er det bare å gi opp nå? nhd?

[Gjest germinate]

Du fikk jo nettopp et godt jobbtilbud - hvordan kan du da si at du ikke fungerer overhodet?

når jeg har det så vondt. jeg fungerer ikke en gang sammen med mine nærmeste. det føles som jeg vil kveles i både

halsen og i brystet. jeg blir matt og skjelver i hele kroppen.

[XbellaX]

''Det kan faktisk være den aller beste medisin i blant.''

Ja, det kan det sikkert være for dem som har potensiale i seg til det, og som enda har litt energi til overs til å gjøre det i all sin elendighet.

MEN: Hva med dem som føler de har brukt opp alle krefter og som rett og slett ikke makter å gjøre det? Denne gruppen (som jeg ikke påstår at germinate befinner seg i) greier ikke det. Hva er beste "medisin" for dem?

Har du noen gang vært så langt nede at du ikke ser noe håp eller lys noe sted? Har du noen gang vært så utmattet at du ikke greier noen ting?

''Ja, det kan det sikkert være for dem som har potensiale i seg til det, og som enda har litt energi til overs til å gjøre det i all sin elendighet.

MEN: Hva med dem som føler de har brukt opp alle krefter og som rett og slett ikke makter å gjøre det? Denne gruppen (som jeg ikke påstår at germinate befinner seg i) greier ikke det. Hva er beste "medisin" for dem?''

Nesten umulig å svare deg fordi eksemplet du snakker om blir for generelt.

Behandlingen må være tilpasset hver enkelt. La oss ta en person med svært sterk angst. En slik angst kan være fullstendig lammende, når vedkommende har det slik ville jeg anbefalt lavendel, demp all belysning, demp og reduser inntrykk, varmt bad, varme omslag, "riktig" kost. Massage, dersom vedkommende orker og evt er innlagt selv om jeg tviler at hun/han klarer, angst kan være så grusomt at man har mer enn nok med å holde seg fast. Når det derimot letter ville jeg anbefalt vedkommende å komme inn i et rutinemessig treningsopplegg (itillegg til all annen behandling), men akkurat der og da skal personen få lov til å være i fred og ha ro. God behandling i psykiatri er ikke å peise pasienter ut på tur hver 3dje time, ei heller å la dem sløve på røykestuen en hel helg men å finne ut hva som kan gjøre hver enkel person godt, både her og nå og over tid.

[Gjest svarttrost]

der ser du! jeg vil for all tid bli mistenkt for å manipulere, selv når jeg ikke gjør det!

Jeg har også blitt beskylt for å manipulere flere ganger når jeg har skrevet her inne. Det synes jeg er utrolig unødvendig egentlig. Alle mennesker prøver å få det sånn de vil. Har man et vanskelig liv så trenger man å få ut frustrasjonen sin. Det bør ikke være galt å be om oppmerksomhet her inne synes jeg. Så fram til at man ikke ødelegger for andre brukere.

[Gjest germinate]

Du fikk jo nettopp et godt jobbtilbud - hvordan kan du da si at du ikke fungerer overhodet?

når jeg har det så vondt. jeg fungerer ikke en gang sammen med mine nærmeste. det føles som jeg vil kveles i både

halsen og i brystet. jeg blir matt og skjelver i hele kroppen.

[Gjest maiapril]

''Ja, det kan det sikkert være for dem som har potensiale i seg til det, og som enda har litt energi til overs til å gjøre det i all sin elendighet.

MEN: Hva med dem som føler de har brukt opp alle krefter og som rett og slett ikke makter å gjøre det? Denne gruppen (som jeg ikke påstår at germinate befinner seg i) greier ikke det. Hva er beste "medisin" for dem?''

Nesten umulig å svare deg fordi eksemplet du snakker om blir for generelt.

Behandlingen må være tilpasset hver enkelt. La oss ta en person med svært sterk angst. En slik angst kan være fullstendig lammende, når vedkommende har det slik ville jeg anbefalt lavendel, demp all belysning, demp og reduser inntrykk, varmt bad, varme omslag, "riktig" kost. Massage, dersom vedkommende orker og evt er innlagt selv om jeg tviler at hun/han klarer, angst kan være så grusomt at man har mer enn nok med å holde seg fast. Når det derimot letter ville jeg anbefalt vedkommende å komme inn i et rutinemessig treningsopplegg (itillegg til all annen behandling), men akkurat der og da skal personen få lov til å være i fred og ha ro. God behandling i psykiatri er ikke å peise pasienter ut på tur hver 3dje time, ei heller å la dem sløve på røykestuen en hel helg men å finne ut hva som kan gjøre hver enkel person godt, både her og nå og over tid.

''God behandling i psykiatri er ikke å peise pasienter ut på tur hver 3dje time, ei heller å la dem sløve på røykestuen en hel helg men å finne ut hva som kan gjøre hver enkel person godt, både her og nå og over tid.''

Godt å lese.

[Gjest germinate]

''Ja, det kan det sikkert være for dem som har potensiale i seg til det, og som enda har litt energi til overs til å gjøre det i all sin elendighet.

MEN: Hva med dem som føler de har brukt opp alle krefter og som rett og slett ikke makter å gjøre det? Denne gruppen (som jeg ikke påstår at germinate befinner seg i) greier ikke det. Hva er beste "medisin" for dem?''

Nesten umulig å svare deg fordi eksemplet du snakker om blir for generelt.

Behandlingen må være tilpasset hver enkelt. La oss ta en person med svært sterk angst. En slik angst kan være fullstendig lammende, når vedkommende har det slik ville jeg anbefalt lavendel, demp all belysning, demp og reduser inntrykk, varmt bad, varme omslag, "riktig" kost. Massage, dersom vedkommende orker og evt er innlagt selv om jeg tviler at hun/han klarer, angst kan være så grusomt at man har mer enn nok med å holde seg fast. Når det derimot letter ville jeg anbefalt vedkommende å komme inn i et rutinemessig treningsopplegg (itillegg til all annen behandling), men akkurat der og da skal personen få lov til å være i fred og ha ro. God behandling i psykiatri er ikke å peise pasienter ut på tur hver 3dje time, ei heller å la dem sløve på røykestuen en hel helg men å finne ut hva som kan gjøre hver enkel person godt, både her og nå og over tid.

her treffer du spikeren på hodet, og hva som skjer med meg. det er akkurat slik jeg har det. og en røff behandling kan ofte virke mot sin hensikt. ja jeg er enig i at røff og hard behandling ofte må til for å komme videre, men ikke alltid.

min erfaring da.

[XbellaX]

her treffer du spikeren på hodet, og hva som skjer med meg. det er akkurat slik jeg har det. og en røff behandling kan ofte virke mot sin hensikt. ja jeg er enig i at røff og hard behandling ofte må til for å komme videre, men ikke alltid.

min erfaring da.

''her treffer du spikeren på hodet, og hva som skjer med meg. ''

Nå er jeg ikke med på hva du mener? Hva som skjer med deg?

[Gjest germinate]

''her treffer du spikeren på hodet, og hva som skjer med meg. ''

Nå er jeg ikke med på hva du mener? Hva som skjer med deg?

når noen behandler meg svært hardt, blir jeg redd og usikker, og alle tankene mine kretser rundt dette. en betydelig økt angst. jeg blir kun stående på stedet hvil.

[Gjest germinate]

når noen behandler meg svært hardt, blir jeg redd og usikker, og alle tankene mine kretser rundt dette. en betydelig økt angst. jeg blir kun stående på stedet hvil.

det er delvis det også jeg mener med at jeg ikke fungerer når jeg har det slik. jeg får ikke fred for tankene, angsten og de emosjonelle smertene. jeg blir gående i min egen boble og er fjern for de andre rundt meg.

jeg har faktisk ikke klart å slappe av et eneste sekund her jeg er i syden. jeg har gått bare utenpå meg selv og omtrent ikke fått med meg noe av det som skjer rundt meg. om natten får jeg heller ikke sove, for da blir iallefall tankene tydelige.

og sånn har jeg det hver gang.

[XbellaX]

når noen behandler meg svært hardt, blir jeg redd og usikker, og alle tankene mine kretser rundt dette. en betydelig økt angst. jeg blir kun stående på stedet hvil.

Jeg vet ikke hva du legger i "svært hardt", jeg tror vi har ulik oppfattelse av hva "svært hardt betyr. I blant har du en livskrise 4 ganger i uken, du misbruker adjektiver i blant på det aller groveste og det gjør at jeg personlig opplever at du vanner ut ord og begreper jeg normalt sett ville tatt svært alvorlig. Det er ikke vanskelig for meg å skjønne at du strever i blant men jeg tror det kan være nyttig for deg å revurdere ordbruken din.

Jeg husker godt de rundene som var her for 6, 7 år siden, noe ala det samme som var for ikke så lang tiden siden. Du hadde akkurat kommet deg gjennom det hinderet og nå starter du igjen. Og du kverner, i det uendelige.

Frosken skriver noe jeg synes du skal henge opp på veggen din:

''De aller, aller fleste er i stand til å styre sine handlinger. Ikke sine følelser nødvendigvis, men sine handlinger. Det å starte slike tråder som dette på dol, er selvfølgelig noe germiniate kan velge om hun gjør eller ikke. Tilsvarende kan hun velge om hun vil bruke ferien sin til å være på dol store deler av dagen - og tigge om bekreftelser - eller om hun vil forsøke å avlede seg selv gjennom mer konstruktive metoder.

Før en person har tatt en indre beslutning om å slutte med utagering, så vil heller ikke utageringen stoppe. Det kan selvfølgelig gis hjelp og støtte til å se hvilke muligheter for valg man selv har, men ingen kan velge for en annen.

– frosken''

Dette er spikeren på hodet for deg. Du må bestemme deg. Du må søke mot en mer konstruktiv måte å håndtere dine hinder på enn denne ekstreme utageringen du driver med på dol, den evige intense jakten på bekreftelse fra NHD. Og heldigvis så er du fullt i stand til dette men du må bestemme deg.

[XbellaX]

det er delvis det også jeg mener med at jeg ikke fungerer når jeg har det slik. jeg får ikke fred for tankene, angsten og de emosjonelle smertene. jeg blir gående i min egen boble og er fjern for de andre rundt meg.

jeg har faktisk ikke klart å slappe av et eneste sekund her jeg er i syden. jeg har gått bare utenpå meg selv og omtrent ikke fått med meg noe av det som skjer rundt meg. om natten får jeg heller ikke sove, for da blir iallefall tankene tydelige.

og sånn har jeg det hver gang.

''og sånn har jeg det hver gang.''

Nei du har det ikke slik hver dag. Dette svinger. Det vet du svært godt nå. Det går ned og det går opp. Du må øve deg på å forsøke romme den smerten selv om den føles vond, du er fullt i stand til det men du må ville det.

[Gjest germinate]

''og sånn har jeg det hver gang.''

Nei du har det ikke slik hver dag. Dette svinger. Det vet du svært godt nå. Det går ned og det går opp. Du må øve deg på å forsøke romme den smerten selv om den føles vond, du er fullt i stand til det men du må ville det.

hver gang jeg har det sånn! er det jeg mener.

[Gjest germinate]

''og sånn har jeg det hver gang.''

Nei du har det ikke slik hver dag. Dette svinger. Det vet du svært godt nå. Det går ned og det går opp. Du må øve deg på å forsøke romme den smerten selv om den føles vond, du er fullt i stand til det men du må ville det.

det er greit å vite at jeg ikke blir tatt alvorlig når det gjelder ord, da sparer jeg meg for mye energi og å drive å forklare for å bli hørt.

[XbellaX]

hver gang jeg har det sånn! er det jeg mener.

Og hvorfor tror du det er? Hvor mange ganger skal du kræsje bilen i murveggen før du forstår at du må rygge tilbake og velge en annen kjøreretning.

[Gjest germinate]

Og hvorfor tror du det er? Hvor mange ganger skal du kræsje bilen i murveggen før du forstår at du må rygge tilbake og velge en annen kjøreretning.

men da er jo svaret veldig enkelt: det ER bare å gi opp.

[XbellaX]

det er greit å vite at jeg ikke blir tatt alvorlig når det gjelder ord, da sparer jeg meg for mye energi og å drive å forklare for å bli hørt.

''det er greit å vite at jeg ikke blir tatt alvorlig når det gjelder ord, da sparer jeg meg for mye energi og å drive å forklare for å bli hørt.''

Istedet kan du forsøke finne en annen måte å håndtere vonde følelser på enn å utagere på dol, det har ikke hjulpet deg de siste 7 årene og vil ikke hjelpe deg de neste 7.

[XbellaX]

men da er jo svaret veldig enkelt: det ER bare å gi opp.

''men da er jo svaret veldig enkelt: det ER bare å gi opp.''

Valget for deg er altså å smadre bilen i murveggen eller gi opp. Det logiske svaret ville jo vært å forsøke velge en annen vei og kjøreretning.

[Gjest germinate]

''men da er jo svaret veldig enkelt: det ER bare å gi opp.''

Valget for deg er altså å smadre bilen i murveggen eller gi opp. Det logiske svaret ville jo vært å forsøke velge en annen vei og kjøreretning.

selvfølgelig!

jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva jeg mener.

[XbellaX]

selvfølgelig!

jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva jeg mener.

''selvfølgelig!

jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva jeg mener.''

Da kunne du jo bare svart - velge en annen kjøreretning. Men du svarer å gi opp?

[frosken]

det er jo det jeg spør om da..

''det er jo det jeg spør om da..''

Hvordan skulle folk på dol kunne ha noen realistisk oppfatning om det? Den greie og høflige løsningen er jo å si akkurat det du ønsker, mens den mer reale er å minne deg på at du flere ganger har uttrykt at du skjønner at du må holde ut vanskelige følelser og tåle usikkerhet. Å stadig be om støtte fra ukjente mennesker på dol - som ikke egentlig har noe grunnlag for å uttale seg med noen høy grad av sikkerhet - er etter min oppfatning ingen god utvikling.