"Problemer med sinnemestring"????

[Gjest Sint og sjokkert]

1. En voksen personbør klage selv. I det minste må du klage på vegne av på hans oppfordring.

2. Har du sjekket de andres versjon av hendelsen?

Enig i utgangspunktet, en voksen skal selv klage.jør

Det jeg vil klage på/gjøre oppmerskom på er hvordan h*n ble behandlet i en konkret sitausjon. Jeg var hele tiden til stede, og vet hva som skjedde.

Hva er din vurdering: Tyder ett sinneutbrudd som en reaksjon på ekstremt press (når mer "siviliserte" måter å si stopp på er overhørt flere ganger) på et problem med å mestre sinne?

Jeg har kjent personen lenge, og har opplevf ett annet sinneutbrudd. Det var for mer enn et år siden. H*n ga også den gang flere ganger uttrykk for at h*n ble presset opp i et hjørne.

Begge gangene ble h*n både bokstavelig talt og i overført betydning presset opp i et hjørne. Det var ingen gang grunn til å bekymre seg for truende oppførsel, verken på grunn av reaksjonen eller tidligere oppførsel.

H*n er flink til å si fra, tydelig, når grensen for hva h*n tåler er nådd. (Og det er en helt "normal og akseptabel" grense.) Om nødvendig sier h*n fra en eller to ganger til, før h*n går.

Spørsmål:

På mer enn ett år har det vært to episoder hvor h*n er blitt veldig sint. Det har kommet til utrrykk verbalt, men på en saklig og sammenhengende måte. Hevet stemme og "det finner jeg meg ikke i" Denne siste gangen kastet h*n noe i bakken, et stykke unna alle som var der, helt uten fare for å skade noen .Utløsende faktor har vært sterkt press i situasjoner hvor h*n har vært "fanget", dvs uten mulighet til å fjerne seg et par minutter for å roe seg litt ned igjen.

For ordens skyld: Dette er en person jeg kjenner godt, og har kjent lenge. Hadde situsasjoner som dette hendt oftere ville jeg merket det. (Dere får bare tro meg på det, jeg har ingen planer om å gå i detalj om dette) H*n blir ikkke sint for småting, og når h*n først blir sint reagerer han helt adekvat og kommer ikke med store utbrudd.

Jeg antar "problemer med sinnemestring" vil bli ført i journalen, (og kanskje også epikrisen som sendes fastlegen?) Hvordan vil det påvirke ev. videre behandlinger/senere innleggelser at h*n nå er stemplet med "sinnemestringsproblemer.?

[Gjest Sint og sjokkert]

1. En voksen personbør klage selv. I det minste må du klage på vegne av på hans oppfordring.

2. Har du sjekket de andres versjon av hendelsen?

Jeg var til stede, det jeg reagerte på er det jeg selv så. Jeg vet godt at gjenfortalte hendelser ofte blir veldig subjektive og kan gi et helt skjevt bilde.

Jeg glemte spørsmålet. Tyder det jeg beskrev nedenfor at h*n har et sinnemestringsproblem?

Det ville jeg trodd vlle vise seg i hverdagen, ved at h*n ble overdrevet sint for bagateller. Det har jeg ikke opplevd.

[Gjest Sint og sjokkert]

Hva var det han kastet ned i bakken? Hvis han har knust eller ødelagt noe, så tar ikke psykiatrien så lett på det.

Det var et lite, billig apparat. Det tilhørte h*n selv, og var uansett klart for en utskiftning. H*n gikk vekk fra alle som var til stede før apparetet ble kastet. Det var ingen fare for at noen skulle bli skadet.

Det jeg ble sjokkert var hvordan de ansatte presset h*n langt forbi tålegrensen, uten å ta hensyn til alle signaler om at det var på tide. H*n sa nei, at h*n ikke orket, reagerte med angstanfall som ble stadig sterkere. Og til slutt ble han sint, hevet stemmen og gikk noen meter unna, kastet apparatet i bakken og ble stående i ro,

Det som skjedde var et resultat på å bli presset langt mer enn h*n tålte. "Problemer med sinnemestring" ville vel vist seg i mer dagligdagse situasjoner, ikke bare når h*n blir presset for langt og ingen andre måter å si stopp på fører frem?

[Gjest Sint og sjokkert]

Da er det altså din venn som skal klage, ikke du. Du bare skriver klagen.

Jeg anbefaler å ta kontakt med pasientombudet.

Skriv klagen så saklig og adjektivfritt som mulig. Unngå for all del kraftuttrykk og raseriutbrudd. Da får din venn mest gjennomslag.

mvh

Jeg er ikke "part i saken", bare en utenforstående som opplevde at en person jeg setter veldig høyt ble utsatt for forferdelig behandling. Jeg har ikke formell rett til å klage på det som skjedde, men jeg har rett til å sende et "informasjonsbrev" til avdelingsleder, med kopi til relevante instanser, for å belyse hva som har skjedd og si min mening.

Pasienten skal sende en formell klage, som jeg skal skrive/hjelpe til å skrive.

[PieLill]

Jeg er ikke "part i saken", bare en utenforstående som opplevde at en person jeg setter veldig høyt ble utsatt for forferdelig behandling. Jeg har ikke formell rett til å klage på det som skjedde, men jeg har rett til å sende et "informasjonsbrev" til avdelingsleder, med kopi til relevante instanser, for å belyse hva som har skjedd og si min mening.

Pasienten skal sende en formell klage, som jeg skal skrive/hjelpe til å skrive.

Kan hende det er mer taktisk lurt at du ikke skriver et 'støttebrev', men heller hjelper ham å formulere en klage selv. Unngå, som sagt, sterke adjektiver og sinne i teksten. Saklig, saklig, saklig.

Jeg anbefaler på det varmeste at din venn kontakter pasientombudet. H*n er spesialist på slike ting.

mvh

[Gjest Sint og sjokkert]

Kan hende det er mer taktisk lurt at du ikke skriver et 'støttebrev', men heller hjelper ham å formulere en klage selv. Unngå, som sagt, sterke adjektiver og sinne i teksten. Saklig, saklig, saklig.

Jeg anbefaler på det varmeste at din venn kontakter pasientombudet. H*n er spesialist på slike ting.

mvh

Jeg kommer til å skrive et eget brev. Vi har snakket om det, og h*n støtter meg i det. Jeg mener det er viktig at det kommer frem en mer objektiv fremstilling av det som skjedde, hvis ikke vil de to pleierne som var med få monopol på sannheten.

[frosken]

Jeg synes innlegget ditt handler om to ulike ting. Siden du var vitne til episoden på dps og mener at han ble behandlet urimelig dårlig, så ble han sikkert det.

Det jeg imidlertid lurer litt på er hvorvidt kategorien "problemer med sinnemestring" får noen negative konsekvenser for din venn. Hvorfor synes dere det er så ille at han forstås slik?

[Gjest Sint og sjokker]

Jeg synes innlegget ditt handler om to ulike ting. Siden du var vitne til episoden på dps og mener at han ble behandlet urimelig dårlig, så ble han sikkert det.

Det jeg imidlertid lurer litt på er hvorvidt kategorien "problemer med sinnemestring" får noen negative konsekvenser for din venn. Hvorfor synes dere det er så ille at han forstås slik?

Vi er redd for at stempelet "problemer med sinnemestring" vil påvirke hvordan han blir behandlet/hva slags behandling han vil få i fremtiden. H*n har både psykiske og fysiske sykdommer, men på grunn av de psykiske problemene ble alle symptomer på at han feilte noe mer avfeid som "psykisk", "innbilt" eller rett og slett "forsøk på å få oppmerksomhet". H*n ble alvorlig syk før noen sjekket det fysiske, det kunne lett gått galt.

Vi er redd noe lignende vil skje igjen. Dessverre er det mennesker innen helsevesenet som aldri burde jobbet med mennesker. Og med en psykiatrisk diagnose, pluss et stempel som sier at h*n har problemer med å mestre sinne vil det være alt for lett å avfeie enhver kritikk fra h*ns side, legge alt ansvar på h*ns skuldre, "ikke rart h*n reagerer med den bakgrunnen."

H*n har blitt veldig dårlig behandlet av helsevesenet tidligere, og kommer til å ha en del med leger etc å gjøre i tiden fremover. Tilliten h*n såvidt har begynt å opparbeide til helsevesenet fikk seg en alvorlig knekk, både på grunn av måten h*n ble behandlet på, og fordi h*ns reaskjon ble tolket som et "sinnemestringsproblem".