Takle psykisk smerte når jeg ikke kan trene?

[Gjest poncho]

Jeg har en psykdom som gjør meg veldig slapp i perioder. Da blir jeg også mye mere psykisk dårlig fordi jeg ikke kan trene når jeg er sånn. Jeg blir slappere jo mere jeg gjør.

Så nå sitter jeg her og har psykiske smerter i hele "nervesystemet" kjennes det ut som. Det virker som om dette går hånd i hånd og jeg vet ikke hva som er hva. Det har da heller ikke så mye å si, men jeg lurer på om noen har noen råd om hva jeg kan gjøre når jeg må sitte og ta livet med ro? Hva kan avlede meg, noe som ikke er for anstrengende? Har lyst til å springe langt, men det kan jeg bare ikke gjøre, jeg er kvalm og syk.

[stjernestøv]

Se på tv, høre radio, lese, strikke eller se dvd. + sitte på nettet.

[Gjest poncho]

Se på tv, høre radio, lese, strikke eller se dvd. + sitte på nettet.

Takk, det er jo det jeg gjør, men det er så kjeeeeedelig!!! Jeg vil ha noe som utfordrer meg litt, men dette er vel vanskelig egentlig...

[stjernestøv]

Takk, det er jo det jeg gjør, men det er så kjeeeeedelig!!! Jeg vil ha noe som utfordrer meg litt, men dette er vel vanskelig egentlig...

Ja det er jo kjedelig, hva med litt husarbeid?

Stryke klær, duker og gardiner? Eller vaske viduer?

Er jo ikke det kjekkeste det heller men...

[Gjest poncho]

Ja det er jo kjedelig, hva med litt husarbeid?

Stryke klær, duker og gardiner? Eller vaske viduer?

Er jo ikke det kjekkeste det heller men...

Jeg greier ikke å gjøre særlig mye når jeg er sånn. Dette ble vel egentlig et veldig umulig spørsmål. Hvordan ha et litt mere spennende og utfordrende liv når man er syk liksom? Det er jo egentlig ganske så umulig.

[stjernestøv]

Jeg greier ikke å gjøre særlig mye når jeg er sånn. Dette ble vel egentlig et veldig umulig spørsmål. Hvordan ha et litt mere spennende og utfordrende liv når man er syk liksom? Det er jo egentlig ganske så umulig.

Ja det er jo umulig. Bare å vente på bedre dager da...

Utrolig kjedelig med sykdom.

[Gjest poncho]

Ja det er jo umulig. Bare å vente på bedre dager da...

Utrolig kjedelig med sykdom.

Ja, det er kjedelig, vært sånn i veldig mange år nå. Plutselig føler jeg meg frisk og kan være det i en uke, eller to. Så er jeg plutselig syk igjen og jeg vet av erfaring at dette også varer en uke, kanskje to. Kan aldri planlegge noe når ting er sånn, men jeg har blitt flink til å ikke "bry meg" om at jeg er syk. Jeg prøver å spille frisk ovenfor andre ihvertfall, men de ser det jo likevel. Sover mye mere, snakker mindre og virker sikkert litt deppa. Men jeg klager ikke, bare hvis noen legger press på meg om å gjøre noe som krever veldig mye energi, da må jeg si ifra. Takk for at du svarte :-)

[stjernestøv]

Ja, det er kjedelig, vært sånn i veldig mange år nå. Plutselig føler jeg meg frisk og kan være det i en uke, eller to. Så er jeg plutselig syk igjen og jeg vet av erfaring at dette også varer en uke, kanskje to. Kan aldri planlegge noe når ting er sånn, men jeg har blitt flink til å ikke "bry meg" om at jeg er syk. Jeg prøver å spille frisk ovenfor andre ihvertfall, men de ser det jo likevel. Sover mye mere, snakker mindre og virker sikkert litt deppa. Men jeg klager ikke, bare hvis noen legger press på meg om å gjøre noe som krever veldig mye energi, da må jeg si ifra. Takk for at du svarte :-)

Kjenner til det. Men jeg blir mer stabil når jeg tar medisin

[Gjest HHP58]

Jeg greier ikke å gjøre særlig mye når jeg er sånn. Dette ble vel egentlig et veldig umulig spørsmål. Hvordan ha et litt mere spennende og utfordrende liv når man er syk liksom? Det er jo egentlig ganske så umulig.

Hva mener du med psykisk smerte? Hva slags medisiner bruker du?Hva sier legen?

[frosken]

Jeg vet ikke hva slags sykdom som forhindrer deg fra trening, men kan det være et alternativ å gå turer i et rolig tempo?

[Gjest poncho]

Jeg vet ikke hva slags sykdom som forhindrer deg fra trening, men kan det være et alternativ å gå turer i et rolig tempo?

Når jeg er sånn som nå, hjelper det ikke å gjøre noe. Jeg er så sliten i kroppen og blir bare verre om jeg gjør det minste. Har en lungesykdom i tillegg til bipolar og ptsd, jeg vet ikke om det er alt som slår til på samme tid, eller hva det er. Vet bare at jeg ikke greier å gjøre noe særlig akkurat nå, blir sliten bare av å gå opp en trapp, kjennes ut som jeg har melkesyre i hele kroppen. Hjernen fungerer dårlig og hukommelse og konsentrasjon er nesten på null.

Mulig jeg skulle brukt noe mere stemningsstabiliserende, vet ikke jeg. Slitsomt å gå opp og ned som dette. Jeg var jo så glad ei stund og nå er jeg tilbake i angsthelvete og syk.

Jeg har ikke noe press på meg akkurat nå, ingenting jeg absolutt må gjøre, så jeg må vel kanskje bare godta at jeg er syk. Takk for svar.

[frosken]

Når jeg er sånn som nå, hjelper det ikke å gjøre noe. Jeg er så sliten i kroppen og blir bare verre om jeg gjør det minste. Har en lungesykdom i tillegg til bipolar og ptsd, jeg vet ikke om det er alt som slår til på samme tid, eller hva det er. Vet bare at jeg ikke greier å gjøre noe særlig akkurat nå, blir sliten bare av å gå opp en trapp, kjennes ut som jeg har melkesyre i hele kroppen. Hjernen fungerer dårlig og hukommelse og konsentrasjon er nesten på null.

Mulig jeg skulle brukt noe mere stemningsstabiliserende, vet ikke jeg. Slitsomt å gå opp og ned som dette. Jeg var jo så glad ei stund og nå er jeg tilbake i angsthelvete og syk.

Jeg har ikke noe press på meg akkurat nå, ingenting jeg absolutt må gjøre, så jeg må vel kanskje bare godta at jeg er syk. Takk for svar.

Dersom det er lungesykdommen som gjør at du ikke orker å bevege deg, så kan det kanskje være et poeng å søke om lungerehabilitering? I slike sammenhenger pleier man alltid å kunne finne aktiviteter som egner seg for den enkeltes funksjonsnivå.

Dersom det er din psykiske lidelse som er hovedårsaken til at du ikke klarer å trene, så mener jeg at du skal utfordre deg selv til å komme deg ut på små turer i et rolig tempo. Ikke presse deg til hardtrening, men heller ikke tillate deg å bli helt passiv. Dersom du bor nærme en skog eller tilsvarende, så kan et godt alternativ være å bevege seg utenfor oppgåtte stier slik at du får utfordret kroppen på en litt uvant måte.

[Gjest poncho]

Dersom det er lungesykdommen som gjør at du ikke orker å bevege deg, så kan det kanskje være et poeng å søke om lungerehabilitering? I slike sammenhenger pleier man alltid å kunne finne aktiviteter som egner seg for den enkeltes funksjonsnivå.

Dersom det er din psykiske lidelse som er hovedårsaken til at du ikke klarer å trene, så mener jeg at du skal utfordre deg selv til å komme deg ut på små turer i et rolig tempo. Ikke presse deg til hardtrening, men heller ikke tillate deg å bli helt passiv. Dersom du bor nærme en skog eller tilsvarende, så kan et godt alternativ være å bevege seg utenfor oppgåtte stier slik at du får utfordret kroppen på en litt uvant måte.

Jeg kommer meg glatt ut på tur de periodene jeg er i form. Når jeg blir sånn er det som å ha skikkelig influensa og jeg blir bare verre av å gå. Tro meg, jeg har prøvd dette mange ganger.

Har jo angst til vanlig og når jeg ikke kommer meg ut, blir det verre. Blir mere paranoid og mistenksom og har ikke krefter til å stå imot. Har vært på lungerehabilitering tidligere og har bra lungekapasitet nå, så jeg tviler på at jeg får dette flere ganger. Jeg vet jo så godt hva jeg skulle ha gjort, men det er ikke enkelt når jeg er kvalm, svimmel, sliten, trett og slapp.

Kanskje det er kroppen som sier ifra at jeg bør ta det med ro? Jeg sover veldig mye når jeg er "sånn".