Venner og lykke

[Madelenemie]

Hei!

Alt dette overdrevne snakket om venner er forvirrende, slitsomt og overdrevent.

Kanskje hvis man sluttet å overdrive lykken ved vennskap så hadde flere mennesker følt seg mindre ulykkelige.

Det er ikke venner det kommer an på, men interesser, uten interesser hadde man jo ikke hatt noe å snakke om! Heller ingen glede av bibliotekene, bøkene og tanker og ideer.

Jeg legger ved en gledens link:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Jeg-tror-ikke-helt-pa-det-der-med-mange-venner-5564372.html

Og gir Staff siste ord: "– Verden er full av mennesker som savner venner. Det må man ta på alvor, men jeg personlig tror ikke helt på det der med mange venner. Venner er ikke et flertallsbegrep. Har du én venn, er du lykkelig, har du ingen, klarer du deg, sier Tor Erling Staff."

[Gjest melmøll]

Om man bare kunne fått utskrevet en venn av fastlegen ville folk vært friskere og levd lengre

[Kalevaala]

Om man bare kunne fått utskrevet en venn av fastlegen ville folk vært friskere og levd lengre

''Om man bare kunne fått utskrevet en venn av fastlegen ville folk vært friskere og levd lengre''

Jeg skjønner at det gjelder for mange ensomme, men for meg ville det vært katastrofe. En påtvunget venn som jeg måtte tilbringe tid sammen med.. Nei takk.

[Kalevaala]

''Alt dette overdrevne snakket om venner er forvirrende, slitsomt og overdrevent.''

Jeg skjønner hva du mener, men det er mange som deg og meg, som har et helt fint liv uten venner.

Det er bare det at folk med mange venner er ekstroverte mennesker som dermed er de som snakker mest og høyest - i media, på arbeidsplassen, etc. Derfor er det dem vi hører om.

[Madelenemie]

''Alt dette overdrevne snakket om venner er forvirrende, slitsomt og overdrevent.''

Jeg skjønner hva du mener, men det er mange som deg og meg, som har et helt fint liv uten venner.

Det er bare det at folk med mange venner er ekstroverte mennesker som dermed er de som snakker mest og høyest - i media, på arbeidsplassen, etc. Derfor er det dem vi hører om.

Hei!

Ja det er nok sånn.

Men dermed godt med de som står frem og sier de lever helt utmerkede liv uten venner/eller med en god venn.

Jeg tror mange føler et press på å ha så mange venner, for pga av meg har en del av min manns venner som jeg trodde var ekstroverte, sagt at de sliter til tider med forventninger hva angår venner, og de kunne faktisk tenkt seg i blant å være meg

Det er hyggelig sagt av dem

[Madelenemie]

''Om man bare kunne fått utskrevet en venn av fastlegen ville folk vært friskere og levd lengre''

Jeg skjønner at det gjelder for mange ensomme, men for meg ville det vært katastrofe. En påtvunget venn som jeg måtte tilbringe tid sammen med.. Nei takk.

Hei!

Ja det samme føler jeg

Det ville vært skrekkens medisin

[Gjest Elextra]

''Det er ikke venner det kommer an på, men interesser, uten interesser hadde man jo ikke hatt noe å snakke om! Heller ingen glede av bibliotekene, bøkene og tanker og ideer.''

På seg selv kjenner man ingen andre, som man sier.

For mange betyr vennskap mye, for andre betyr familie, interesser, jobb, kjæledyr, hjem, andre steder eller noe helt annet mer. Det ene er ikke mer riktig enn det andre, men jeg er enig med deg i at det kan synes som en vedtatt sannhet i samfunnet at venner er en viktig brikke i livet for å bli lykkelig.

For meg personlig har venner bestandig vært ganske viktig, men i enda mye større grad før jeg fikk egen familie. Da snakket jeg med flere venninner daglig og traff venner gjerne flere ganger i uken. Nå blir det mer sporadisk, men jeg prøver å være flink til å holde en forholdsvis jevn kontakt. Uansett tror jeg de aller fleste er enig i det at kvalitet er viktigere enn kvantitet når det gjelder vennskap.

Om man synes det er helt greit uten venner er jo dette først og fremst noe man må akseptere selv, tenker jeg. Du virker kanskje ikke helt komfortabel med den konklusjonen.

[laguna1]

Staff er vanligvis en av heltene mine!

Men, jeg er lykkeligere med mange rundt meg, og mange venner. Jeg har ikke tusen bestevenner, jeg har et par stykker som jeg regner som hjertevenner til jeg dør, i tillegg til det flere gode venner, og massemassevis av "halvvenner" og bekjente.

Det gjør meg glad å være sammen med mennesker og å sosialisere dem jeg trives med.

Selvsagt er interesser også viktig, jeg interesserer meg for mye rart, og kan sitte alene og fordype meg i et eller annet i timevis og være lost for verden...

så jeg sier ja takk - begge deler!

Jeg er en blanding av utpreget sosial, som blir brått usosial og trenger space og alene tid.

Det kjipeste jeg vet er å måtte oppholde meg lenge sammen med mennesker jeg ikke har særlig kjemi med, og der man kun må holde seg til høflig smalltalk og styre unna alt med substans..Det er bånn i bøtta! Da er jeg heller alene.

[Gjest melmøll]

''Om man bare kunne fått utskrevet en venn av fastlegen ville folk vært friskere og levd lengre''

Jeg skjønner at det gjelder for mange ensomme, men for meg ville det vært katastrofe. En påtvunget venn som jeg måtte tilbringe tid sammen med.. Nei takk.

Hehe, ser den :-)

Blir bare så dumt framstilt i media at de med mange venner er lykkeligere og lever lengre. Jeg tror ikke det er den største motivasjonen til folk for å få nye venner, og for de som har få venner er det ikke som et lys går opp for dem at oi, ja da skal jeg skaffe meg en god del fler. Det vil jo bare få de ensomme til å føle seg enda stusseligere, i beste fall får de med mange venner bekreftet at de er inne på rett spor.

[Gjest melmøll]

Hei!

Ja det samme føler jeg

Det ville vært skrekkens medisin

Du er så god, som alltid :-) Jeg beunder hvordan du lever ditt sosiale liv på din måte og smiler av noen av innleggene dine fordi du er så direkte og sier ting som vi andre tenker inni oss og ikke tør si :-)

[Madelenemie]

''Det er ikke venner det kommer an på, men interesser, uten interesser hadde man jo ikke hatt noe å snakke om! Heller ingen glede av bibliotekene, bøkene og tanker og ideer.''

På seg selv kjenner man ingen andre, som man sier.

For mange betyr vennskap mye, for andre betyr familie, interesser, jobb, kjæledyr, hjem, andre steder eller noe helt annet mer. Det ene er ikke mer riktig enn det andre, men jeg er enig med deg i at det kan synes som en vedtatt sannhet i samfunnet at venner er en viktig brikke i livet for å bli lykkelig.

For meg personlig har venner bestandig vært ganske viktig, men i enda mye større grad før jeg fikk egen familie. Da snakket jeg med flere venninner daglig og traff venner gjerne flere ganger i uken. Nå blir det mer sporadisk, men jeg prøver å være flink til å holde en forholdsvis jevn kontakt. Uansett tror jeg de aller fleste er enig i det at kvalitet er viktigere enn kvantitet når det gjelder vennskap.

Om man synes det er helt greit uten venner er jo dette først og fremst noe man må akseptere selv, tenker jeg. Du virker kanskje ikke helt komfortabel med den konklusjonen.

Hei!

Ja jeg er enig med deg, jeg glemte det der.

Min mann er jo nå på hyttetur med sine venninner

Og jeg er glad han dro, da han alltid er så glad når han kommer hjem, jeg føler han trenger denne tiden borte fra meg og barna med sine venner. Han er på Tjøme, og i kveld skal de sikkert ha en hyggelig liten fest, og jeg kan kose meg her hjemme med barna, jeg syns det er aller best hjemme.

ja så min mann har andre behov enn meg, men nettopp hans annerledeshet var jo det jeg forelsket meg i en gang

[Madelenemie]

Staff er vanligvis en av heltene mine!

Men, jeg er lykkeligere med mange rundt meg, og mange venner. Jeg har ikke tusen bestevenner, jeg har et par stykker som jeg regner som hjertevenner til jeg dør, i tillegg til det flere gode venner, og massemassevis av "halvvenner" og bekjente.

Det gjør meg glad å være sammen med mennesker og å sosialisere dem jeg trives med.

Selvsagt er interesser også viktig, jeg interesserer meg for mye rart, og kan sitte alene og fordype meg i et eller annet i timevis og være lost for verden...

så jeg sier ja takk - begge deler!

Jeg er en blanding av utpreget sosial, som blir brått usosial og trenger space og alene tid.

Det kjipeste jeg vet er å måtte oppholde meg lenge sammen med mennesker jeg ikke har særlig kjemi med, og der man kun må holde seg til høflig smalltalk og styre unna alt med substans..Det er bånn i bøtta! Da er jeg heller alene.

Hei!

jeg tror min mann er som deg!

Og jeg elsker han, for de egenskapene han har som jeg ikke har, det var det jeg forelsket meg i

Derfor trenger min mann mere tid med sine venner, jeg liker at han drar avgårde, jeg ser han ser lykkelig ut, og jeg vet han trenger det, så ulike er vi, men sånn er man vel bare forskjellig.

[Madelenemie]

Du er så god, som alltid :-) Jeg beunder hvordan du lever ditt sosiale liv på din måte og smiler av noen av innleggene dine fordi du er så direkte og sier ting som vi andre tenker inni oss og ikke tør si :-)

Hei!

Hm, hva skrev jeg nå?

Ja ja mye går meg "hus forbi", men da er det godt verden er så full av snille mennesker.

Takk

[Gjest Men ingen er vi like]

Om man bare kunne fått utskrevet en venn av fastlegen ville folk vært friskere og levd lengre

Det kunne jeg aldri tenkt meg.