Redd far

[Mrs B]

Min mann har problemer med sinne mestring. Min datter er nå 12 år og begynner å reagere sterkere og sterkere på farens sinne. Til tider sier hun at hun ikke orker at vi bor sammen med han, at hun vil ta livet sitt, og ønsker at vi skal flytte. Jeg har flyttet fra han 2 ganger tidligere pga sinne og han har gått i terapi hos Alernativ til vold. Nå er det veldig små ting som skjer, hvor han brøler og får et forvidd ansikt som er rasende og som til tider gjør oss redde. Jeg har sagt til han at han må agere på en annen måte og ikke være slik osv. Han er rasende på meg også fordi jeg ofte tar min datters parti, naturlig nok. Vi har jo mye bra sammen også, men hans sinne skaper store mørke skyer i livet vårt. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Benno]

Du må sette din datter først. Det høres ut som du er glad i din mann. Dersom han vil beholde dere må han akseptere å gjøre noe med situasjonen. Kanskje bør dere også gå til familierådgivning sammen.

[serenity777]

Dra fra han, ett barn skal taes på alvor!

[Gjest Benno]

Siden behandlingen ikke har hjulpet må han fortsette. Dere må evt flytte ut til han kan forbedre seg. Du er med på å utsette ditt barn for omsorgsvikt slik situasjonen er nå. Det må du sørge for ikke skjer. Både med tanke på at som forelder har man ansvar for barnet sitt, men også for din datters skyld ikke minst. Hun kan få store problemer resten av livet. Start gjerne med familierådgivning, enten alene du eller dere sammen som familie. Du kan sikkert få hastetime også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Med denne historien som inkluderer behandlingsforsøk uten varig effekt, synes jeg det er åpenbart at du må flytte fra han av hensyn til dein datters psykiske helse.

[Mandolaika]

Nå kan ikke far få flere sjanser med barna deres som "innsats".

Flytt fra far - igjen, og denne gangen flytter du IKKE tilbake, uansett!

[Mrs B]

Med denne historien som inkluderer behandlingsforsøk uten varig effekt, synes jeg det er åpenbart at du må flytte fra han av hensyn til dein datters psykiske helse.

hei igjen,

Min datter er også veldig glad i sin far, og han i henne. Vi har på mange måter et godt liv også, så det er så vanskelig for meg, å ta ta henne med å gå. Jeg prøver å forklare henne at han har et problem med sinne og at hun ikke må bry seg om det. Er det ikke noen annen utvei enn å gå

[Mandolaika]

hei igjen,

Min datter er også veldig glad i sin far, og han i henne. Vi har på mange måter et godt liv også, så det er så vanskelig for meg, å ta ta henne med å gå. Jeg prøver å forklare henne at han har et problem med sinne og at hun ikke må bry seg om det. Er det ikke noen annen utvei enn å gå

''Jeg prøver å forklare henne at han har et problem med sinne og at hun ikke må bry seg om det.''

Det hjelper så klart ikke! Da hadde ikke voksne eller barns psykiske helse tatt skade av noe som helst da, hvis man bare forklarte dem at x har problemer med ditt og datt og du må ikke bry deg om det.

[PieLill]

hei igjen,

Min datter er også veldig glad i sin far, og han i henne. Vi har på mange måter et godt liv også, så det er så vanskelig for meg, å ta ta henne med å gå. Jeg prøver å forklare henne at han har et problem med sinne og at hun ikke må bry seg om det. Er det ikke noen annen utvei enn å gå

''Jeg prøver å forklare henne at han har et problem med sinne og at hun ikke må bry seg om det. Er det ikke noen annen utvei enn å gå

Å si at hun ikke må bry seg om det grenser mot å ikke ta henne og hennes opplevelse av situasjonen på alvor. Man kan ikke bagatellisere komplett uakseptabel adferd overfor barn.

Slike problem har kun to løsninger. At faren slutter med sitt utagerende sinne og endrer adferd radikalt, eller at barnet slipper daglig kontakt med ham.

For dere ser det ut til å være bare et alternativ som gjenstår.

mvh

[PieLill]

Jenta må slippe daglig kontakt med en far som holder på slik, og hun må slippe alt ansvar for situasjonen som oppstår.

Dvs: Du må gjøre det klart at _du_ har bestemt at dere skal flytte fra ham for godt fordi ingen har godt av å leve i noe slikt. Jentas mening om saken er underordnet.

Du må være den voksne som bestemmer hvor skapet skal stå og hva som er rett og galt. Alt må gjøres for at jenta ikke skal føle skyld for situasjonen. Ditt voksne ansvar for avgjørelsen må være klinkende klart. Det samme må gjelde for farens ansvar for sine handlinger.

Faren har fått sine sjanser, men ikke klart å ivareta dem. Jenta får ingen nye sjanser til å være en trygg 12-, 13-, 14- og 15-åring.

Dessverre har du ikke andre valg enn å bryte med faren for godt, om du skal ivareta jenta.

mvh

[Mrs B]

Med denne historien som inkluderer behandlingsforsøk uten varig effekt, synes jeg det er åpenbart at du må flytte fra han av hensyn til dein datters psykiske helse.

Hva slags psykisk syk kan min datter bli av dette? Vil hun også trenge noen form for psykologisk behandling i etterkant av at vi flytter ut? Hun er både verbal og sier klart i fra og virker på mange måter sterk til å bare være 12 år.