Ikke helt ferdig kanskje...

[Piraye-0]

Følt jeg har vært "ferdig" med det lenge, ok, litt fundamentalt preget enda, men ikke noe å skrive brev hjem om..

Men en episode i vår.. Kjappe innledende fakta: Jeg flyttet fra samboeren min, det har vært mye krangling og fundamentale uenigheter. Det samme etter jeg flytta. Men vi er fremdeles litt "kjærester" her og der. Har forsåvidt vært et "variert" (i mangel på bedre ord) sexliv også, men jeg har vært trygg på at han respekterer "nei" fra meg så jeg har og hatt det fint på veien.

Men i vår, jeg husker ikke hvorfor jeg var så deppa, lei meg og uttafor. Tror det var noe med denne xen som hadde såra meg veldig, og jeg ligger i senga og griner. Han bryter seg på meg, noe jeg fårsåvidt hadde syntes hadde vært greit i en "vanlig" setting mellom oss, men jeg ligger og griner og er veldig uttafor og prøver å dytte han bort. Han fortsetter og sier at om jeg vil han skal stoppe så må jeg si det. Ok, her er tingen, jeg -klarer- ikke, jeg bare ligger å griner. Vil bare ha han bort, men jeg klarer ikke si stopp. Han sier igjen at om jeg vil han skal stoppe så må jeg si det. Jeg bare klarer ikke. Kopler megselv ut og bare venter på at han skal bli ferdig..

Joa, man kan selvsagt gi kritikk til denna karen for ikke å ha sosiale antenner, men jeg klarte altså ikke så SI stopp til han. Tror jeg hvertfall ikke.. Og detta er altså en mann jeg har vært sammen med i flere år, vært seksuelt trygg på og hatt det veldig fint med sånnsett.. Men jeg klarte altså ikke si nei. Om jeg ikke klarer det til han, hvem klarer jeg det til da..?

Det er litt skummelt, og gikk opp for meg at jeg er vel da kanskje jaggu ikke like "ferdig" som jeg hadde trodd. Eller er det bare en "glipp"..? Eller hvafaen skjedde egentlig der..?

[Gjest Binder]

Ja det må kanskje sies!

[Piraye-0]

Ja det må kanskje sies!

Hehe, kjapt og enkelt svart. Pent. :-)