Lyving fins ikke

[Madelenemie]

Hei!

Jeg mener jeg for en tid tilbake flere ganger har opplevd at noen i familien lyver og at jeg brukte en del tid på å skille på om dette var hvit løgn, spansk løgn, svart løgn eller en overdrivelse.

Jeg fikk ikke svar, men tenkte sannsynligvis svart løgn eller overdrivelse. (min egen konklusjon)

Jeg har nå fått ny informasjon og den forklarer at ingen lyver.

Forklaringen på at en person sa noe til meg som min mann sa ikke stemmer, er at personen trodde det var sånn/det var sånn i personens hode. Da jeg spurte min mann om det ikke var løgn når han påstod personen baksnakket sin mann, så sa han nei, personen tror det er sånn. Jeg sa da, "så det er ikke løgn" og min mann sa "nei personen tror det er sånn fordi det er sånn i personens hode".

Nå er forvirringen komplett, jeg orker ikke med dette, involvere meg for mye med mennesker hvis det ikke fins noen klare linjer man kan trekke. Det er fint de ikke lyver, men hvis det å fortelle noe usant ikke er løgn fordi personen trodde det var sånn.... jeg gir opp, å forstå meg på sentrale saker og mellommenneskelige relasjoner.

Jeg skal nå tenke på denne saken en stund til, min psykiater sa det samme en gang, "nei det er ikke løgn, det er sånn i personenes hode", håper et menneske kan forstå at jeg er lettere forvirret.

Lettere forvirret, med det mener jeg at jeg takler dette, jeg fortsetter mine studier med sikte på jobb selv om jeg lever i en forunderlig verden, i mitt hode er det merkelig, men er det slik, føyer det seg bare inn i rekken av umulig å forstå seg på.

Et eksempel: hvis jeg løy og sa min mann slår meg, så er det i følge min mann og psykiater ikke løgn, nei for det er sånn i mitt hode??? Jeg vet ikke om jeg er enig i dette, hvis jeg sa "min mann slår meg" og det ikke var tilfelle, ville det jo være løgn, men i følge min mann ville det ikke være løgn for det ville være slik i mitt hode. Ja et eksempel, men jeg skjønner ikke dette, og jeg vet ikke om ikke det er de andre her som er litt naive.

Feks lyver jo mennesker om de har drept noen, det er jo ikke at de har glemt at de gjorde det, men i følge min mann og psykiater har de glemt det, hvis de sier, de ikke har gjort det. Da lyver de ikke, fordi de tror de ikke har gjort det, dermed er heller ikke det å nekte for drap en løgn.

Men verden og menneskers forklaringer er ikke så enkle.

Lurer på om det ikke kunne vært en forfriskende erfaring om jeg ble psykiater, da hadde mennesker i det minste fått høre en del ting tydelig formulert og poengtert.

Nå vet jeg at min psykiater og mann ser slik på det, men i mitt hode er noe løgn og noe ikke, uavhengig om personen trodde det var sånn... ja nå ser jeg bort i fra de som er psykotiske.

Er forklaringen da at denne kvinnen er psykotisk, nei det er hun heller ikke, det bare er slik hun opplever det, jeg klarer ikke forstå det. ?

[Sør]

Det er forskjell på å lyve (å bevisst fortelle noe som er usant), og å ta feil (å ta feil om noe, men gjøre det av uvitenhet/i beste mening).

Med vennlig hilsen

[stjernestøv]

Det er enkelte som lyger, sånn er det bare.

[EnolaGay]

http://no.wikipedia.org/wiki/Livsl%C3%B8gn Ibsen skrev noe smart om det.

Kanskje du skulle se etter i filosofien om spørsmålet. Mulig det er enklere for deg å forstå det da.

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=288 enkelt om Ibsens skuespill.

http://www.perogveronica.no/Dokumenter/hvaerlogn.pdf

Og så finner du sikkert mer enn meg hvis du søker, jeg mistenker du er mer teknisk flink enn jeg er. ;0)

[frosken]

''Et eksempel: hvis jeg løy og sa min mann slår meg, så er det i følge min mann og psykiater ikke løgn, nei for det er sånn i mitt hode??? Jeg vet ikke om jeg er enig i dette, hvis jeg sa "min mann slår meg" og det ikke var tilfelle, ville det jo være løgn, men i følge min mann ville det ikke være løgn for det ville være slik i mitt hode. Ja et eksempel, men jeg skjønner ikke dette, og jeg vet ikke om ikke det er de andre her som er litt naive.''

Jeg lurer på om det kan hjelpe deg å skille mellom at en person lyver og at en person sier noe som rent faktisk ikke stemmer.

For at jeg skal si at noen lyver, så må jeg mene at de har som intensjon å lyve, de ønsker å fremstille noe som noe de vet det ikke er.

Annerledes blir det når folk uvitende sier noe som ikke stemmer. Det kan være ulike oppfatninger om hvordan ting er og ikke er, og folk kan godt gi feil informasjon uten at de lyver, de tror at det de sier er riktig selv om det er feil.

Eksemplet du bruker er ikke godt, fordi det virker helt urealistisk at en person ikke skulle vite om vedkommende ble slått av sin ektefelle eller ikke. Så konkrete handlinger tror jeg man vet om man har blitt utsatt for eller ikke. Et mer realistisk eksempel kan være foreldre som mener at deres barn fungerer godt sosialt blant andre barn, eller at deres barn alltid snakker sant. Det er jo fullt mulig at foreldrene tror at det er sånn det er, selv om barnet ikke fungerer så godt sosialt eller ikke alltid snakker sant. Foreldrene lyver ikke, men det de sier stemmer ikke.

[Gjest Høstløvet]

Noen mennesker lyver bevisst.

Vi har alle en subjektiv oppfattelse av det vi opplever og dermed kan vi si og mene ting som ikke alltid stemmer med virkeligheten, slik andre kanskje oppfatter det, uten dermed å være løgnere.

[Gjest Yassine]

Noe er løgn, dvs at personen som sier det vet at det h*n sier ikke er sant, men sier det allikevel (for å oppnå fordeler, stille seg selv i et godt lys, ikke bli dømt for lovbrudd eller annet).

Noe er overdrivelser/underdrivelser, det er gjerne for å stille seg selv i et bedre lys eller bare rett og slett få det man sier til å virke mer interessant.

Hvit løgn er løgn, dvs at man vet at det man sier ikke er sant, men man sier det allikevel for å glede en annen eller ikke skape trøbbel (feks: å si: "den nye kjolen din er kjempefin"istedetfor "den kjolen var litt kjedelig", når vedkommende som bærer den tydelig selv syns den er kjempefin).

Noe er feiltagelser, dvs. at personen tror det h*n sier er sant, men i virkeligheten er det ikke slik. Da lyver man ikke, man tar feil. Hvis jeg sier til deg at i dag så jeg Obama på gaten, lyver jeg, for det gjorde jeg ikke, og jeg tror heller ikke at jeg gjorde det. Men hvis jeg sier at i dag så jeg kronprinsen på Kiwi, mens i virkeligheten var det en person som lignet, og jeg bare trodde det var han jeg så, lyver jeg ikke hvis jeg virkelig trodde det.

Løgn finnes, men folk kan snakke usant uten at de vet at det de sier er usant. Da er det ikke løgn, men feiloppfatninger/misforståelser.

[Madelenemie]

Noe er løgn, dvs at personen som sier det vet at det h*n sier ikke er sant, men sier det allikevel (for å oppnå fordeler, stille seg selv i et godt lys, ikke bli dømt for lovbrudd eller annet).

Noe er overdrivelser/underdrivelser, det er gjerne for å stille seg selv i et bedre lys eller bare rett og slett få det man sier til å virke mer interessant.

Hvit løgn er løgn, dvs at man vet at det man sier ikke er sant, men man sier det allikevel for å glede en annen eller ikke skape trøbbel (feks: å si: "den nye kjolen din er kjempefin"istedetfor "den kjolen var litt kjedelig", når vedkommende som bærer den tydelig selv syns den er kjempefin).

Noe er feiltagelser, dvs. at personen tror det h*n sier er sant, men i virkeligheten er det ikke slik. Da lyver man ikke, man tar feil. Hvis jeg sier til deg at i dag så jeg Obama på gaten, lyver jeg, for det gjorde jeg ikke, og jeg tror heller ikke at jeg gjorde det. Men hvis jeg sier at i dag så jeg kronprinsen på Kiwi, mens i virkeligheten var det en person som lignet, og jeg bare trodde det var han jeg så, lyver jeg ikke hvis jeg virkelig trodde det.

Løgn finnes, men folk kan snakke usant uten at de vet at det de sier er usant. Da er det ikke løgn, men feiloppfatninger/misforståelser.

Hei!

Takk for svar

Jeg syns dette er innviklet, men dette som du skrev:

''Hvit løgn er løgn, dvs at man vet at det man sier ikke er sant, men man sier det allikevel for å glede en annen eller ikke skape trøbbel (feks: å si: "den nye kjolen din er kjempefin"istedetfor "den kjolen var litt kjedelig",''

Har jeg begynt å praktisere, men jeg tenker ut en vri på det slik at jeg kan stå inne for det jeg sier (hvis du skjønner hva jeg mener med, stå inne for?) Jeg har ikke noe godt eksempel nå, men jeg har gitt både kvinner og menn komplimenter, men jeg lette da kan man si opp en grunn til å si noe pent til noen, også sa jeg dette, og det faller i god jord

[Madelenemie]

Noen mennesker lyver bevisst.

Vi har alle en subjektiv oppfattelse av det vi opplever og dermed kan vi si og mene ting som ikke alltid stemmer med virkeligheten, slik andre kanskje oppfatter det, uten dermed å være løgnere.

Hei!

Ja jeg diskuterte dette med min mann i ca 20 min i går kveld og han innrømmet da at det fins løgnere, og at løgn fins, han mente ikke det med sin forklaring om at noen tror det er slik de sier, og selv om det ikke er slik er de ikke løgnere osv...

Det var her i dette tankesporet jeg falt av, og jeg tenkte alene og lenger på dette innviklede systemet. Nå er det mer oppklart og ryddet i, ja for løgn fins selv om den har ulike farger.

Takk

[Madelenemie]

''Et eksempel: hvis jeg løy og sa min mann slår meg, så er det i følge min mann og psykiater ikke løgn, nei for det er sånn i mitt hode??? Jeg vet ikke om jeg er enig i dette, hvis jeg sa "min mann slår meg" og det ikke var tilfelle, ville det jo være løgn, men i følge min mann ville det ikke være løgn for det ville være slik i mitt hode. Ja et eksempel, men jeg skjønner ikke dette, og jeg vet ikke om ikke det er de andre her som er litt naive.''

Jeg lurer på om det kan hjelpe deg å skille mellom at en person lyver og at en person sier noe som rent faktisk ikke stemmer.

For at jeg skal si at noen lyver, så må jeg mene at de har som intensjon å lyve, de ønsker å fremstille noe som noe de vet det ikke er.

Annerledes blir det når folk uvitende sier noe som ikke stemmer. Det kan være ulike oppfatninger om hvordan ting er og ikke er, og folk kan godt gi feil informasjon uten at de lyver, de tror at det de sier er riktig selv om det er feil.

Eksemplet du bruker er ikke godt, fordi det virker helt urealistisk at en person ikke skulle vite om vedkommende ble slått av sin ektefelle eller ikke. Så konkrete handlinger tror jeg man vet om man har blitt utsatt for eller ikke. Et mer realistisk eksempel kan være foreldre som mener at deres barn fungerer godt sosialt blant andre barn, eller at deres barn alltid snakker sant. Det er jo fullt mulig at foreldrene tror at det er sånn det er, selv om barnet ikke fungerer så godt sosialt eller ikke alltid snakker sant. Foreldrene lyver ikke, men det de sier stemmer ikke.

Hei!

Takk for svar.

''Jeg lurer på om det kan hjelpe deg å skille mellom at en person lyver og at en person sier noe som rent faktisk ikke stemmer. ''

Ja jeg skal tenke på det i dag, men saken er at jeg da tenker personen lyver også er det ikke løgn? da føler jeg man ikke kaller en spade en spade. (tror noe heter det)

''For at jeg skal si at noen lyver, så må jeg mene at de har som intensjon å lyve, de ønsker å fremstille noe som noe de vet det ikke er. ''

Det er det jeg mener muligens skjedde i et tilfelle, en kvinne fikk meg til å tro at hun levde med en tyrann av en mann, hun snakket svært stygt om sin mann og jeg trodde på alt hun sa. (da jeg enda ikke kan skjønne at man kan fremstille noen slik uten å lyve) så sa min mann til meg, "jeg tror ikke dette stemmer, jeg tror ikke hennes mann er slik du må ikke tro på dette", så sa jeg "da lyver hun til meg" og min mann sa, "nei hun lyver ikke, det er slik i hennes hodet" da tenkte jeg " ???" og mye mer...

Jeg spurte også min psykiater om dette, for jeg ble ganske forferdet av at noen forteller meg usannheter og at jeg ikke oppdager dette slik min mann feks gjør.

Jeg syns likeså det er simpelt å fremstille mennesker slik.

Det blir i mitt hodet løgn. Jeg sa til min mann i dag at, "hvis hun forteller slike usannheter må hun være syk i hodet" så sa min mann "ja det er hun nok" for det hadde han altså merket allerede etter første foreldremøtet(det er ganske utrolig!). Mot meg var hun søt og hyggelig helt inntil jeg begynte å irritere henne, men jeg vet ikke hvorfor, derfor holder jeg meg unna, jeg tror hun er ustabil, og jeg bør ikke ha ustabile venner sier min psykiater.

Men med de rettlinjet menneskene fungerer jeg fint, men det er ikke enkelt for meg å oppdage løgn.

''Annerledes blir det når folk uvitende sier noe som ikke stemmer. Det kan være ulike oppfatninger om hvordan ting er og ikke er, og folk kan godt gi feil informasjon uten at de lyver, de tror at det de sier er riktig selv om det er feil. ''

dette skjønner jeg nå

Jeg må svare mer senere jeg jobber fortsatt med plommer.

[Madelenemie]

Det er forskjell på å lyve (å bevisst fortelle noe som er usant), og å ta feil (å ta feil om noe, men gjøre det av uvitenhet/i beste mening).

Med vennlig hilsen

Hei!

Ja og det vet jeg nå

Men at det ikke fins løgn var upresist sagt av min mann.

Men et problem før var at jeg trodde min mann løy når han sa noe, for jeg hadde ikke dimensjonen av at han rett og slett formulerte seg feil. Jeg husker et tilfelle da han stod og påstod at en billig vaskemaskin går i stykker med en gang...

Jeg prøvde forklare saken for han, men han holdt på sitt, da tenkte jeg "her står han og lyver"(jeg ble da taus og forlot værelset jeg stod i), men nå vet jeg slikt ikke er løgn, heldigvis.

Han mente å si at en billig vaskemaskin har dårligere kvalitet og kortere levetid enn feks Miele. Jeg ville da heller bruke penger på noe annet, men min mann vant det ble Miele

Takk for svar

[Sør]

Hei!

Ja og det vet jeg nå

Men at det ikke fins løgn var upresist sagt av min mann.

Men et problem før var at jeg trodde min mann løy når han sa noe, for jeg hadde ikke dimensjonen av at han rett og slett formulerte seg feil. Jeg husker et tilfelle da han stod og påstod at en billig vaskemaskin går i stykker med en gang...

Jeg prøvde forklare saken for han, men han holdt på sitt, da tenkte jeg "her står han og lyver"(jeg ble da taus og forlot værelset jeg stod i), men nå vet jeg slikt ikke er løgn, heldigvis.

Han mente å si at en billig vaskemaskin har dårligere kvalitet og kortere levetid enn feks Miele. Jeg ville da heller bruke penger på noe annet, men min mann vant det ble Miele

Takk for svar

En annen ting er jo at folk kan være genuint uenig om noe.

Hvis du sier at f. eks. Venstre er det beste politiske partiet, og jeg sier at Høyre er det, lyver en av oss da? Eller er vi bare uenige?

Hvis jeg derimot påstår at Venstre ønsker å selge alle barn til slaveri i Argentina, og derfor bør man ikke stemme på dem, så lyver jeg, åpenbart.

Noen utsagn er åpenbart løgn.

Noen utsagn er åpenbart ikke løgn.

Men mange utsagn er i et ganske stort grenseland, hvor man enten er uenige om det er løgn eller ei, eller at man rett og slett ikke har informasjon nok til å avgjøre.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

http://no.wikipedia.org/wiki/Livsl%C3%B8gn Ibsen skrev noe smart om det.

Kanskje du skulle se etter i filosofien om spørsmålet. Mulig det er enklere for deg å forstå det da.

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=288 enkelt om Ibsens skuespill.

http://www.perogveronica.no/Dokumenter/hvaerlogn.pdf

Og så finner du sikkert mer enn meg hvis du søker, jeg mistenker du er mer teknisk flink enn jeg er. ;0)

Hei!

Takk jeg skal se på det

Tror Lotto kan kalles en livsløgn, min mann kjøper Lotto hver uke og tror han vinner, han skriker og ler og bråker, jeg ser på han og smiler. Jeg har regnet ut sannsynligheten for at dette vil skje, men han mener likevel det skjer og sier, "søren, det var nesten", men da smiler jeg bare, hver uke...

Men dette er heller en søt livsløgn.

[Madelenemie]

En annen ting er jo at folk kan være genuint uenig om noe.

Hvis du sier at f. eks. Venstre er det beste politiske partiet, og jeg sier at Høyre er det, lyver en av oss da? Eller er vi bare uenige?

Hvis jeg derimot påstår at Venstre ønsker å selge alle barn til slaveri i Argentina, og derfor bør man ikke stemme på dem, så lyver jeg, åpenbart.

Noen utsagn er åpenbart løgn.

Noen utsagn er åpenbart ikke løgn.

Men mange utsagn er i et ganske stort grenseland, hvor man enten er uenige om det er løgn eller ei, eller at man rett og slett ikke har informasjon nok til å avgjøre.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg syns ikke det grenseland mellom

uenighet og løgn.

Uenighet om politisk parti handler jo om hvordan man ser for seg de beste løsninger på problemer, mens det andre eksempelet ditt åpenbart inneholder faktafeil og dermed er løgn.

Når det gjelder psykisk syke, da mener jeg de som har tvangstanker/angst/psykose m.m så skjønner jeg at de kan tro selv det de sier, og at det dermed for dem ikke blir løgn. Jeg har opplevd et person med kronisk psykose si at hun ikke vet/husker noe av det hun sa da hun hadde psykosen, før hun ble medisinert, så det skjønner jeg ikke kan kalles løgn.

[Sør]

Hei!

Jeg syns ikke det grenseland mellom

uenighet og løgn.

Uenighet om politisk parti handler jo om hvordan man ser for seg de beste løsninger på problemer, mens det andre eksempelet ditt åpenbart inneholder faktafeil og dermed er løgn.

Når det gjelder psykisk syke, da mener jeg de som har tvangstanker/angst/psykose m.m så skjønner jeg at de kan tro selv det de sier, og at det dermed for dem ikke blir løgn. Jeg har opplevd et person med kronisk psykose si at hun ikke vet/husker noe av det hun sa da hun hadde psykosen, før hun ble medisinert, så det skjønner jeg ikke kan kalles løgn.

Hei,

Men det er forskjellige måter å se ting på. Folk er ikke enige om én stor Sannhet.

Hvis noen sier Gud eksisterer (fordi de tror dypt og inderlig at det er sant) er det da løgn?

Hvis jeg sier at Gud eksisterer, så ville det jo vært løgn, for jeg tror ikke det.

To mennesker kan ha forskjellige referanser, og derfor kan de være uenige om et utsagn er løgn.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Hei,

Men det er forskjellige måter å se ting på. Folk er ikke enige om én stor Sannhet.

Hvis noen sier Gud eksisterer (fordi de tror dypt og inderlig at det er sant) er det da løgn?

Hvis jeg sier at Gud eksisterer, så ville det jo vært løgn, for jeg tror ikke det.

To mennesker kan ha forskjellige referanser, og derfor kan de være uenige om et utsagn er løgn.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg vil vel ikke kalle det å påstå med sikkerhet at Gud eksisterer for løgn, men jeg setter pris på om man formulerer seg mer presist.

Som religiøs selv, kan jeg velge å tro på Gud, dette fordi jeg føler det slik i mitt hjerte, det er en følelse dette baserer seg på, ikke noe jeg kan bevise/eller vite med sikkerhet, dermed kan jeg ikke påstå at Gud eksisterer for det vet heller ikke jeg. Noen mennesker formulerer seg feil de mener kanskje å si at de tror på Gud, så overdriver de ved å si de vet Gud eksisterer.

Man vet bare det som man kan sette opp hypoteser og teorier om, som kan falsifiseres osv.. Det med Gud er det umulig å vite noe om da det ikke lar seg gjøre for noen å vite noe om dette. Det er mer logisk å ikke tro på Gud enn å tro på Gud. Der må man basere seg på tro og følelser, dermed blir det ikke løgn. Men fakta, konkrete hendelser og forhold kan man jo definere mer som løgn eller sannhet.

Jeg er ganske opptatt med plommene nå

[tonie]

Alvorlighetsgraden, og om det som har blitt sagt går ut over noen har mye å si for hvordan jeg definerer det hele. Hensikten med usannheten har også mye å si. Man tyr til usannheter for å slippe å stå til ansvar for tankeløse eller ondsinnede handlinger. Det er løgner. Usannheter sagt for å sverte andre er det også.

Mindre ting kan jeg se på mer som å tilpasse sannheten litt til anledningen. Hensiktsmessig bruk av sannheten, kanskje. Som når Kari spør om hun ser tykk ut i den nye kjolen og jeg faktisk synes hun gjør det. Da regner jeg med at hun egentlig ikke vil høre sannheten, men heller få en bekreftelse på at hun ser ok ut. Hun tok den jo på seg den dagen fordi hun trolig syntes hun så noenlunde bra ut i den? Da synes jeg ikke det er å lyve hvis jeg sier til Kari at hun ser fin ut.

[Madelenemie]

Alvorlighetsgraden, og om det som har blitt sagt går ut over noen har mye å si for hvordan jeg definerer det hele. Hensikten med usannheten har også mye å si. Man tyr til usannheter for å slippe å stå til ansvar for tankeløse eller ondsinnede handlinger. Det er løgner. Usannheter sagt for å sverte andre er det også.

Mindre ting kan jeg se på mer som å tilpasse sannheten litt til anledningen. Hensiktsmessig bruk av sannheten, kanskje. Som når Kari spør om hun ser tykk ut i den nye kjolen og jeg faktisk synes hun gjør det. Da regner jeg med at hun egentlig ikke vil høre sannheten, men heller få en bekreftelse på at hun ser ok ut. Hun tok den jo på seg den dagen fordi hun trolig syntes hun så noenlunde bra ut i den? Da synes jeg ikke det er å lyve hvis jeg sier til Kari at hun ser fin ut.

Hei!

Men min manns venninner sa til meg en dag,

"skulle ønske de ansatte mennesker med asperger syndrom i klesbutikkene." De sa dette fordi de var lei av å få tilbakemeldinger på at de var fine i noe når de ikke var det. De sa de satte mer pris på sannheten selv om den ikke var som de selv ønsket det.

Men jeg ville aldri sagt at noen har et stygt plagg på seg, jeg ser sjelden slikt, er mennesker skitne reagerer jeg, men jeg sier ikke noe, hver sin lyst. Men spør de meg om de ser tykke ut i en kjole ville jeg sagt ja hvis de så tykke ut. Mulig jeg gjør feil, men jeg tror mennesker spør fordi de lurer på det.

[tonie]

Hei!

Men min manns venninner sa til meg en dag,

"skulle ønske de ansatte mennesker med asperger syndrom i klesbutikkene." De sa dette fordi de var lei av å få tilbakemeldinger på at de var fine i noe når de ikke var det. De sa de satte mer pris på sannheten selv om den ikke var som de selv ønsket det.

Men jeg ville aldri sagt at noen har et stygt plagg på seg, jeg ser sjelden slikt, er mennesker skitne reagerer jeg, men jeg sier ikke noe, hver sin lyst. Men spør de meg om de ser tykke ut i en kjole ville jeg sagt ja hvis de så tykke ut. Mulig jeg gjør feil, men jeg tror mennesker spør fordi de lurer på det.

Mange gjør nok det, men jeg tror det er minst like mange som spør for å få en bekreftelse på at de ser ok ut.

Det blir noe annet på klesbutikker, synes jeg. Der er man jo ute etter å finne noe som kler en, så litt hjelp kan komme godt med. Men jeg må si at selv der ønsker jeg ikke å bli fortalt at jeg ser tykk ut. Jeg hadde blitt ganske sur hvis en butikkdame presterte å si noe så ufint. Jeg hadde nok faktisk ikke giddet å handle der, så jeg er litt skeptisk til aspergere i klerbutikker. I alle fall de som har issues når det gjelder hvite løgner:)

[Madelenemie]

Mange gjør nok det, men jeg tror det er minst like mange som spør for å få en bekreftelse på at de ser ok ut.

Det blir noe annet på klesbutikker, synes jeg. Der er man jo ute etter å finne noe som kler en, så litt hjelp kan komme godt med. Men jeg må si at selv der ønsker jeg ikke å bli fortalt at jeg ser tykk ut. Jeg hadde blitt ganske sur hvis en butikkdame presterte å si noe så ufint. Jeg hadde nok faktisk ikke giddet å handle der, så jeg er litt skeptisk til aspergere i klerbutikker. I alle fall de som har issues når det gjelder hvite løgner:)

Hei!

Jeg sa i den butikken jeg jobbet en gang at feks klær ikke satt riktig, det kunne man tydelig se bak, der hvor sømmene gikk. Da ble min sjef rasende, og kunder lo og jeg jobbet aldri mer i klesbutikk. Sikkert greit nok, da det var så mange spørsmål jeg svarte feil på.

Derfor hyggelig med min manns venners kommentar, selv vil jeg heller vite om jeg ser bra ut i noe, enn et høflig svar som ikke er ærlig.