på henne. Men spurt kort og konkret - skal du være med i ..... Og sier hun nei så hadde jeg sagt nei vel og ikke gjort noe mer ut av det.

Det er sånn jeg prøver å gjøre det. Kjenner på at jeg er oppbrukt i forhold til å bruke energi på dette.

[Gjest poncho]

Det høres ut til å ha vært ganske strevsomt å vokse opp med en slik mor. I tillegg virker det som om hun er avhengig av deg og søsknene (?) dine nå når dere er blitt voksne. Det kan godt hende at din mor kunne ha vært diagnostisert med en psykisk lidelse, men så fremt hun ikke er interessert i behandling for dette så hjelper det vel reelt sett ingen ting med en diagnose?

Du må sikkert jobbe med å sette fornuftige grenser i forhold til ditt eget engasjement mht din mor. Jeg har størst tro på at det kan fungere at du bestemmer deg helt konkret for hvor mye tid du vil bruke på å hjelpe henne. Evt. bestemme deg for hvilke konkrete situasjoner du vil tre støttende til i. Ikke la hennes behov fra uke til uke styre ditt liv. Hun er som hun er; hun har det sikkert ikke så godt med seg selv, men hun høres heller ikke ut til å ha gjort det enkelt å være hennes barn.

Som voksen har du først og fremst ansvar for mestre ditt eget liv. Jeg mener at vi i tillegg til dette også bør ta _noe_ ansvar for våre pårørende, men personer som din mor kan komme til å sluke deg med hud og hår, slik at du ikke får leve "et eget liv".

Jeg skal bli flinkere til å ta ansvar for meg selv, jeg er mye flinkere til dette også enn hva jeg var før. Å vokse opp med en sånn mor er noe slitsomt. Jeg hadde dårlig samvittighet hva jeg enn gjorde, spesielt når jeg måtte forlate henne. Hun gråt mye og var lei seg og jeg måtte likom være der for å passe på henne så hun ikke gjorde seg selv noe. Det truet hun med endel ganger.

[Gjest poncho]

Jeg synes allikevel du skal trekke deg tilbake siden du blir så sliten av det!

Du har helt rett, jeg skal prøve meg på et minimumsnivå fra nå av.