Bella Dotte Skrevet 12. august 2012 Skrevet 12. august 2012 Jeg kom plutselig fram til en sammenligning som ihvertfall gir mening for meg, men jeg vil gjerne høre hva eksperten mener, for beskrivelsene i diagnosemanualene er så vage. Man har ikke eksamensangst når man ikke har lest eller forstått pensum, ikke har fått tak i alle bøkene, og ikke har fått tildelt noen veileder. Klart man er redd på eksamensdagen, men det er fordi man ikke kan noenting, og ikke vet hvem man kan spørre om hjelp, og ikke tør å si ifra! Det blir også mer og mer pinlig, for man skjønner at det er noe en ikke skjønner, som alle andre later til å skjønne, men man vet ikke hva, man klarer ikke å kjenne etter og sette ord på det, for alt som står i manualer og selvhjelpsbøker virker helt fjernt... men det er sikkert fordi man misforstår! Man får en anelse av at man har mistet et vesentlig poeng... uten at man klarer å sette fingeren på det. Man tror ikke at noen er i stand til å gi en den informasjonen en trenger - fordi når man en sjelden gang spør, spør man bare feil folk. Man står ikke i fare for å bli henrettet om man ikke klarer eksamen (som alle forventer at man skal klare), men man utsetter seg for ydmykelse og nederlagsfølelse, og er garantert å ikke få noen jobb... hvordan skal man livnære seg da? Å forklare til arbeidskontoret og sosialkontoret hva som er problemet, er helt umulig, for man vet det ikke selv! Og samtidig er man opptatt av å "glatte over"; ikke skape problemer, for det er forferdelig når folk blir sinte eller skuffet! Må late som man er oppegående, for man kjenner seg også oppegående... dessverre virker man også relativt oppegående... så oppegående at omgivelsene ikke skjønner hvorfor det ikke funker... for det burde jo funke! Eller er denne "lignelsen" et eksempel på en sosial angst-case? Jeg fikk diagnosen Asperger i 2008, og først da kunne jeg ta tak i problemene mine på en måte som funket for meg. Fremdeles er jeg nervøs i enkelte sosiale sammenhenger; da blir jeg "tom i hodet", klarer ikke å feste meg ved det som skjer, usikker på om jeg gjentar meg selv eller det de andre nettopp har sagt. Men jeg trives med sosial kontakt og jeg har det mye bedre nå, takket være god hjelp, fra mange. Høres det ut som jeg har sosial angst NÅ? Er opplæring og sosial støtte en "anerkjent" "behandling" av Asperger? Eller kan jeg ikke ha hatt Asperger siden jeg fungerer bedre sosialt nå? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.