ME og ufør?

[Gjest Kristina3]

Kjæresten min har diagnosen ME, den fikk han for fem år siden. Han får nå arbeidsavklaringsenger, men han vil gjerne bli varig ufør så han kan få fred fra NAV. Jeg er litt uenig i dette, jeg ser hva han klarer og hva han ikke klarer, ingen tvil om at han er syk, men jeg tror at hvis han gjør flere grep så kunne han på sikt kanskje klart å arbeide igjen. Jeg ønsker ikke at han skal bli varig ufør for da føler jeg at den veien blir lengre å gå.

Er det "lett" å bli varig ufør med den diagnosen? NAV har tilbudt fysioterapaut og kognitiv behandler til han, noe han ikke fullførte, fysioterapauten hadde et mestrings og hjelp til å ikke stresse opplegg, men dette orket han ikke, han hadde besøk av hun kun en gang. Kognitiv terapi gikk han aldri til. Jeg mener jo at slike ting burde han hvertfall prøve om de skal gi han varig ufør?

[stjernestøv]

Han må sikkert prøve det de foreslår hvis han skal få ufør, er jo ganske strengt i dag.

[PieLill]

Problemet er at NAV ofte skaper en forferdelig uforutsigbar situasjon for langtidssyke uten varig ytelse. I tillegg kommer en uendelighet av situasjoner der man må stå skolerett og forsvare og forklare seg til stadig nye saksbehandlere. Dette i seg selv kan forverre sykdommen.

NAV forstår ikke konseptet med at noen kan ha varierende arbeidsevne. Altså må du passe deg for å vise at du er for frisk om du ikke er sikker på at du forblir like frisk de neset 10 årene.

Med en varig ytelse har man langt mer fred og kontroll over egen situasjon. Etter et år kan man tjene 1G (om ikke dette endres). Man kan også midlertidig si fra seg hele eller deler av ytelsen med rett til å få den tilbake om det ikke går.

I det hele tatt har man langt mer kontroll over tilværelsen med en varig ytelse enn om man er fanget i det midlertidige rapporteringsfengselet.

Mange av systemene som er laget for å holde eller få folk tilbake i jobb virker stikk mot sin hensikt. Det skaper ufrivillig uselvstendighet, frykt og passivitet da man mangler grunnleggende kontroll over egen situasjon.

Det er ikke sikkert at varig uføreytelse blir et dødsstøt. Forutsigbarheten det gir kan tvert imot gi mulighet til å bygge en ny plattform.

mvh

[Gjest night bird]

''Jeg er litt uenig i dette, jeg ser hva han klarer og hva han ikke klarer, ingen tvil om at han er syk, men jeg tror at hvis han gjør flere grep så kunne han på sikt kanskje klart å arbeide igjen. Jeg ønsker ikke at han skal bli varig ufør for da føler jeg at den veien blir lengre å gå.''

Har du medisinsk kompetanse til å vurdere dette?

Er det du som har skrevet om denne kjæresten mange ganger før? I så fall, kanskje best å gjøre det slutt for begges del?

[Gjest Kristina3]

''Jeg er litt uenig i dette, jeg ser hva han klarer og hva han ikke klarer, ingen tvil om at han er syk, men jeg tror at hvis han gjør flere grep så kunne han på sikt kanskje klart å arbeide igjen. Jeg ønsker ikke at han skal bli varig ufør for da føler jeg at den veien blir lengre å gå.''

Har du medisinsk kompetanse til å vurdere dette?

Er det du som har skrevet om denne kjæresten mange ganger før? I så fall, kanskje best å gjøre det slutt for begges del?

Nei, jeg har ikke kompetanse til det. Jeg skriver bare at slik jeg ser det så kunne han KANSKJE begynt å jobbe igjen, slik jeg ser det så TROR jeg ikke at det er en umulighet. Og det skader hvertfall ikke å ta i mot hjelpetiltak som kan bedre situasjonen.

[Gjest Kristina3]

Problemet er at NAV ofte skaper en forferdelig uforutsigbar situasjon for langtidssyke uten varig ytelse. I tillegg kommer en uendelighet av situasjoner der man må stå skolerett og forsvare og forklare seg til stadig nye saksbehandlere. Dette i seg selv kan forverre sykdommen.

NAV forstår ikke konseptet med at noen kan ha varierende arbeidsevne. Altså må du passe deg for å vise at du er for frisk om du ikke er sikker på at du forblir like frisk de neset 10 årene.

Med en varig ytelse har man langt mer fred og kontroll over egen situasjon. Etter et år kan man tjene 1G (om ikke dette endres). Man kan også midlertidig si fra seg hele eller deler av ytelsen med rett til å få den tilbake om det ikke går.

I det hele tatt har man langt mer kontroll over tilværelsen med en varig ytelse enn om man er fanget i det midlertidige rapporteringsfengselet.

Mange av systemene som er laget for å holde eller få folk tilbake i jobb virker stikk mot sin hensikt. Det skaper ufrivillig uselvstendighet, frykt og passivitet da man mangler grunnleggende kontroll over egen situasjon.

Det er ikke sikkert at varig uføreytelse blir et dødsstøt. Forutsigbarheten det gir kan tvert imot gi mulighet til å bygge en ny plattform.

mvh

Takk for et godt svar. Jeg skjønner dette ang. varig ufør bedre nå.

[PieLill]

Nei, jeg har ikke kompetanse til det. Jeg skriver bare at slik jeg ser det så kunne han KANSKJE begynt å jobbe igjen, slik jeg ser det så TROR jeg ikke at det er en umulighet. Og det skader hvertfall ikke å ta i mot hjelpetiltak som kan bedre situasjonen.

''Jeg skriver bare at slik jeg ser det så kunne han KANSKJE begynt å jobbe igjen, slik jeg ser det så TROR jeg ikke at det er en umulighet. Og det skader hvertfall ikke å ta i mot hjelpetiltak som kan bedre situasjonen.

Kjæresten din har levd med _kanskje_ i mer enn fem år. 'Hjelpetiltak' kan skade om det er lite fornuft i dem både helsemessig og økonomisk. Det kan også forlenge tilværelsen i kanskje-parantesen betraktelig.

Om han tar et eller annet 'arbeidstreningstilbud' og klarer det en stund, risikerer han et helvete fra NAV om han ikke klarer å fortsette. Kan fort bli rykk tilbake til start.

Varig uføreytelse er ikke en livstidsdom eller et forbud mot å jobbe. Men det gir økonomisk forutsigbarhet og større kontroll over eget liv. Man får mye større handlingsrom.

Å søke uførepensjon behøver ikke bety at man gir opp livet sitt, men at man tar grep for å få kontroll over tilværelsen igjen.

mvh

[Gjest poncho]

Nei, jeg har ikke kompetanse til det. Jeg skriver bare at slik jeg ser det så kunne han KANSKJE begynt å jobbe igjen, slik jeg ser det så TROR jeg ikke at det er en umulighet. Og det skader hvertfall ikke å ta i mot hjelpetiltak som kan bedre situasjonen.

Det er faktisk sånn nå at om man blir ufør så kan man gå ut i jobb. Se hvordan dette går og få igjen uføretrygden om man ikke greier jobben innen 3 år. En fin ordning. Det vil si at man ikke trenger å bli evig ufør selv om man måtte ty til dette i en periode.