Mistanke om spiseforstyrrelse.

[Gjest Barndomsvenn]

Gjelder 29 år gml mann, nettopp ferdig utdannet lege. Særdeles gode resultater. Levd og jobbet under ekstremt stort press de siste årene, bl.a. 2 brutte kjæresteforhold. La mye på seg på kort tid. Gikk i gang med å slanke seg etter endt studier. Er ikke usosial, men likevel lite aktiv her. Mye dataspilling på fritida. Tar jobben seriøst og har et godt rennome. Familien har forsøkt å få ham til å kontakte legen sin / kommunenes psyk. Sykepleier el. andre for å bearbeide det som har vært vanskelig, Han vil ikke! ”Dette må jeg finne ut av selv”. Tatt av seg ca 4-5 kg måneden, til nå ca 20 kg. Har nådd normal vekta han hadde i 2008, men ser ut til å fortsette. Er 186 høg og ca 74 kg. Løper en times / halvtimes tid de fleste dager i uka. Bevisst på hva han spiser – spiser lite og sjeldent – 1 knekkebrød, 1 bolle nudler og lignende. Men kan ha normale måltider og kjøpe seg en pose chips el. snop. Overspiser da ikke, kan dele posen på 2 eller flere kvelder. Følger med på vekta flere ganger daglig. Tendenser til bulimi sees ikke. Hadde før slanking et blodtrykk på 160 over 100. Dette er gått ned til under 140 over 90 iflg ham selv . Meget viljesterk. Ærgjerrig. Reagerer på å føle seg kontrollert og styrt. Har alltid vært rigid og sårbar. Sier om seg selv at han alltid har vært ”en angstfylt person”. Nær familie er derfor usikker på hvordan tilnærme seg for å komme i dialog. Frykter at fokus på slanking bare kan ha motsatt effekt. Han bør jo ha både faglig innsikt - og alder til å ha dette under kontroll…. – eller ….? Spørsmål: 1. Er en spiseforstyrrelse under utvikling? 2. Hvordan bør nær familie nærme seg dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kvalifiserer ikke for å kalle det en spiseforstyrrelse. Han har en BMI på 22.

Hvis han lider i stor grad og/eller har betydelig nedsatt arbeidsmessig funksjon, er han syk. Han er vel ikke det?

Famililien bør motivere han for behandling om han skulle bli syk.

[frosken]

Hvorfor er dere så bekymret for ham?

Såfremt han fungerer i jobb og ikke selv ytrer ønske om hjelp fra dere, så synes jeg dere skal gi ham rom til å styre sitt eget liv (inklusive sin egen helse).