Gjest HHP58 Skrevet 4. september 2012 Skrevet 4. september 2012 Jeg har en kamerat som mente på fult alvor at USA bestod av flere land,mens jeg påsto at det ikke var land,men selvstendige stater.De amerikanske forenede stater. Han har også utviklet en utrolig stahet for ting som jeg mener er bare tull. Vi kranglet i over 30 minutter etter å ha sett en film om guder,og om de greske gudene var yngre eller eldre enn de jødiske.Om Zevs var Jødenes Gud/Jehova o.s.v. Har henger seg opp i detaljer som jeg mener er helt uvesntlige. Når vi er ute å spiser havner han altid i krangel om pris og størrelsen på porsjoner.Han kan godt bestille 2-3 barneposjoner fordi han ikke vil betale det dobbelte for en porsjon. Jeg må holde en armelengdes avstand for at ikke jeg skal bli enda psykere.Har tar ofte ikke sine medisiner og vi havner da ofte i krangel.Den raskeste måten for meg å avbryte en samtale på telefon ,er å si at nå begynner ett program på tv jeg vil se,selv om det ikke er sant,og jeg bare er svett i øra. Han giftet seg i 2005 med en dame han hadde kjent i maks 3 mnd,og forundrer seg over at hun vil skilles etter bare 2-3 år.Hun har ingen psykiatrisk diagnose,men har en hjerneskade etter en alvorlig alpin ulykke på 90 tallet. Det som jeg syntes var enda verre er at de kjøper en falle-ferdig hytte på fjellet til 250 000 kr.De klarer å få fikset den såpass at man ikke fryser ihjel,og han fyrer nå med ved og sier at han elsker vinteren. Han mener da at jeg skal besøke han for 3. gang,mens jeg sier,nei kom til meg først,du har aldri vært her.Jeg bruker ikke 4-6 timer på å treffe en galning som er mye verre enn meg selv om jeg har kjent han i snart 20 år. Diagnosen? 0 Siter
tjohei Skrevet 4. september 2012 Skrevet 4. september 2012 Det kan være mye. Kverulant kanskje, men enig at vedkommende har store problemer. Ikke vits å ha han som venn. Er jo en byrde for andre. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 4. september 2012 Skrevet 4. september 2012 Han er som han er, uansett diagnose. 0 Siter
serenity777 Skrevet 4. september 2012 Skrevet 4. september 2012 Ingenting i det du forteller har spesielt med schizofreni å gjøre. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 4. september 2012 Skrevet 4. september 2012 Hei! Noen jeg var ute med for kanskje 6 år siden som hadde asperger syndrom oppførte seg så uhøflig og ufint mot kelneren at jeg måtte beklage, og jeg bukket mye den kvelden, og jeg var flau, og alene betalte jeg for all driks, 10 % av summen skal man jo gi, men er man gjerrig gir man ingenting. Jeg husker ikke hva de kranglet om, men jeg erindrer at de forlangte alt for mye. Jeg syns kelneren var høflig og hyggelig i starten, men jeg skjønner at han fikk nok og ble irritert. Det tok ca 3 år før jeg igjen gikk ut med noen med asperger syndrom, selv da var det grenser til krangel og uvennlighet stae og sære som noen var. Nå går jeg ikke ut med mennesker med psykiske lidelser/ustabile, jeg går kun ut med min mann og noen ytterst få andre. Jeg blir urolig hvis man ikke kan være vennlig og saklig og høflig også om alt ikke går som man tenker. Oppsummert så er nok dårlig oppførsel uavhengig av diagnose, men en del med asperger syndrom har nok såpass alvorlige personlighetsforstyrrelser i tillegg/hvis de ikke egentlig kun har det da? At de tror de er verdens midtpunkt og at alle skal innfri deres behov umiddelbart. Man får et bedre liv hvis man er tålmodig og møter uvennlighet med høflighet og ro. Jeg syns man har mye å lære av japansk kultur, spesielt liker jeg tesermoniene, det er en nøyaktig og høytidelig prosess. Jeg liker mye ved Japansk kultur også hvordan man tar i mot visittkort, samt har respekt for de over seg. der er titler og bukking en del av kulturen, jeg tror jeg hadde følt meg mer hjemme der. Man stirrer heller ikke mennesker inn i øynene, spesielt ikke de over seg i samfunnet. 0 Siter
Gjest HHP58 Skrevet 4. september 2012 Skrevet 4. september 2012 Det kan være mye. Kverulant kanskje, men enig at vedkommende har store problemer. Ikke vits å ha han som venn. Er jo en byrde for andre. Vi prates bare på telefon 2 gr per mnd. 0 Siter
frosken Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 ''Jeg har en kamerat som mente på fult alvor at USA bestod av flere land,mens jeg påsto at det ikke var land,men selvstendige stater.De amerikanske forenede stater. Han har også utviklet en utrolig stahet for ting som jeg mener er bare tull. Vi kranglet i over 30 minutter etter å ha sett en film om guder,og om de greske gudene var yngre eller eldre enn de jødiske.Om Zevs var Jødenes Gud/Jehova o.s.v. Har henger seg opp i detaljer som jeg mener er helt uvesntlige. '' For å få til slike krangler må man vel være to uhyre rigide/sta personer? Når det gjelder diskusjonen om USA så brukes stat og land ofte synonymt i dagligtalen, selv om det finnes presise definisjoner som skiller dem fra hverandre. Det er ikke gitt at du har mer rett enn ham mht dette spørsmålet, dere må vel begge definere både land og stat for å kunne komme frem til hvem som har mest rett. Når det gjelder krangelen om guder, så høres dere ut til å være to personer som begge insisterer på å ha rett og som forlanger også å få rett - i stedet for bare å godta at dere ikke er enige. Hytta på fjellet skjønner jeg ikke hvorfor du er opphengt i. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.