Å kunne aktivisere seg selv

[Bella Dotte]

Jeg leser stadig saker som dette http://www.framtidinord.no/nyheter/article570408.ece og http://www.hlf.no/Aktuelt/Nyhetsliste/Nyheter/Arbeidsledig-mot-egen-vilje/

Hva kjennetegner folk som blir frustrerte vs dem som ikke blir frustrerte over å ikke være i jobb? Jeg ser da bort fra følelsen av å være "uønsket" og økonomiske bekymringer, og de som er syke eller "late". Noen ser ut til å takle dette fint, mens andre "går på veggen". Hvorfor?

[Gjest Arbeid gir identitet]

Nå er det at han er 22 år, og har jevnaldrende som både jobber, går på skole enten i Norge eller utlandet. Disse har stor sjans til å få seg en bra kjæreste og etterhvert stifte familie. I tillegg gir en jobb identitet og status i samfunnet. Han vil nok kunne tenke seg i komme i disse rekkene. Hvis han kunnet jobbet på kontor, åpner det seg mange muligheter.

[Dorthe]

Det er drit kjedelig å ikke jobbe og man får alt for lite sosial omgang med folk. Når det går flere uker uten at man ser et eneste menneske så blir man litt gal. Det er klart at man kan lese, se på tv og sitte på pc men det erstatter ikke menneskelig kontakt. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har nok med bare sitt eget selskap hele tiden, men jeg er kanskje litt übersosial og vil gjerne se noen andre enn meg sjøl hver eneste dag. Ikke hele tida altså, men slå av en prat sånn jeg vet at jeg eksisterer

[Gjest prust]

Det er drit kjedelig å ikke jobbe og man får alt for lite sosial omgang med folk. Når det går flere uker uten at man ser et eneste menneske så blir man litt gal. Det er klart at man kan lese, se på tv og sitte på pc men det erstatter ikke menneskelig kontakt. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har nok med bare sitt eget selskap hele tiden, men jeg er kanskje litt übersosial og vil gjerne se noen andre enn meg sjøl hver eneste dag. Ikke hele tida altså, men slå av en prat sånn jeg vet at jeg eksisterer

Kan det gå flere uker uten at du er ute? Du kan vel komme deg ut?

Uff, det høres kjipt ut :-(

[Bella Dotte]

Det er drit kjedelig å ikke jobbe og man får alt for lite sosial omgang med folk. Når det går flere uker uten at man ser et eneste menneske så blir man litt gal. Det er klart at man kan lese, se på tv og sitte på pc men det erstatter ikke menneskelig kontakt. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har nok med bare sitt eget selskap hele tiden, men jeg er kanskje litt übersosial og vil gjerne se noen andre enn meg sjøl hver eneste dag. Ikke hele tida altså, men slå av en prat sånn jeg vet at jeg eksisterer

Jeg personlig er mye mer sosial enn jeg var på noe tidspunkt mens jeg var i jobb. Nå har jeg overskudd (ikke så mye, da, jeg klarte såvidt å være i jobb, det blir nok enten/eller) og lært meg litt om hvordan folk fungerer. Å omgås andre mennesker var ikke så vanskelig som jeg trodde, kjemperart synes jeg.

[Madelenemie]

Hei!

?

Du ser jo bort fra mye, hvorfor det?

Er man ikke lat, syk el.l hvis man ikke er i jobb?

Vi er syke vi to:)

For min del vil jeg absolutt ut i jobb, men helst om noen år, jeg trenger å få ordne opp med noen ting først, eks småbarn og studier, men jeg vil helst ha et 80 % arbeide, selv om jeg blir sliten, men jeg ville foretrukket in en asperger bedrift med deg