Jobber du?

[Gjest HHP58]

''Det er for å få en oversikt over om alle psykisk syke er 100% uføre alle!''

Ja, jeg er psyk og er 100% ufør. Uførheten skyldes ikke psykdom aleine, men også et sammensurium av fysiske sykdommer, svær bekymring for all sykdom og dritt i familien og en dæsj med sosiale vansker. Sammenlagt gjør alt dette meg 100% ufør. Alt dette tapper meg såpass for krefter at jeg ikke kan fungere i arbeidslivet.

Da ønsker jeg deg hjertelig velkommen i "klubben".Det er desverre alt for mange av oss.Klarer ikke å kose meg med sommeren.De få dagene med sol oppfatter jeg nærmest som at Gud skal lure oss.Omtrent som om noen gir en utsultet mann bare 1 kjøttkake og kanskje litt vann.En brødskalk kanskje.Kanskje han nekter,siden den enorme skuffelsen over så lite mat er verre,enn å sulte,nor han jo er vant til.

Kommer meg ikke ut av gjørma,men graver meg bare nedover.

Å ja,jobba var det.

[Gjest HHP58]

Fullt mulig. Komboen er god terapi, gode medisiner og god egeninnsats.

Hva mener du med komboen?

[XbellaX]

Hva mener du med komboen?

At kombinasjonen med god terapi, egeninnsats, riktig medisinering kan gjøre at endel psykisk syke kan jobbe høyere prosenter.

[Gjest HHP58]

Totalt sinnsyk er du ikke men du er syk. Dessverre hjelper det svært lite å ha den holdningen om at det er alle andres feil (noe jeg forøvrig ikke opplever du har i akkurat dette innlegget). Å bli bedre krever beinhard jobbing, ansvarsfølelse, og sette seg små realistiske mål. Klarer du ikke 50% kan det være du klarer 3 timer en gang i uken, men du må ville det.

Jeg vil dø,men først ta med meg alle de velmenende idiotene som tror vi gale leker sinnsykdom.

Det er umulig å huska å ta alle sine medisiner resten av livet.

Det er umulig å klare med kun egen hjelp å komme seg ut av det uten legehjelp.

Fant en tulleorganisasjon som heter noe med selvhjelp eller noe.

Enten trenger man lege og sykehus,eller så er man frisk.Man kan aldri bli frisk ved bare å hjelpe seg selv.Er man så bra,kan man også jobbe minst 50%.Den gruppen ville jeg ikke ha i tale.

Legger ned hele tråden siden jeg enten bare får tullsvar,eller svar fra forlk som er friske eller ikke vet hva sinnsykdom er.

På østlandet har vi vært innlagt på Gaustad,Dikemark eller 6. avdeling på Ullevål i minst 12-36 timer.

Er man ikke kroniker eller MÅ ha lykkepiller eller liknende for å overleve,regner jeg denne personen som frisk eller ikke syk nok.

Alle kan gå til psykolog eller snakke med ett medmenneske om sine problemer.Da er det bagateller i mine øyne.Har man vært utsatt for mistbruk,narkotika eller har minst 1 selvmords-forsøk bak seg,stiller man i min kategori,de gale,eller sinnsyke som blir varig uføre.Jeg er bipolar eller manisk-depressiv.

En lege har gitt meg tillegsdiagnosen EUPF.

Dette blir siste inlegg fra meg.(Om jobb) Mulig jeg svarer noen som er i "mine sko"

[Gjest Mrs.Q]

Nei jobber ikke. Har en psykisk sykdom men ser ikke på meg selv som sinnsyk! Men vet jeg har mine begrensninger.

[Gjest maiapril]

Da ønsker jeg deg hjertelig velkommen i "klubben".Det er desverre alt for mange av oss.Klarer ikke å kose meg med sommeren.De få dagene med sol oppfatter jeg nærmest som at Gud skal lure oss.Omtrent som om noen gir en utsultet mann bare 1 kjøttkake og kanskje litt vann.En brødskalk kanskje.Kanskje han nekter,siden den enorme skuffelsen over så lite mat er verre,enn å sulte,nor han jo er vant til.

Kommer meg ikke ut av gjørma,men graver meg bare nedover.

Å ja,jobba var det.

Jeg vet det er vanskelig når depresjonen graver deg ned. Jeg blir også veldig "apatisk" og mangler totalt evne, vilje og glede over å gjøre noe. Men dette varer heldigvis bare noen dager eller så, før jeg får hodet over vannet igjen. Og etter at jeg begynte med medisiner, hender det nesten aldri lenger. Jeg takker Gud for Lamictal!

Jeg husker ikke så godt alt du har skrevet her, men får du medisiner? Hvis ikke så anbefaler jeg det på det sterkeste. Det kan være en god dra-hjelp til å få deg opp av gjørma. Og ting som du MÅ gjøre (f.eks. å rydde uteplassen din pga naboens hussalg), klarer du nok. Da må du se på det som en seier, si hyggelige og oppmuntrende ord til deg selv, og forsøke å gå videre med hevet hode og med tanker om at du også kan gjøre andre ting. Noen ganger må en bare ta steget og _bestemme seg_ for å gjøre noe.

Jeg vet ikke åssen det ser ut hjemme hos deg, men er det noe a la hvordan "Syke samlere" (TLC) har det hjemme hos seg, så trenger du hjelp til å få ryddet og vasket. Når det er gjort blir det lettere for deg å holde huset i orden, siden du da ser og gleder deg over hvor fint det har blitt. Men som sagt vet jeg jo ikke hvordan det er akkurat med deg.

Men det aller første steget du burde ta er en tur til fastlegen. Der begynner all hjelp, bare du tør å være 100% ærlig. Der kan du blant annet få hjelp med medisiner, gode råd og hjelp med hvordan du søker om ulik type hjelp, det være seg alt fra hjemmehjelp til psykolog. Og greier du ikke å søke selv om ting, så kan du få hjelp til og med til det.

Jeg håper av hele mitt hjerte at det ordner seg for deg til slutt, at du kan gi all bitterhet og sorg over urettferdig behandling fra dine nærmeste og andre, på båten, og si til deg selv at slik gidder du ikke lenger å ha det! Jeg kunne ønske at du fikk hodet og overarmene såpass opp av gjørma at du en dag kan greie å ta tak i eget liv og gjøre ditt for å få det bedre.

Masse lykke til!

PS! Jeg _vet_ at det ikke er lett! Men med meg er det slik at jeg bare MÅ fungere, iallefall på hjemmebane. Jeg må ofte tvinge meg selv til masse!

Og tror det eller ei, det hjelper også å tenke på andre som ikke er like heldige som du og jeg som bor i Norge og tross alt har det så bra som vi har det. Det gjør iallefall meg takknemlig. Tenk bare på at vi faktisk har økonomisk trygghet som blant annet gir oss en seng å sove i, tak over hodet og mat i skapet.

De fleste alvorlig syke mennesker i verden har ikke det og lever i ytterste fattigdom og nød. De dør også en altfor tidlig død. Du og jeg hadde kanskje også vært blant dem om vi ikke hadde bodd her i et av de rike landene med gode velferdstilbud som fanger opp de svakeste.

[Gjest maiapril]

Jeg vil dø,men først ta med meg alle de velmenende idiotene som tror vi gale leker sinnsykdom.

Det er umulig å huska å ta alle sine medisiner resten av livet.

Det er umulig å klare med kun egen hjelp å komme seg ut av det uten legehjelp.

Fant en tulleorganisasjon som heter noe med selvhjelp eller noe.

Enten trenger man lege og sykehus,eller så er man frisk.Man kan aldri bli frisk ved bare å hjelpe seg selv.Er man så bra,kan man også jobbe minst 50%.Den gruppen ville jeg ikke ha i tale.

Legger ned hele tråden siden jeg enten bare får tullsvar,eller svar fra forlk som er friske eller ikke vet hva sinnsykdom er.

På østlandet har vi vært innlagt på Gaustad,Dikemark eller 6. avdeling på Ullevål i minst 12-36 timer.

Er man ikke kroniker eller MÅ ha lykkepiller eller liknende for å overleve,regner jeg denne personen som frisk eller ikke syk nok.

Alle kan gå til psykolog eller snakke med ett medmenneske om sine problemer.Da er det bagateller i mine øyne.Har man vært utsatt for mistbruk,narkotika eller har minst 1 selvmords-forsøk bak seg,stiller man i min kategori,de gale,eller sinnsyke som blir varig uføre.Jeg er bipolar eller manisk-depressiv.

En lege har gitt meg tillegsdiagnosen EUPF.

Dette blir siste inlegg fra meg.(Om jobb) Mulig jeg svarer noen som er i "mine sko"

Jeg er fullstendig enig med deg i det du skriver. Mennesker som aldri har vært så langt nede som deg/andre har ingen god forutsetning for å kunne uttale seg.

Råd som "ta deg en spasertur ut i sola så blir du bedre" blir for dumt.

Jeg er helt enig i at mange må ha fysisk hjelp til å komme seg opp av gjørma. Hvis en tenker billedlig og ser en person stå i et gjørmehull med søle opp til halsen greier ingen å komme seg opp derfra med "viljens makt" eller ved å "tenke positive tanker".

En sier ikke til en alvorlig kreftsyk dame; Ta deg sammen, tenk positivt, gå deg en tur, så vil du bli frisk. Slikt er tullball å si til et menneske som er alvorlig sykt, enten det er av fysisk eller psykisk karakter.

Man trenger fysisk at noen løfter en ut og stabler en opp på beina. Litt omsorg og kjærlighet kan være nok til at pasienten greier å begynne å gå videre på egenhånd, men han trenger stadig oppfølging, iallefall for en periode.

Jeg vet jeg er en av dem som ga deg slike råd som jeg selv karakteriserer som tullballråd, men jeg skrev det for å fortelle hva som virket/virker for meg mange ganger. Men virkeligheten er forskjellig fra person til person. Hva som fungerer for èn, funker ikke for en annen osv. Jeg håper at du kan få hjelp til å finne ut av hva som funker for deg.

[XbellaX]

Jeg vil dø,men først ta med meg alle de velmenende idiotene som tror vi gale leker sinnsykdom.

Det er umulig å huska å ta alle sine medisiner resten av livet.

Det er umulig å klare med kun egen hjelp å komme seg ut av det uten legehjelp.

Fant en tulleorganisasjon som heter noe med selvhjelp eller noe.

Enten trenger man lege og sykehus,eller så er man frisk.Man kan aldri bli frisk ved bare å hjelpe seg selv.Er man så bra,kan man også jobbe minst 50%.Den gruppen ville jeg ikke ha i tale.

Legger ned hele tråden siden jeg enten bare får tullsvar,eller svar fra forlk som er friske eller ikke vet hva sinnsykdom er.

På østlandet har vi vært innlagt på Gaustad,Dikemark eller 6. avdeling på Ullevål i minst 12-36 timer.

Er man ikke kroniker eller MÅ ha lykkepiller eller liknende for å overleve,regner jeg denne personen som frisk eller ikke syk nok.

Alle kan gå til psykolog eller snakke med ett medmenneske om sine problemer.Da er det bagateller i mine øyne.Har man vært utsatt for mistbruk,narkotika eller har minst 1 selvmords-forsøk bak seg,stiller man i min kategori,de gale,eller sinnsyke som blir varig uføre.Jeg er bipolar eller manisk-depressiv.

En lege har gitt meg tillegsdiagnosen EUPF.

Dette blir siste inlegg fra meg.(Om jobb) Mulig jeg svarer noen som er i "mine sko"

''Jeg vil dø,men først ta med meg alle de velmenende idiotene som tror vi gale leker sinnsykdom.'' Hvem snakker om å leke sinnsyk?

''Det er umulig å huska å ta alle sine medisiner resten av livet.'' Nei det er ikke umulig men i blant kan det glippe for noen og enhver.

''Det er umulig å klare med kun egen hjelp å komme seg ut av det uten legehjelp.'' Tviler på noen har hevdet noe annet.

''Enten trenger man lege og sykehus,eller så er man frisk.Man kan aldri bli frisk ved bare å hjelpe seg selv. Er man så bra,kan man også jobbe minst 50%.Den gruppen ville jeg ikke ha i tale.'' Jeg tror som nevnt ikke at det kun står på egenvilje, derimot vet jeg vilje har en gedigen betydning for å bli bedre. Jeg skjønner ikke hvorfor du henger deg opp i prosenter. Om man jobber 50%, 75% eller 3 timer i uken er lite viktig, det viktige er at det er tilpasset hva den syke personen klarer og makter.

''Legger ned hele tråden siden jeg enten bare får tullsvar,eller svar fra forlk som er friske eller ikke vet hva sinnsykdom er. På østlandet har vi vært innlagt på Gaustad,Dikemark eller 6. avdeling på Ullevål i minst 12-36 timer.'' Fordi om du ikke nødvendigvis liker svarene du får synes jeg du skal for holde deg for god til å kalle svarene "tullesvar".

''Alle kan gå til psykolog eller snakke med ett medmenneske om sine problemer.Da er det bagateller i mine øyne.Har man vært utsatt for mistbruk,narkotika eller har minst 1 selvmords-forsøk bak seg,stiller man i min kategori,de gale,eller sinnsyke som blir varig uføre.Jeg er bipolar eller manisk-depressiv.'' Svært lite er varig nå om dagen, heldigvis. Mye handler om å finne den rette kombinasjonen med terapi og medisiner som fungerer for akkurat "deg". Noen makter ikke jobb de har langt bedre livskvalitet av å være hjemme.

[XbellaX]

Jeg er fullstendig enig med deg i det du skriver. Mennesker som aldri har vært så langt nede som deg/andre har ingen god forutsetning for å kunne uttale seg.

Råd som "ta deg en spasertur ut i sola så blir du bedre" blir for dumt.

Jeg er helt enig i at mange må ha fysisk hjelp til å komme seg opp av gjørma. Hvis en tenker billedlig og ser en person stå i et gjørmehull med søle opp til halsen greier ingen å komme seg opp derfra med "viljens makt" eller ved å "tenke positive tanker".

En sier ikke til en alvorlig kreftsyk dame; Ta deg sammen, tenk positivt, gå deg en tur, så vil du bli frisk. Slikt er tullball å si til et menneske som er alvorlig sykt, enten det er av fysisk eller psykisk karakter.

Man trenger fysisk at noen løfter en ut og stabler en opp på beina. Litt omsorg og kjærlighet kan være nok til at pasienten greier å begynne å gå videre på egenhånd, men han trenger stadig oppfølging, iallefall for en periode.

Jeg vet jeg er en av dem som ga deg slike råd som jeg selv karakteriserer som tullballråd, men jeg skrev det for å fortelle hva som virket/virker for meg mange ganger. Men virkeligheten er forskjellig fra person til person. Hva som fungerer for èn, funker ikke for en annen osv. Jeg håper at du kan få hjelp til å finne ut av hva som funker for deg.

''Råd som "ta deg en spasertur ut i sola så blir du bedre" blir for dumt. ''

Det er slettes ikke et dumt råd. For noen kan den turen gjøre at man setter en fysisk stopp for det tankekjøret som pågår når man sitter inne. Spesielt for angst og depresjoner kan et slikt råd være gullverdt men det fungerer for så vel somatisk syke som psykisk syke.

[Gjest maiapril]

''Råd som "ta deg en spasertur ut i sola så blir du bedre" blir for dumt. ''

Det er slettes ikke et dumt råd. For noen kan den turen gjøre at man setter en fysisk stopp for det tankekjøret som pågår når man sitter inne. Spesielt for angst og depresjoner kan et slikt råd være gullverdt men det fungerer for så vel somatisk syke som psykisk syke.

''Spesielt for angst og depresjoner kan et slikt råd være gullverdt men det fungerer for så vel somatisk syke som psykisk syke.''

Jeg lurer noen ganger på om det er stor forskjell på "vanlige depresjoner" og bipolare depresjoner. Jeg er bipolar, og har hatt så voldsomme depresjoner at jeg ikke har orket noen ting, aller sist å gå meg en tur.

Men det er nok mulig at det å gå seg en tur er lettere for de med "vanlig depresjon".

[XbellaX]

''Spesielt for angst og depresjoner kan et slikt råd være gullverdt men det fungerer for så vel somatisk syke som psykisk syke.''

Jeg lurer noen ganger på om det er stor forskjell på "vanlige depresjoner" og bipolare depresjoner. Jeg er bipolar, og har hatt så voldsomme depresjoner at jeg ikke har orket noen ting, aller sist å gå meg en tur.

Men det er nok mulig at det å gå seg en tur er lettere for de med "vanlig depresjon".

''Jeg lurer noen ganger på om det er stor forskjell på "vanlige depresjoner" og bipolare depresjoner. Jeg er bipolar, og har hatt så voldsomme depresjoner at jeg ikke har orket noen ting, aller sist å gå meg en tur.

Men det er nok mulig at det å gå seg en tur er lettere for de med "vanlig depresjon".''

Dette avhenger av graden av den vanlige depresjonen. Medisiner er det man skal ha ved BP. Men turer ut, riktig kost, rutiner i hverdagen vil være med på å gjøre livet ditt og sykdommen din noe enklere å håndtere.

[Gjest maiapril]

''Jeg lurer noen ganger på om det er stor forskjell på "vanlige depresjoner" og bipolare depresjoner. Jeg er bipolar, og har hatt så voldsomme depresjoner at jeg ikke har orket noen ting, aller sist å gå meg en tur.

Men det er nok mulig at det å gå seg en tur er lettere for de med "vanlig depresjon".''

Dette avhenger av graden av den vanlige depresjonen. Medisiner er det man skal ha ved BP. Men turer ut, riktig kost, rutiner i hverdagen vil være med på å gjøre livet ditt og sykdommen din noe enklere å håndtere.

Ja, etter at rett diagnose (BP) ble stilt, fikk jeg riktige medisiner som har hjulpet meg utrolig. Jeg fungerer veldig bra i dag. Jeg har ikke hatt en eneste dyp depresjon etter at jeg begynte med Lamictal. I tillegg tar jeg også Cipralex. Jeg fungerer utmerket i forhold til dette med depresjoner nå, og jeg er SÅ takknemlig!

[Gjest maiapril]

Nei jobber ikke. Har en psykisk sykdom men ser ikke på meg selv som sinnsyk! Men vet jeg har mine begrensninger.

Alle med psykisk sykdom er ikke "sinnsyke" Sinnsyk er man vel bare når man er i psykose?

[XbellaX]

Ja, etter at rett diagnose (BP) ble stilt, fikk jeg riktige medisiner som har hjulpet meg utrolig. Jeg fungerer veldig bra i dag. Jeg har ikke hatt en eneste dyp depresjon etter at jeg begynte med Lamictal. I tillegg tar jeg også Cipralex. Jeg fungerer utmerket i forhold til dette med depresjoner nå, og jeg er SÅ takknemlig!

Så herlig å lese :-)

[Gjest Mrs.Q]

Alle med psykisk sykdom er ikke "sinnsyke" Sinnsyk er man vel bare når man er i psykose?

Jaja, når jeg tenker på det er vel all psykisk sykdom sykdom på sinnet, er vel derfor det heter sinnslidelser.

[Gjest maiapril]

Jaja, når jeg tenker på det er vel all psykisk sykdom sykdom på sinnet, er vel derfor det heter sinnslidelser.

Ja, sånn sett er vi vel alle "sinnsyke", alle vi med psykisk lidelse. Men begrepet "sinnsyk" er veldig belastende, og betyr i dag at man er gal. Men gal er bare de som er i en psykose.

[Gjest Mrs.Q]

Ja, sånn sett er vi vel alle "sinnsyke", alle vi med psykisk lidelse. Men begrepet "sinnsyk" er veldig belastende, og betyr i dag at man er gal. Men gal er bare de som er i en psykose.

Liker ikke ordet gal heller. Når jeg hører ordet gal tenker jeg på gamle sinnsykehus der alt går over stokk og stein, folk som hyler og blir lagt i tvangstrøye.

[Gjest maiapril]

Liker ikke ordet gal heller. Når jeg hører ordet gal tenker jeg på gamle sinnsykehus der alt går over stokk og stein, folk som hyler og blir lagt i tvangstrøye.

Ja, gal og sinnsyk er for meg en og samme ting. Huff... Godt vi ikke bruker slike betegnelser om psykisk syke i dag. Man sier vel heller "psykotisk".

[Gjest Mrs.Q]

Ja, gal og sinnsyk er for meg en og samme ting. Huff... Godt vi ikke bruker slike betegnelser om psykisk syke i dag. Man sier vel heller "psykotisk".

Ja, synes det og er et stygt ord. Men bedre enn sinnsyk og gal.