En fiks ide

[frosken]

Hva hvis svekkelsen av mine kognitive ferdigheter skyldes overmedisinering?. Jeg sover nesten hele dagen nemlig. Og da er det vanskelig å greie å lese seg opp på fag jeg har kunnet før. Dessuten - mine bivirkninger har vært alvorlige. Jeg har hatt flere epileptiske anfall pga overmedisinering, og har måttet trappe ned/endre dose og medisiner flere ganger.Dette kan også ha ført til skade av hjernen.

Grunnen til at jeg ofte ønsker psykosen er fordi det har føltes bedre enn å sove bort livet. Det er meningsløs. Da hadde jeg masse mennesker rundt meg til en hver tid og jeg fikk for en gang skyld oppmerksomhet. Målet mitt er selvsagt ikke å bli syk igjen, jeg ønsker å bli frisk og fungere som andre. Men jeg har skrevet mange innlegg om at jeg ønsker å ha tilbade psykosen min litt fordi jeg føler meg så fortapt og ensom nå. Det må jo være lov til å ha sånne tanker og lufte dem på forumet.

Men målet er å bli medisinfri, greie jobb/skole igjen. Være som andre.

Kan det være at du ikke er optimalt medisinert? Dersom du opplever at dine bivirkninger ikke tas på alvor, så kunne kanskje en av dine pårørende bli med på en time hos psykiateren for å diskutere temaet. Det høres ut som om du er en av dem som lett rammes av bivirkninger, og da er det ekstra viktig at medisineringen vurderes svært nøye og følges godt opp.

For noe tid tilbake var jeg med noen til en time hos psykiateren for å diskutere de bivirkningene/symptomene vedkommende hadde fått etter mange års medisinering. Utfallet av samtalen var en ganske omfattende medisinomlegging, nettopp for å utelukke at noen av de sentrale symptomene kan være bivirkninger og ikke resultat av sykdommen selv.

Noen ganger kan det hjelpe at pårørende som tross alt har kjent deg mye lenger enn psykiateren, hjelper til med å fremlegge et tema.

[Gjest svarttrost]

Ja det bor faktisk en unge i oss alle sammen som kommer fram i slike situasjoner. Det kan du ha rett i, men det betyr ikke at man ikke har rett.

spiseforstyrrelsen kommer jeg ihvertfall ikke til å slutte med. Så får de bare se på meg som en vanskelig unge. Jeg bryr meg ikke lenger om dem. Men det er klart synd for mine nærmeste hvis jeg dør av det.

Så kan dere jo sitte å tenke: jaja hun ville det jo selv. Det var hennes egen skyld at hun døde.

[Gjest togli]

Bare det du skriver der gjør jo at jeg tenker det ikke er så rart at du blir tvangsbehandlet innenfor psykiatrien... Det er ingen som tvangsbehandler folk fordi de synes det er "morsomt". De gjør det fordi de prøver å redde liv....

Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta kontroll over livet ditt igjen. Slik du gjør det nå, har du rett og slett ingen kontroll. Du bare ødelegger livet ditt enda mer... Du tar kontroll over livet ditt ved å akseptere at du er syk, og ved å akseptere at du trenger hjelp til å komme tilbake til livet. Den dagen du forstår dette og VIL ha et godt liv, så vil de rundt deg begynne å stole på deg - og de vil ikke måtte tvangsbehandle deg mer.

Ta kontrollen tilbake på en måte som gavner deg selv!