Diagnoser, behandlingen og sannheten

[WaTfM?]

Behandleren min mener diagnose ikke er noe viktig. Det er noe han kun skal bruke om han trenger å uttale seg ovenfor andre instanser.

Jeg syns dette er litt rart. Det høres greit nok ut, i og for seg, men jeg mistenker at dette faktisk er endel av behandlingen av meg - å ha denne holdningen til diagnosene.

Det er greit det. Det er helt sikkert riktig behandling (av meg), men likevel... sier man egentlig _sannheten_ om man forholder seg anderledes til diagnoser ovenfor meg enn ellers?

Jeg føler behandlingen blir mer basert på hva som er hensiktsmessig fremfor hva som er sannheten.

En kan generalisere dette i det store og det hele. Hva om noen f.eks. er lite intelligente, i terapi, skal de da fortelle dette til pasienten (om situasjonen "faller naturlig")? Jeg tror ikke behandlere gjør dette - de forteller ikke pasienten at de ev. ikke er intelligente - de vil jo ikke såre pasienten, og ikke er det hensiktsmessig at vedkommende skal gå rundt og føle seg uintelligent heller.

Hva tenker dere omkring dette? Det finnes jo utallige eksempler på hva som kommuniseres i terapien av psyiatriske pasienter, av hensiktsmessighet / sannhet... vel?

[XbellaX]

''Behandleren min mener diagnose ikke er noe viktig. Det er noe han kun skal bruke om han trenger å uttale seg ovenfor andre instanser.'' Det tror jeg vedkommende gjør klokt i.

''Jeg syns dette er litt rart. Det høres greit nok ut, i og for seg, men jeg mistenker at dette faktisk er endel av behandlingen av meg - å ha denne holdningen til diagnosene.'' Ganske sikkert.

''Det er greit det. Det er helt sikkert riktig behandling (av meg), men likevel... sier man egentlig _sannheten_ om man forholder seg anderledes til diagnoser ovenfor meg enn ellers?

Jeg føler behandlingen blir mer basert på hva som er hensiktsmessig fremfor hva som er sannheten.'' Kan det ikke være begge deler?

På bakgrunn av årevis med samme type innlegg hvor du nifokuserer på sykdom og diagnoser tror jeg dette er best for deg. Du er i perioder veldig selvsentrert, ca 10 ganger per uke, om ikke mer, poster du denne type innlegg. Du kan spørre vedkommende om hvorfor og du vil forhåpentligvis få et ærlig og godt svar.

[WaTfM?]

''Behandleren min mener diagnose ikke er noe viktig. Det er noe han kun skal bruke om han trenger å uttale seg ovenfor andre instanser.'' Det tror jeg vedkommende gjør klokt i.

''Jeg syns dette er litt rart. Det høres greit nok ut, i og for seg, men jeg mistenker at dette faktisk er endel av behandlingen av meg - å ha denne holdningen til diagnosene.'' Ganske sikkert.

''Det er greit det. Det er helt sikkert riktig behandling (av meg), men likevel... sier man egentlig _sannheten_ om man forholder seg anderledes til diagnoser ovenfor meg enn ellers?

Jeg føler behandlingen blir mer basert på hva som er hensiktsmessig fremfor hva som er sannheten.'' Kan det ikke være begge deler?

På bakgrunn av årevis med samme type innlegg hvor du nifokuserer på sykdom og diagnoser tror jeg dette er best for deg. Du er i perioder veldig selvsentrert, ca 10 ganger per uke, om ikke mer, poster du denne type innlegg. Du kan spørre vedkommende om hvorfor og du vil forhåpentligvis få et ærlig og godt svar.

Men de sier det ikke er viktig om diagnosen er en personlighetsforstyrrelse eller om den er klassifisert som en psykoselidelse, de sier det så og si går ut på det samme, når det er snakk om grensepsykoser. Jeg tror ikke NHD f.eks. ville være enig i dette - det er det jeg mener med "sannheten om meg". Det er ikke bare for at det skal være korrekt klassifisert, det dreier seg vel om type behandling også?

[XbellaX]

Men de sier det ikke er viktig om diagnosen er en personlighetsforstyrrelse eller om den er klassifisert som en psykoselidelse, de sier det så og si går ut på det samme, når det er snakk om grensepsykoser. Jeg tror ikke NHD f.eks. ville være enig i dette - det er det jeg mener med "sannheten om meg". Det er ikke bare for at det skal være korrekt klassifisert, det dreier seg vel om type behandling også?

Jeg tolket innlegget ditt som at diagnosen ikke var det sentrale i samtalen, beklager om jeg misforsto. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor du ikke spør din behandler om dette?

[frosken]

Men de sier det ikke er viktig om diagnosen er en personlighetsforstyrrelse eller om den er klassifisert som en psykoselidelse, de sier det så og si går ut på det samme, når det er snakk om grensepsykoser. Jeg tror ikke NHD f.eks. ville være enig i dette - det er det jeg mener med "sannheten om meg". Det er ikke bare for at det skal være korrekt klassifisert, det dreier seg vel om type behandling også?

Har du noen grunn til å tvile på om du får riktig behandling?

Såvidt jeg husker, så behandles du medikamentelt på en måte som bør gi deg ganske sikre holdepunkter hvor hvilke diagnoser psykiateren mener er aktuelle.

[WaTfM?]

Jeg tolket innlegget ditt som at diagnosen ikke var det sentrale i samtalen, beklager om jeg misforsto. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor du ikke spør din behandler om dette?

Nei behandleren sier det ikke betyr noe, men det jeg lurer på er om han tar feil. Så enkelt var det visst, hehe. :-)

[WaTfM?]

Har du noen grunn til å tvile på om du får riktig behandling?

Såvidt jeg husker, så behandles du medikamentelt på en måte som bør gi deg ganske sikre holdepunkter hvor hvilke diagnoser psykiateren mener er aktuelle.

Jeg trodde mine medikamenter var brukt på en rekke lidelser...

Mulig jeg surrer fælt, men lurer litt på om det er viktig å klassifisere det som personlighetsproblematikk eller psykoseproblematikk...

[Madelenemie]

Hei!

Jeg syns det virker rart.

Feks forholder min behandler seg veldig til diagnosen, dette fordi jeg er ganske direkte, oppfatter bokstavlig, og tåler vist å høre ting i klartekst. (det siste er helt nødvendig) (jeg foretrekker å bli såret og forstå, enn at ting er utydelig sagt, hentydninger vil jeg ikke forstå)

Jeg vet ikke om min psykiater tenker asperger syndrom hele tiden og forholder seg til det, men hun nevner det flittig, kanskje for å trygge meg, noe jeg trenger og egentlig er det bra.

For meg i vertfall.

Men jeg er jo ikke kun en diagnose, vi er blitt venner, og jeg regner med at den dimensjonen er uten diagnosen asperger syndrom og mer rommer interesser og personlighet som jo utgjør mesteparten av oss.

[Bella Dotte]

Jeg synes det ikke høres ut som du blir tatt på alvor, når du ikke får vite hvilke(n) diagnose® du har, og å ikke bli tatt på alvor gjør det vanskelig å bli bedre.

Be om å få lese journalen din, kanskje?

[WaTfM?]

Jeg synes det ikke høres ut som du blir tatt på alvor, når du ikke får vite hvilke(n) diagnose® du har, og å ikke bli tatt på alvor gjør det vanskelig å bli bedre.

Be om å få lese journalen din, kanskje?

Jeg får jo vite diagnosen min når jeg spør om det da... :-)

Er bare at når jeg insisterer på at jeg tror jeg har en personlighetsforstyrrelse, så sier de at det er mye av det samme som den diagnosen jeg har nå... jeg syns ikke det høres helt riktig ut...?

[Madelenemie]

Jeg synes det ikke høres ut som du blir tatt på alvor, når du ikke får vite hvilke(n) diagnose® du har, og å ikke bli tatt på alvor gjør det vanskelig å bli bedre.

Be om å få lese journalen din, kanskje?

Hei!

der er du? hvor har du vært? skal vi møtes? Jeg reiser på onsdag morgen kl 05.00.

Beklager det med bursdagen din, men jeg går ikke på uetseteder selv med den oxytocinen, men lurte på hvor du var, skulle sende deg en mail har kjøpt gave til deg

gled deg, sikkert noe du ikke har ønsket deg, men jeg ønsker meg det selv

Så fint at du fins fortsatt.

[Bella Dotte]

Hei!

der er du? hvor har du vært? skal vi møtes? Jeg reiser på onsdag morgen kl 05.00.

Beklager det med bursdagen din, men jeg går ikke på uetseteder selv med den oxytocinen, men lurte på hvor du var, skulle sende deg en mail har kjøpt gave til deg

gled deg, sikkert noe du ikke har ønsket deg, men jeg ønsker meg det selv

Så fint at du fins fortsatt.

Jeg har sendt deg mail ;-)

[frosken]

Jeg får jo vite diagnosen min når jeg spør om det da... :-)

Er bare at når jeg insisterer på at jeg tror jeg har en personlighetsforstyrrelse, så sier de at det er mye av det samme som den diagnosen jeg har nå... jeg syns ikke det høres helt riktig ut...?

Det forundrer meg at en del ser ut til å tro at det å ha f.eks. en psykoselidelse nærmest umuliggjør at man også kan ha personlighetsrelaterte vansker. Det er heller ikke så opplagte skiller mellom psykoselidelsene og personlighetsforstyrrelsene i alle tilfeller, noe ABB-saken bør minne oss om.

Du har åpenbart en del vansker som kan ligne på de som er vanlig ved en del personlighetsforstyrrelser. Dette bør du jobbe med, du som andre. I tillegg har du beskrevet både psykotiske symptomer og noe svingninger, noe du såvidt jeg har forstått blir behandlet for.

Jeg skjønner godt at psykiateren din ikke ønsker å begi seg ut på evigvarende diskusjoner om diagnosekriterier etc. Du trenger å ta tak i hverdagslivets problemer, det kommer du ikke utenom, uansett diagnose, dersom du vil ha et bedre liv.

[WaTfM?]

Det forundrer meg at en del ser ut til å tro at det å ha f.eks. en psykoselidelse nærmest umuliggjør at man også kan ha personlighetsrelaterte vansker. Det er heller ikke så opplagte skiller mellom psykoselidelsene og personlighetsforstyrrelsene i alle tilfeller, noe ABB-saken bør minne oss om.

Du har åpenbart en del vansker som kan ligne på de som er vanlig ved en del personlighetsforstyrrelser. Dette bør du jobbe med, du som andre. I tillegg har du beskrevet både psykotiske symptomer og noe svingninger, noe du såvidt jeg har forstått blir behandlet for.

Jeg skjønner godt at psykiateren din ikke ønsker å begi seg ut på evigvarende diskusjoner om diagnosekriterier etc. Du trenger å ta tak i hverdagslivets problemer, det kommer du ikke utenom, uansett diagnose, dersom du vil ha et bedre liv.

Fornuftige ord dette... hm...