Gå til innhold

nhd hva skal jeg gjøre d


Anbefalte innlegg

Gjest germinate
Skrevet

jeg trenger hjelp. fordi min behandles har gitt meg opp og fordi jeg ikke aner noe som helst mer håp. og fordi folk her inne er sinte på meg. det gikk så hardt inn på meg at folk mener jeg lyver osv når jeg ikke gjør det. jeg lyver ikke. og jeg er ikke noen grusom person. det er i behandlingssammenheng jeg blir et monster, og det skremmer meg skikkelig at jeg er sånn :(

Videoannonse
Annonse
Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Kvikksand.

Logg av.

Gjest germinate
Skrevet

Kvikksand.

Logg av.

det hjelpes meg ingenting. det er like ille uansett

Gjest germinate
Skrevet

Kvikksand.

Logg av.

tror du meg ikke du heller ?

Gjest germinate
Skrevet

Kvikksand.

Logg av.

jeg kan bare gi opp alt. alt jeg har jobba så hardt for. behandlerne mine ga meg opp. jeg har ingen som helst mulighet til å komme meg videre.

jeg får knapt puste. og det er likedan om jeg er utenfor nettet for jeg er ekstremt urolig og har vært det bare mer og mer siste dagene

jeg er totalt utkjórt og på ferie :((

Gjest germinate
Skrevet

Kvikksand.

Logg av.

jeg har tryglet og brukt all min makt på å få hjelp. nå orker jeg ikke mer. jeg har ikke mer krefter :(

jeg er fullstendig ødelagt. men jeg ba lenge om hjelp :(

Gjest germinate
Skrevet

Kvikksand.

Logg av.

nå har jeg fått det bekreftet. min behandler har gitt meg opp, og jeg har ingen grunn til å kjempe meg. jeg har også ødelagt veldig mye annet.

alt jeg har jobbet for ble med i dragsuget :(((

Gjest skjønner inget
Skrevet

jeg har tryglet og brukt all min makt på å få hjelp. nå orker jeg ikke mer. jeg har ikke mer krefter :(

jeg er fullstendig ødelagt. men jeg ba lenge om hjelp :(

For noen dager siden skrev du om hjelp du selv hadde fått eller får og som du anbefalte en annen bruker her på DOL.

Hvem eller hva er det som ikke hjelper deg?

Gjest enjentesomdeg
Skrevet

det hjelpes meg ingenting. det er like ille uansett

Jeg forstår deg meget godt. Er i samme situasjon selv, der jeg ikke blir trodd.

Jeg kjemper kun for familien min.

Jeg synes du skal trekke pusten godt ned i magen og prøve å oppleve noe i ferien. For.eks en utflukt.

Jeg har selv nesten mistet livet i selvmord. Jeg er noe funksjonshemmet pga det. Ingen vil gi deg opp.

Jeg har lært at man må se positivt på de små gleder.

Ikke gi opp.

Hvis du gir opp viser du at du ikke bryr deg om de som er glad i deg. Tenk hva de ville følt om de måtte gravlegge deg. Hva om du ikke lykkes og blir sittende i en rullestol?

Så vær så snill, ikke gi opp.

Klem fra

Gjest germinate
Skrevet

Jeg forstår deg meget godt. Er i samme situasjon selv, der jeg ikke blir trodd.

Jeg kjemper kun for familien min.

Jeg synes du skal trekke pusten godt ned i magen og prøve å oppleve noe i ferien. For.eks en utflukt.

Jeg har selv nesten mistet livet i selvmord. Jeg er noe funksjonshemmet pga det. Ingen vil gi deg opp.

Jeg har lært at man må se positivt på de små gleder.

Ikke gi opp.

Hvis du gir opp viser du at du ikke bryr deg om de som er glad i deg. Tenk hva de ville følt om de måtte gravlegge deg. Hva om du ikke lykkes og blir sittende i en rullestol?

Så vær så snill, ikke gi opp.

Klem fra

har du lyst til å sende meg mail? det hadde vært godt å snakke med noen som forstår og er i samme båt.

kan i så fall legge ut en anonym emailadr.

Gjest germinate
Skrevet

Kvikksand.

Logg av.

jeg har et konstruktivt spørsmål til deg nhd. hva tenker du om at en behandler sier at han eller hun er mektig lei av deg, synes du det er profesjonelt? har du forståelse for at pasienten ikke får den tillit og trygghet til behandlere mer, og som er nødvendig for å lykkes i behandling?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

jeg har et konstruktivt spørsmål til deg nhd. hva tenker du om at en behandler sier at han eller hun er mektig lei av deg, synes du det er profesjonelt? har du forståelse for at pasienten ikke får den tillit og trygghet til behandlere mer, og som er nødvendig for å lykkes i behandling?

Pasienter har noen ganger en så utagerende oppførsel at en må konfrontere dem med det.

Det vil være helt uprofesjonelt å "forstå" all destruktiv oppførsel uten å si tydelig ifra.

Konfrontasjonen må være opptrappende. Dvs at om svakere utsagn ikke når inn, må en øke kraften i dem inntil adferden blir akseptabel.

Avtalebrudd i en behandlingssituasjon må alltid påpåpekes.

Jeg synes også at det er påfallende at pasienten i en slik situasjon velger å fokusere på behandler i stedet for å stille seg selv kritiske spørsmål om hvilken adferd som har ledet til en slik reaksjon.

Gjest germinate
Skrevet

Pasienter har noen ganger en så utagerende oppførsel at en må konfrontere dem med det.

Det vil være helt uprofesjonelt å "forstå" all destruktiv oppførsel uten å si tydelig ifra.

Konfrontasjonen må være opptrappende. Dvs at om svakere utsagn ikke når inn, må en øke kraften i dem inntil adferden blir akseptabel.

Avtalebrudd i en behandlingssituasjon må alltid påpåpekes.

Jeg synes også at det er påfallende at pasienten i en slik situasjon velger å fokusere på behandler i stedet for å stille seg selv kritiske spørsmål om hvilken adferd som har ledet til en slik reaksjon.

jeg så ikke sånn på det før du skrev det her..

takk for svar.

Gjest germinate
Skrevet

Pasienter har noen ganger en så utagerende oppførsel at en må konfrontere dem med det.

Det vil være helt uprofesjonelt å "forstå" all destruktiv oppførsel uten å si tydelig ifra.

Konfrontasjonen må være opptrappende. Dvs at om svakere utsagn ikke når inn, må en øke kraften i dem inntil adferden blir akseptabel.

Avtalebrudd i en behandlingssituasjon må alltid påpåpekes.

Jeg synes også at det er påfallende at pasienten i en slik situasjon velger å fokusere på behandler i stedet for å stille seg selv kritiske spørsmål om hvilken adferd som har ledet til en slik reaksjon.

min behandler har gitt meg opp og jeg får ikke noen sjans til å ta til meg det du skriver. så jeg har ikke noe håp mer :((

jeg kom så langt og så endte det sånn :((((

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

min behandler har gitt meg opp og jeg får ikke noen sjans til å ta til meg det du skriver. så jeg har ikke noe håp mer :((

jeg kom så langt og så endte det sånn :((((

Du er på ferie. Tenk på ungene dine! Skal du ødelegge hele ferien for dem?

Gjest germinate
Skrevet

Du er på ferie. Tenk på ungene dine! Skal du ødelegge hele ferien for dem?

de andre har det fint, jeg er syk idag og de er ute. min verden har rast totalt sammen fordi det er så mye som tilsier at jeg aldri vil få det bra og bli trygg på andre. min behandler var den eneste som fikk komme så tett inn på meg i hele mitt 36-årige liv.

han var den eneste jeg følte meg så trygg på at jeg var meg selv.

nå har jeg ingen lenger. absolutt ingen. ingen kan hjelpe meg videre. han ga meg så mye håp. og han hjalp meg så mye. jeg kom langt. jeg overvant musefobi, sosial angst, jeg ble til og med leder i jobben. helt utenkelig før han hjalp meg.

pga at jeg blir så redd, så ødela jeg for meg selv og han ga opp :(

Skrevet

de andre har det fint, jeg er syk idag og de er ute. min verden har rast totalt sammen fordi det er så mye som tilsier at jeg aldri vil få det bra og bli trygg på andre. min behandler var den eneste som fikk komme så tett inn på meg i hele mitt 36-årige liv.

han var den eneste jeg følte meg så trygg på at jeg var meg selv.

nå har jeg ingen lenger. absolutt ingen. ingen kan hjelpe meg videre. han ga meg så mye håp. og han hjalp meg så mye. jeg kom langt. jeg overvant musefobi, sosial angst, jeg ble til og med leder i jobben. helt utenkelig før han hjalp meg.

pga at jeg blir så redd, så ødela jeg for meg selv og han ga opp :(

Din behandler avbrøt behandlingen fordi vedkommende er en dyktig og ansvarsbevisst behandler. Ved å fortsette "godkjenner" behandleren det du driver med og istedet for å lukke øynene og la deg holde på tar vedkommende grep og setter foten ned.

Tror du virkelig at du er den eneste personen som har fått en terapi avbrutt? Da tar du skammelig feil. Det er ikke vanskelig å skjønne at du synes det er vanskelig men din behandler har gitt deg en gylden mulighet og en vekker til å velge en annen vei.

Gjest germinate
Skrevet

Din behandler avbrøt behandlingen fordi vedkommende er en dyktig og ansvarsbevisst behandler. Ved å fortsette "godkjenner" behandleren det du driver med og istedet for å lukke øynene og la deg holde på tar vedkommende grep og setter foten ned.

Tror du virkelig at du er den eneste personen som har fått en terapi avbrutt? Da tar du skammelig feil. Det er ikke vanskelig å skjønne at du synes det er vanskelig men din behandler har gitt deg en gylden mulighet og en vekker til å velge en annen vei.

ok..

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

de andre har det fint, jeg er syk idag og de er ute. min verden har rast totalt sammen fordi det er så mye som tilsier at jeg aldri vil få det bra og bli trygg på andre. min behandler var den eneste som fikk komme så tett inn på meg i hele mitt 36-årige liv.

han var den eneste jeg følte meg så trygg på at jeg var meg selv.

nå har jeg ingen lenger. absolutt ingen. ingen kan hjelpe meg videre. han ga meg så mye håp. og han hjalp meg så mye. jeg kom langt. jeg overvant musefobi, sosial angst, jeg ble til og med leder i jobben. helt utenkelig før han hjalp meg.

pga at jeg blir så redd, så ødela jeg for meg selv og han ga opp :(

Prøv og tenk litt på det du skrev om faren din her om dagen.

Det er ganske dårlig gjort det han gjorde å legge skylden på deg for at hytta ble solgt under takst. Det er en ganske råtten oppførsel, ikke sant. En total ansvarsfraskrivelse.

Ser du ikke at du driver med det samme? Du fraskriver deg alt ansvar for egen situasjon. Andre har skylden. Nå kunne du ha vært ute i sola og kost deg skikkelig og det du gjør er å bruke hver feriedag på å lage doldramatikk og du blir bare dårligere og dårligere av det. Det er jo fullstendig meningsløst jente!

Du må ta ansvar for deg selv og barna dine og delta i ferien og sørge for at den blir bra både for deg og barna dine.

Skrevet

de andre har det fint, jeg er syk idag og de er ute. min verden har rast totalt sammen fordi det er så mye som tilsier at jeg aldri vil få det bra og bli trygg på andre. min behandler var den eneste som fikk komme så tett inn på meg i hele mitt 36-årige liv.

han var den eneste jeg følte meg så trygg på at jeg var meg selv.

nå har jeg ingen lenger. absolutt ingen. ingen kan hjelpe meg videre. han ga meg så mye håp. og han hjalp meg så mye. jeg kom langt. jeg overvant musefobi, sosial angst, jeg ble til og med leder i jobben. helt utenkelig før han hjalp meg.

pga at jeg blir så redd, så ødela jeg for meg selv og han ga opp :(

Du skulle jo ha ferie og opphold i behandlingen i lang tid, skreiv du jo tidligere i sommer...? Da har vel ikke behandleren din ditcha deg akkurat nå?

Nå er du på ferie, det eneste stedet som du klarer å slappe av, som du også hevdet tidligere her. Gjør det. Logg av og fokuser på de rette tingene.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...