Grense setting

[Gjest MonaKaria]

Jeg sliter så veldig med å sette grenser uten å få dårlig samvittighet.

I familien min har vi eldre som trenger en del hjelp. Og jeg vil jo gjerne hjelpe, men jeg føler at jeg hele tiden blir stående alene om dette. De andre arbeider, jeg er uføretrygdet og da er det så lettvint for meg å stille opp tror alle andre.

Det er jo ikke noe problem å kjøre til lege med den eldre hvis man har en god dag, men det vet man jo aldri. Som kronisk syk går jeg ofte på medisiner som gjør at jeg ikke kan kjøre.

Jeg kan ikke forutse når smertene blir så intense at jeg ikke kan være til noen som helst hjelp for andre.

Men det å ringe til et gammel menneske en time før du skal hente dem å si de må ta taxi, har vist seg å nesten bli katastrofe. Og jeg forstår det, men jeg kan bare ikke gjøre noe med det. Resultatet blir at jeg får angst for å ikke strekke til bli syk på feil dag osv.

Jeg føler at det alltid har vært slik. Jeg hjelper til og det synes jeg vi alle må, men plutselig er jeg hjemmehjelp, taxisjåfør, psykolog og omsorgsarbeider og sykepleier. Jeg er den som blir ringt til hver dag, ofte flere ganger om dagen. Jeg kjenner det drar meg ned, det er jo en heldagsjobb jeg ikke makter med

Det er som om alt plutselig dreier seg om at jeg kan stille opp, ellers så rakner alt.

Det er helt klart noe med meg som gjør at jeg havner i dette gjentatte ganger, mens mine søsken aldri gjør det.

Jeg har flere ganger bedt om hjelp av mine nærmeste, men det blir bare bedre i korte perioder, fordi den eldre bare ringer meg hele tiden. For det er så mye tryggere.

Jeg har av og til slått av tilf, eller ikke tatt den, men får da nesten panikk for at noe er galt og at jeg den ene gangen ikke tok tlf.

Sier jeg nei, får jeg veldig dårlig samvittighet, for det er helt klart behov for hjelp.

Det aller verste er nok allikevel når jeg blir dratt ned i fortvilelse og depresjoner, for det å høre at de ikke orker mer, at alt bare er trist, drar meg helt ned.

Jeg forstår at jeg har problemer med å sette grenser, og at det tydeligvis finnes en del mennesker som er grenseløse og forventer mye av andre.

Er det stygt av meg å ikke ta tlf, og si nei, i dag passer det ikke. osv. Hvordan løser dere andre dette?