I tåka, hvorfor?

[Bella Dotte]

Jeg har lenge lurt på hvorfor det ofte tar så lang tid før man kommer på at - aha, jeg burde gjøre noe med dette! Som et eksempel kan jeg nevne dette: Jeg får med (u)jevne mellomrom herpesutbrudd i området nese/munn. Jeg har sikret meg tabletter (400 mg Zovirax), salve (Prolip) og plaster (Compeed), som alle er effektive, men det er viktig å sette i gang behandlingen raskt. Jeg prøver å innføre en "rutine" i at jeg kjenner etter før jeg sovner, og når jeg våkner, om det er noe utbrudd på gang. Det kjente jeg i går kveld. Jeg tenkte tilogmed ordene "der var det noen klumper, kanskje det er herpes". Likevel gjorde jeg ikke noe med det. Og da jeg våknet, kjente jeg og tenkte det samme. Før det plutselig slo meg at hvis det ER herpes, får jeg til helvete se og gjøre noe med det. Jeg tittet i speilet, og der kunne jeg se at utbruddet allerede var i full blomst. Hurra. Jeg har tatt den første tabletten og smurt på salve nå, men det kommer til å bli masete og vondt. Helt unødvendig.

Hvorfor reagerer jeg ikke?

Dette dreier seg mer om hjernens underfundigheter generelt enn hudlidelser spesielt, så jeg legger det ut her og ikke i Hud og hår.