Flytte når man går på ungdomsskolen?

[Gjest Flytte]

Er det sterkt frarådelig at man flytter når man har barn første året på ungdomsskolen. Det er en gutt som er godt likt, men han er også kanskje litt usikker på seg selv.

Vi voksne trives ikke på stedet og ønsker å starte på nytt ett annet sted. Har også mindre barn i barnehage, men er mest bekymret for størstemann.

[stjernestøv]

Flytt i vei...

[Mandolaika]

Så lenge dere ikke alt har flyttet mange ganger i barnas oppvekst tidligere, så flytt i vei, men følg litt med.

[tonie]

Det er en litt vanskelig alder for flytting tror jeg, men det er jo dere som kjenner ham. Har han venner, slekt eller miljøer han er veldig knyttet til? Sliter han med å komme i kontakt med nye folk? Hvor tilpasningsdyktig er han? Mange takler flytting helt fint, mens andre vil slite stort med en såpass stor forandring.

[PieLill]

Hadde foretrukket å utsette flyttingen et par år til ungdomsskolen er ferdig.

mvh

[Gjest Flytte]

Hadde foretrukket å utsette flyttingen et par år til ungdomsskolen er ferdig.

mvh

''Hadde foretrukket å utsette flyttingen et par år til ungdomsskolen er ferdig.''

Ja er litt usikker. Det er jo kjipt å flytte uansett. Men om vi flytter nå og blir boende på ny plass vil han alltid ha venner der som han har kjent lenge. Om vi flytter når han begynner på videregående vil han kanskje neppe få noen tilknytning til stedet overhodet.

[Lillemus]

Det kommer helt an på ungen mener jeg. Med guttungen min hadde det neppe vært noe problem, men jeg tror jentungen hadde slitt noe voldsomt.

[Tonette]

Vi har selv nettopp flyttet. Det var en fryktelig vanskelig avgjørelse å ta. Nå er mine barn i barneskolealder, men allikevel var bekymringene store. Spesielt for 11-åringen som har autistiske trekk og ikke liker forandringer.

Jeg følte sterkt at å flytte var det riktige å gjøre, da jeg ikke kunne se for meg en fremtid der vi var. Ungene derimot, trivdes veldig godt der vi bodde, og hadde mange venner der.

Jeg kunne ikke la frykten for at det ikke skulle gå bra stoppe meg i det som føltes riktig å gjøre. Så vi tok sjangsen.

Ungene ville selvsagt ikke flytte, men når alt kommer til alt, har de taklet dette utrolig bra. Vi er storfornøyd med vårt nye hjemsted, og den nye skolen til ungene. De har begynt å finne seg venner, og de trives godt :-)

Jeg tenker at denne erfaringen er god å ta med seg videre i livet. Nå har de erfart at noe så skummelt som å flytte til en helt ny by, faktisk kan gå helt bra.

Vi synes det var nyttig at ungene var godt forberedt. De var med på visning, når vi så på hus. De fikk litt tid på seg fra vi kjøpte(i februar), og til vi flyttet(i juli). De fikk også en dag på den nye skolen for å hilse på. De ble heldigvis veldig godt mottatt, og de satt igjen med et godt inntrykk av den nye skolen. Da slapp de å grue seg hele sommerferien.

Ingen av våre bekymringer på forhånd har slått til(heldigvis).

Ting går som oftes bra :-)

Mitt råd til deg, er å gjøre det som føles riktig å gjøre, og ikke la frykten for å mislykkes stoppe deg. Ta deg god tid, og ta et skritt om gangen.

Lykke til :-)