bipolar lidelse

[Gjest lgg]

Hallo Min mamma på litt over 60 år har fått bipolar lidelse og har vært mye innlagt på psykiatrisk avdeling. Da hun har hatt mye mani, hun bare snakker og snakker og vet ikke selv hva hun gjør. Kan finne på å stå opp om natta for å plante om plantene eller hun kan tenne på lys. Hun har gode perioder innimellom, men de siste årene har hun vært mere på sykehus enn hjemme. Det er min pappa som har stellet henne hjemme når hun har gode perioder.Men han må nesten passe på henne hele tiden. Pappa har snakka lite om hennes sykdom, vi får sjelden vite noe om vi ikke spør. Jeg bor langt unna og kjenner dette er vanskelig. Det kommer vel den dagen han ikke orker mer. Min søster som bor i nærheten sier at da må jeg fløtte hjem og være med og stelle henne. Selfølgelig så vil man ta vare på sine foreldre, men føler jeg får angst av det ansvar jeg /vi evt da vil få. Og jeg kjenner jeg er redd min mamma når hun er i dårlige perioder. Er det slik at folk med alvorlige psykiske sykdommer bare blir overlatt eller har man noe tilbud til de. Min søster mener det ikke finnes noe slikt og at det er vår plikt og passe på henne når pappa ikke klarer mere. jeg har sagt at kanskje vi da må søke på en aldersheim plass til henne. Men min søster sier vi ikke kan tvinge henne til dette. Jeg har selv perioder med angst og depresjoner og kjenner dette gjør det verre. Hvilket tilbud har man får eldre der pleie i hjemmet er vanskelig. Er selvfølelig glad i min mamma, men kjenner et sånt ansvar blir for tøft og har i tillegg et barn jeg må ivareta.

[EnolaGay]

Disse tingene er det først og fremst fastlegen til din mor som kan svare på. Selv om denne ikke kan snakke med dere om hennes tilstand eller dele personlig info. Så kan dere helt sikkert ta kontakt og ytre bekrymring, og få svar på det dere lurer på rent generellt om gangen i slike saker.

Det er ikke slik at familien alene skal bli sittende med alt ansvaret for en person med krevende sykdom.

[frosken]

''Det kommer vel den dagen han ikke orker mer. Min søster som bor i nærheten sier at da må jeg fløtte hjem og være med og stelle henne. Selfølgelig så vil man ta vare på sine foreldre, men føler jeg får angst av det ansvar jeg /vi evt da vil få. Og jeg kjenner jeg er redd min mamma når hun er i dårlige perioder. Er det slik at folk med alvorlige psykiske sykdommer bare blir overlatt eller har man noe tilbud til de.''

Dersom din mor trenger mer hjelp enn din far orker eller vil gi, så vil hun kunne få hjelp fra den kommunen hun bor i. Det er ingen som kan pålegge deg å overta ansvaret.

[Gjest togli]

Klart ingen kan pålegge deg å flytte hjem for å passe din mor... synes søsteren din er "vanskelig" og lite forståelsesfull når hun sier slikt.... Hun sier det nok fordi hun er fortvila over situasjonen selv.

Jeg synes dere skal ta kontakt med deres mors fastlege og få hjelp slik at verken dere eller faren deres sliter seg ut.

[frosken]

Klart ingen kan pålegge deg å flytte hjem for å passe din mor... synes søsteren din er "vanskelig" og lite forståelsesfull når hun sier slikt.... Hun sier det nok fordi hun er fortvila over situasjonen selv.

Jeg synes dere skal ta kontakt med deres mors fastlege og få hjelp slik at verken dere eller faren deres sliter seg ut.

''Jeg synes dere skal ta kontakt med deres mors fastlege og få hjelp slik at verken dere eller faren deres sliter seg ut.''

Enig i dette dersom faren ønsker det. Hvis ikke, så synes jeg at han selv har rett til å avgjøre i hvilken grad han ønsker eller ikke ønsker å hjelpe sin ektefelle så lenge han orker det.

[Gjest togli]

''Jeg synes dere skal ta kontakt med deres mors fastlege og få hjelp slik at verken dere eller faren deres sliter seg ut.''

Enig i dette dersom faren ønsker det. Hvis ikke, så synes jeg at han selv har rett til å avgjøre i hvilken grad han ønsker eller ikke ønsker å hjelpe sin ektefelle så lenge han orker det.

Det er jeg enig i...... Altfor ofte er det dog dårlig samvittighet som gjør at en ektefelle sliter seg helt ut ved å ta seg av sin partner... Det kan virke som om søsteren til trådstarter bidrar til å øke den dårlige samvittigheten også.. Tenker det er greit å fortelle far at dette ikke er hans ansvar alene, og at det kan finnes andre løsninger enn å kun ha henne hjemmeboende - og la ham forstå at han ikke skal ha dårlig samvittighet for det.

[frosken]

Det er jeg enig i...... Altfor ofte er det dog dårlig samvittighet som gjør at en ektefelle sliter seg helt ut ved å ta seg av sin partner... Det kan virke som om søsteren til trådstarter bidrar til å øke den dårlige samvittigheten også.. Tenker det er greit å fortelle far at dette ikke er hans ansvar alene, og at det kan finnes andre løsninger enn å kun ha henne hjemmeboende - og la ham forstå at han ikke skal ha dårlig samvittighet for det.

Jeg er helt enig i at døtrene gjerne må snakke om sin far om dette. Men jeg er uenig i at de evt. skal gå til offentlige instanser "over hans hode".

Det er ikke gitt at man holder ut belastende situasjoner som ektefelle fordi man synes man må eller evt. får skyldfølelse av å la være. Noen ganger kan man ha et genuint ønske om nettopp å gjøre dette for sin ektefelle. Det er dessverre slik at siden det virker som om flertallet av befolkningen ikke ønsker å f.eks. pleie noen av sine nærmeste, så opplever en del av dem som ønsker det nærmest en form for sykeliggjøring av dem selv fra omgivelsene (det være seg enten øvrig familie eller hjelpeapparatet).

For en del vil det også være et bedre alternativ å stå for omsorgsarbeidet alene i stedet for å måtte forholde seg mye til en haug med personer ansatt i kommunale omsorgstjenester.

Noen vil ha det best med mye hjelp fra det offentlige og noen har det best uten :-)

[Gjest togli]

Jeg er helt enig i at døtrene gjerne må snakke om sin far om dette. Men jeg er uenig i at de evt. skal gå til offentlige instanser "over hans hode".

Det er ikke gitt at man holder ut belastende situasjoner som ektefelle fordi man synes man må eller evt. får skyldfølelse av å la være. Noen ganger kan man ha et genuint ønske om nettopp å gjøre dette for sin ektefelle. Det er dessverre slik at siden det virker som om flertallet av befolkningen ikke ønsker å f.eks. pleie noen av sine nærmeste, så opplever en del av dem som ønsker det nærmest en form for sykeliggjøring av dem selv fra omgivelsene (det være seg enten øvrig familie eller hjelpeapparatet).

For en del vil det også være et bedre alternativ å stå for omsorgsarbeidet alene i stedet for å måtte forholde seg mye til en haug med personer ansatt i kommunale omsorgstjenester.

Noen vil ha det best med mye hjelp fra det offentlige og noen har det best uten :-)

Ja, enig i det!