Forholde seg til andre pasienter

[Whimsy]

Jeg er for tiden innlagt. Det er en kjempefin gjeng hvor alle går overens med hverandre.

Det jeg lurer på er hvordan en skal forholde seg til de andre pasientene. Jeg prøver å ikke snakke om mine problemer og heller lytte til deres, men det går ikke helt.. det er for lett å snakke med dem.

Jeg tenker jeg tynger endel av dem med - jeg burde gå til personalet, men der og da tenker jeg ikke over det.

Hva kan jeg gjøre for å unngå tynge de andre - det er jo ikke det jeg ønsker...jeg ønsker mest å være dem som støtter og hjelper..er det det jeg tror de andre gjør - at de ønsker hjelpe? det er jo ikke sånn det skal være, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal komme ut av denne greia. Men kan jo ikke isolere meg på rommet heller liksom.

_HVA_ skal jeg gjøre disse situasjonene, jeg tenker ikke på det når jeg står oppi det - er ikke i mine tanker...

[bibben]

Kanskje ville det være til alles hjelp at personalet minner alle om at det oppfordres til å bruke personalet til slike samtaler. Det pleier vel ofte å være et fellesmøte i uken der alle er samlet og slike ting kan tas opp.

Jeg forstår at det er vanskelig å sette grenser i slike situasjoner, og da kan det være fornuftig å trekke veksler nettopp på personalet.

Lykke til )

[Gjest poncho]

Jeg tenker at det må være lov til å skjerme seg imot for mye sykdomsprat. En ting er oppbyggende samtaler hvor man kan dele positive erfaringer. Noe helt annet er det å måtte høre på negative, nedgravende samtaler hvor det er om å gjøre å fremstå som psykest mulig. Virker som om dette gir en viss status for noen. Jeg ville tatt det opp med personalet og spurt hvordan jeg skulle takle sånne ting. Lykke til :-)

[Gjest whimsis.-=]

Jeg tenker at det må være lov til å skjerme seg imot for mye sykdomsprat. En ting er oppbyggende samtaler hvor man kan dele positive erfaringer. Noe helt annet er det å måtte høre på negative, nedgravende samtaler hvor det er om å gjøre å fremstå som psykest mulig. Virker som om dette gir en viss status for noen. Jeg ville tatt det opp med personalet og spurt hvordan jeg skulle takle sånne ting. Lykke til :-)

jeg prøver ikke være psykest mulig, Og jeg var slettes ikke aleine om dette :-/

BTW - det er blitt mye bedre, ingen av oss graver oss ned i lag med de andre - alle går heller "til sitt".

:-)

[Gjest whimsis.-=]

Kanskje ville det være til alles hjelp at personalet minner alle om at det oppfordres til å bruke personalet til slike samtaler. Det pleier vel ofte å være et fellesmøte i uken der alle er samlet og slike ting kan tas opp.

Jeg forstår at det er vanskelig å sette grenser i slike situasjoner, og da kan det være fornuftig å trekke veksler nettopp på personalet.

Lykke til )

Tok det ikke opp - floken løste seg etterhvert

Vi går unna om vi skulle få det vanskelig eller noe - i den grad det er nødvendig