Er jeg ond?

[Gjest orkerbareikkemer]

Nå har ei eks-venninne av meg nok en gang gått tilbake til han som er voldelig.... Besøkte henne på krisesenteret for litt over to uker siden etter at hun måtte flykte dit pga mishandling. Jeg og ei annen venninne trøstet, oppmuntret og støttet.

For noen dager siden fikk jeg mail om at hun nå var hjemme hos ham igjen... Og alt var bare sååå godt og bra igjen!

Denne historien har gjentatt seg seks-syv ganger bare det siste året. Jeg ble kjent med henne for ca to år siden. Men nå merker jeg at jeg ikke orker mer. Jeg orker ikke lenger å ta del i denne damas opp- og nedturer. Den ultimate krise vs den ultimate lykke.. Jeg orker bare ikke mer, og har nå slettet henne som venn på Facebook med beskjed om hvorfor.

Er jeg slem?

[XbellaX]

Du finnes ikke hverken ond eller slem.

[EnolaGay]

Nix. Du er FRISK og NORMAL. Godt gjort. Vær stolt av deg selv for evnen til å gå ut av andres drama når andres drama gjør deg dårlig. )

[Lillemus]

Nei, du har i alle fall min fulle forståelse for at du ikke orker mer. Hun må rett og slett ta ansvar for sitt eget liv. Jeg håper de ikke har barn.

[Mandolaika]

Nei, etter så mange runder forstår jeg deg veldig godt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ikke ond.

Voksen og klok :-)

[Gjest togli]

Tøft gjort!

[Gjest HHP58]

Jeg forutsetter at hun er voksen,dvs 18 eller mer.Da har m,an 100% avsvar for eget liv,også det å være så dum at man blir banmket opp for 8 eller 9. gang.

Dette er ikke DITTT problem.Det er ett ordtak som heter "Du er din egen lykkes smed." Noen velger de menn som utad ser tøffe og barske ut,men er onde.De banker koa eller kjæresten sin.Andre velger se snille som ikke ser så tøffe ut.Der kan eksteskapet bli godt og langt.

Jeg oppfatter deg som en snill og meget støttende person,som nå er tom for energi i forghold til din venninde.

Du er absolutt ikke ond eller slem,men meget omsorgsfull.

Noen mennesker er programert til å gå til grunne og ingen kan hjelpe dem.De er dumme,naive eller på annen måte så svake st de lar seg lede av andre.Disse menneskene blir aldri 40 år siden de enten blir drept,blir kriminelle eller havnet på sykehus for resten av livet.Mange er kvinner,og alle er blåøyde,gjerne jomfruer som aldri blir voksne.

De voksne VET at verden er ett ondt sted og at man ikke kan stole på noen andre enn seg selv.

Jeg har blitt mye mobbet både av kristna og familie,bvenner og kolleger.

Jeg er i dag ateist som holder på å finne min egen vei.Det bør du også.

Du er mye sterkere enn du tror.Du lever jo,og forstår at du må beskytte deg selv mot de svake og dumme som suger deg tom for energi.

Man kan ikke redde alle."Survival of the fittest" sa Darwin.

"Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.",heter det .God tur videre til å bli enda sterkere min venn!

[tonie]

Klart du ikke er ond. Du har gjort hva du kan. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpes.

[Gjest orkerbareikkemer]

Jeg forutsetter at hun er voksen,dvs 18 eller mer.Da har m,an 100% avsvar for eget liv,også det å være så dum at man blir banmket opp for 8 eller 9. gang.

Dette er ikke DITTT problem.Det er ett ordtak som heter "Du er din egen lykkes smed." Noen velger de menn som utad ser tøffe og barske ut,men er onde.De banker koa eller kjæresten sin.Andre velger se snille som ikke ser så tøffe ut.Der kan eksteskapet bli godt og langt.

Jeg oppfatter deg som en snill og meget støttende person,som nå er tom for energi i forghold til din venninde.

Du er absolutt ikke ond eller slem,men meget omsorgsfull.

Noen mennesker er programert til å gå til grunne og ingen kan hjelpe dem.De er dumme,naive eller på annen måte så svake st de lar seg lede av andre.Disse menneskene blir aldri 40 år siden de enten blir drept,blir kriminelle eller havnet på sykehus for resten av livet.Mange er kvinner,og alle er blåøyde,gjerne jomfruer som aldri blir voksne.

De voksne VET at verden er ett ondt sted og at man ikke kan stole på noen andre enn seg selv.

Jeg har blitt mye mobbet både av kristna og familie,bvenner og kolleger.

Jeg er i dag ateist som holder på å finne min egen vei.Det bør du også.

Du er mye sterkere enn du tror.Du lever jo,og forstår at du må beskytte deg selv mot de svake og dumme som suger deg tom for energi.

Man kan ikke redde alle."Survival of the fittest" sa Darwin.

"Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.",heter det .God tur videre til å bli enda sterkere min venn!

Hehe, det var da veldig til generalisering! Men forstår at innlegget ditt er godt ment, så takk for innspill.

[Gjest orkerbareikkemer]

Nei, du har i alle fall min fulle forståelse for at du ikke orker mer. Hun må rett og slett ta ansvar for sitt eget liv. Jeg håper de ikke har barn.

Dessverre har hun et barn på 13, som hun deler 50%-50% med barnefaren. Jeg har vært inne på tanken flere ganger om å melde fra til Barnevernet, men det er noe i meg som ikke greier å få gjort det. Men jeg vet at noen burde gjøre det, men hvorfor akkurat meg? Det finnes andre som vet enda mer enn meg...

*sukk*

[Lillemus]

Dessverre har hun et barn på 13, som hun deler 50%-50% med barnefaren. Jeg har vært inne på tanken flere ganger om å melde fra til Barnevernet, men det er noe i meg som ikke greier å få gjort det. Men jeg vet at noen burde gjøre det, men hvorfor akkurat meg? Det finnes andre som vet enda mer enn meg...

*sukk*

De andre som vet om dette tenker sikkert det samme som deg - at noen andre kan da si fra. Tenk på den stakkars tenåringen som er midt oppe i denne suppa og kanskje ser at mor får juling og tar den drittsekken tilbake igjen, gang på gang.

Spørsmålet er jo hva som vil skje - vil barnet havne i fosterhjem? Vil far kreve samvær om mor flytter med barnet? For det er vel fremdeles sånn at selv foreldre som er voldelige mot partneren har rett på samvær med felles barn? Ufattelig nok.

[Gjest orkerbareikkemer]

De andre som vet om dette tenker sikkert det samme som deg - at noen andre kan da si fra. Tenk på den stakkars tenåringen som er midt oppe i denne suppa og kanskje ser at mor får juling og tar den drittsekken tilbake igjen, gang på gang.

Spørsmålet er jo hva som vil skje - vil barnet havne i fosterhjem? Vil far kreve samvær om mor flytter med barnet? For det er vel fremdeles sånn at selv foreldre som er voldelige mot partneren har rett på samvær med felles barn? Ufattelig nok.

Vet ikke om jeg forstod deg rett eller om du forstod meg rett

Uansett, saken er slik mor og far har sønnen annenhver uke hver. Voldsutøveren bor med mor og er følgelig der når gutten er hos henne. Mor og voldsutøver har ingen felles barn (heldigvis).

Hva som vil skje om noen kontakter barnevernet, vet jeg ikke. Han blir neppe flyttet i fosterhjem siden faren hans er en stabil mann. Så håpet er jo da at faren kan ha ham 100%. Men da blir vel mor grisegæern og så blir det advokater og rettssaker, m.m. Er jo ikke bra for gutten det heller... Så ikkje enkelt dette.

Men jeg har da egentlig såpass tiltro til Barnevernet at de vil fatte de riktige beslutningene når de har fått undersøkt saken. Men jeg bare kvier meg noe helt vanvittig for å melde. Selv om jeg gjør det anonymt, kommer hun til å skjønne at det er jeg som står bak...

Men jeg har fått en idè om hvordan det kan gjøres uten at det mistenkes at jeg står bak. Må finpusse på den litt til i tankene mine, så setter jeg den ut i livet.

[Mandolaika]

Vet ikke om jeg forstod deg rett eller om du forstod meg rett

Uansett, saken er slik mor og far har sønnen annenhver uke hver. Voldsutøveren bor med mor og er følgelig der når gutten er hos henne. Mor og voldsutøver har ingen felles barn (heldigvis).

Hva som vil skje om noen kontakter barnevernet, vet jeg ikke. Han blir neppe flyttet i fosterhjem siden faren hans er en stabil mann. Så håpet er jo da at faren kan ha ham 100%. Men da blir vel mor grisegæern og så blir det advokater og rettssaker, m.m. Er jo ikke bra for gutten det heller... Så ikkje enkelt dette.

Men jeg har da egentlig såpass tiltro til Barnevernet at de vil fatte de riktige beslutningene når de har fått undersøkt saken. Men jeg bare kvier meg noe helt vanvittig for å melde. Selv om jeg gjør det anonymt, kommer hun til å skjønne at det er jeg som står bak...

Men jeg har fått en idè om hvordan det kan gjøres uten at det mistenkes at jeg står bak. Må finpusse på den litt til i tankene mine, så setter jeg den ut i livet.

Hvorfor tar ikke faren tak i dette da og sørger for å få full omsorg for sønnen?

[Angustia]

Vet ikke om jeg forstod deg rett eller om du forstod meg rett

Uansett, saken er slik mor og far har sønnen annenhver uke hver. Voldsutøveren bor med mor og er følgelig der når gutten er hos henne. Mor og voldsutøver har ingen felles barn (heldigvis).

Hva som vil skje om noen kontakter barnevernet, vet jeg ikke. Han blir neppe flyttet i fosterhjem siden faren hans er en stabil mann. Så håpet er jo da at faren kan ha ham 100%. Men da blir vel mor grisegæern og så blir det advokater og rettssaker, m.m. Er jo ikke bra for gutten det heller... Så ikkje enkelt dette.

Men jeg har da egentlig såpass tiltro til Barnevernet at de vil fatte de riktige beslutningene når de har fått undersøkt saken. Men jeg bare kvier meg noe helt vanvittig for å melde. Selv om jeg gjør det anonymt, kommer hun til å skjønne at det er jeg som står bak...

Men jeg har fått en idè om hvordan det kan gjøres uten at det mistenkes at jeg står bak. Må finpusse på den litt til i tankene mine, så setter jeg den ut i livet.

''Han blir neppe flyttet i fosterhjem siden faren hans er en stabil mann.''

Kjenner ikke faren til situasjonen? I så fall kan det være naturlig å informere han først og la ham vurdere videre samværsordning, tenker jeg.

Støtter deg ellers i å begrense dette vennskapet.

[Lillemus]

Vet ikke om jeg forstod deg rett eller om du forstod meg rett

Uansett, saken er slik mor og far har sønnen annenhver uke hver. Voldsutøveren bor med mor og er følgelig der når gutten er hos henne. Mor og voldsutøver har ingen felles barn (heldigvis).

Hva som vil skje om noen kontakter barnevernet, vet jeg ikke. Han blir neppe flyttet i fosterhjem siden faren hans er en stabil mann. Så håpet er jo da at faren kan ha ham 100%. Men da blir vel mor grisegæern og så blir det advokater og rettssaker, m.m. Er jo ikke bra for gutten det heller... Så ikkje enkelt dette.

Men jeg har da egentlig såpass tiltro til Barnevernet at de vil fatte de riktige beslutningene når de har fått undersøkt saken. Men jeg bare kvier meg noe helt vanvittig for å melde. Selv om jeg gjør det anonymt, kommer hun til å skjønne at det er jeg som står bak...

Men jeg har fått en idè om hvordan det kan gjøres uten at det mistenkes at jeg står bak. Må finpusse på den litt til i tankene mine, så setter jeg den ut i livet.

Ah - jeg misforsto, enda godt hun ikke har noen barn med denne drittsekken i alle fall! Da håper jeg noen tar affære og kontakter barnevernet. Vet ikke barnets far hva som foregår hjemme hos mor?!

[Gjest orkerbareikkemer]

Ah - jeg misforsto, enda godt hun ikke har noen barn med denne drittsekken i alle fall! Da håper jeg noen tar affære og kontakter barnevernet. Vet ikke barnets far hva som foregår hjemme hos mor?!

Tror ikke at han er helt oppdatert, hvis ikke guttungen selv forteller ham hva som foregår hos mor da. Har vært inne på tanken om å ringe på døra hans og fortelle også, men heller ikke det er blitt gjennomført fra min side. Men jeg MÅ og SKAL skjerpe meg! Far MÅ få vite!

Enig i at faren burde prøve å finne ut av dette her selv også, hvis han har mistanker eller har hørt noe av sønnen, og kreve 100% omsorg for ham. Hvis ikke han gjør det, så er det jo et overgrep mot gutten det også. Huff, stakkars liten!

[Lillemus]

Tror ikke at han er helt oppdatert, hvis ikke guttungen selv forteller ham hva som foregår hos mor da. Har vært inne på tanken om å ringe på døra hans og fortelle også, men heller ikke det er blitt gjennomført fra min side. Men jeg MÅ og SKAL skjerpe meg! Far MÅ få vite!

Enig i at faren burde prøve å finne ut av dette her selv også, hvis han har mistanker eller har hørt noe av sønnen, og kreve 100% omsorg for ham. Hvis ikke han gjør det, så er det jo et overgrep mot gutten det også. Huff, stakkars liten!

Unger kan være lojale mot sin foreldre inntil det absurde så det er slett ikke sikkert gutten sier noe når han er hos sin far. Og hvis heller ikke mor eller noen andre sier noe til far så vet han jo ikke hva som skjer.

Noen må opplyse ham! Selv om den telefonen eller det besøket er tungt å ta så MÅ noen gjøre det!

[Sør]

Dessverre har hun et barn på 13, som hun deler 50%-50% med barnefaren. Jeg har vært inne på tanken flere ganger om å melde fra til Barnevernet, men det er noe i meg som ikke greier å få gjort det. Men jeg vet at noen burde gjøre det, men hvorfor akkurat meg? Det finnes andre som vet enda mer enn meg...

*sukk*

''Jeg har vært inne på tanken flere ganger om å melde fra til Barnevernet, men det er noe i meg som ikke greier å få gjort det. Men jeg vet at noen burde gjøre det, men hvorfor akkurat meg? Det finnes andre som vet enda mer enn meg...''

Hvor mange barn skal lide på grunn av den ansvarsfraskrivelsen?

Tror du ikke det vil ha er effekt hos BV hvis 5 personer meldte fra?

Og hvordan tror du det vil påvirke ungen å se 1) Faren slå/mishandle moren (og kanskje ungen), 2) Moren være utsatt for slikt, og så gå tilbake til ham?

Når vi, som voksne, ser slikt så er det vår fordømte plikt å hjelpe det barnet ved å melde fra til BV.

Gjør det i dag!

(Så sent som for et par uker siden stod det i avisen at den automatiske melding til BV for barn som har foreldre på krisesenter ikke blir gjort.)

Med vennlig hilsen