Min mor er full og i min seng...

[eksvimle]

Hei

jeg skriver igjen... jeg har slitet så fælt med min mor i sommer, og det bare fortsetter.... (som jeg skrev i tidligere innlegg... Hun kloret seg selv til blods (både i ansikt og i på beina, og hverken sov heller spiste...). Og har nærmest forlangt at jeg skal gjøre henne bedre. (og jeg har streng talt nok å slite med....!) For ca 3 uker siden gikk hun til lege, og fikk efexor (og det var det...). Siden da så har jeg holdt meg unna henne. ikke for å være slem, men det tærer så på meg å måtte hjelpe henne, og ta meg av henne...når forsåvidt jeg selv sliter med å ta vare på meg selv. (og også har en sønn på 4 år å passe på...).

Nå for ca 1/2 time siden troppet hun opp på døra mi, drita full (unnskyld språket...). Jeg fikk lagt henne i senga mi, og hun slokna med en gang...)

Hva skal jeg gjøre med dette?! Jeg klarer virkelig ikke å ta meg av henne i tillegg til alt mulig annet. Hvordan skal jeg få formidlet til henne at jeg virkelig ikke kan hjelpe henne slik lenger. Jeg klarer det bare ikke.

og siden det sikkert er mange som ikke helt vet om meg her...jeg sliter veldig med angst, sosial angst. PTSD. Og opplevd missbruk fra de nærmeste hele livet. Jeg har i tillegg også alltid måttet ta meg av min mor, og skånet henne for hva som har skjedd meg samtidig. jeg flyttet laaaaaaaangt vekk herfra (for å komme bort fra min far, og min mor) og var vekk i 7 år. Men, jeg kunne ikke annet enn å flytte tilbake da min kjærest forsøkte å ta livet av meg og min sønn da han var ruset...

Beklager at dette er såpass rotete nå. Jeg er en smule fortvilet. Dette kan bare ikke fortsette. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hjelp?!!!

[Lillemus]

Er det mulig å få politiet til å komme og hente henne og la henne overnatte i fyllearresten? Jeg aner ikke om politiet gjør sånt altså.

[eksvimle]

Er det mulig å få politiet til å komme og hente henne og la henne overnatte i fyllearresten? Jeg aner ikke om politiet gjør sånt altså.

Jeg aner virkelig ikke om de kan gjøre det. men, jeg vet heller ikke om det kan ordne dette på lengre sikt heller... jeg blir så utmattet av å måtte hjelpe henne hele tiden!!!

[frosken]

Akkurat nå i kveld, så synes jeg bare du skal re opp på en sofa eller noe tilsvarende, slik at du kan få sove i natt selv også. Ingen vits i å ta opp noe med moren din nå, det må du gjøre når hun er edru igjen.

[frosken]

Jeg aner virkelig ikke om de kan gjøre det. men, jeg vet heller ikke om det kan ordne dette på lengre sikt heller... jeg blir så utmattet av å måtte hjelpe henne hele tiden!!!

Det er vel ikke noe poeng i å tenke så langt fremover akkurat nå som du er såpass opprørt? Prøv å fokusere på å kommme deg gjennom natta på en måte som gir deg mest mulig søvn.

[eksvimle]

Akkurat nå i kveld, så synes jeg bare du skal re opp på en sofa eller noe tilsvarende, slik at du kan få sove i natt selv også. Ingen vits i å ta opp noe med moren din nå, det må du gjøre når hun er edru igjen.

nei...det har du rett i. har ikke tenkt til å vekke henne nå heller... Men, dette er så slitsomt. Nå har hun vært veldig, veldig dårlig i hele sommer. Jeg orker ikke mer av det. Samtidig så ønsker jeg ikke henne noe vondt, eller å såre henne. hun har det jo ikke så veldig lett hun heller. (hun mistet min bror da han var 11 år gammel -jeg var 4 da- og hun har aldri kommet over det).

[bibben]

Jeg aner virkelig ikke om de kan gjøre det. men, jeg vet heller ikke om det kan ordne dette på lengre sikt heller... jeg blir så utmattet av å måtte hjelpe henne hele tiden!!!

Jeg vet jo ikke hvor du bor, men i Oslo, og kanskje noen andre setder i langets største byer så finnes det Akutt- og bedredskapsteam som kan komme på hjemmebesøk og som også har pårørendetelefoner for personer som er i en slik situasjon som deg.

Jeg hadde en bekjent som hadde to alkoholiserte foreldre som også var direkte drita fra tid til annen. Hun ringte til Akutt- og beredskapsenheten i sin bydel og fikk hjelp der. De kan bl.a. være behjelpelig ved innleggelser og viderehenvendelser i systemet. Jeg håper at det finnes et slik tilbud der du er. Jeg synes det er skikkelig vondt å høre hva du står opp i. Jeg tenker at det viktigste nå er å beskytte deg selv og å samle krefter til morgendagens "konfrontasjon" med henne.

[Gjest Nickløsheletida]

Er det mulig å få politiet til å komme og hente henne og la henne overnatte i fyllearresten? Jeg aner ikke om politiet gjør sånt altså.

''Er det mulig å få politiet til å komme og hente henne og la henne overnatte i fyllearresten?''

Tuller du nå Lillemus?

[Gjest togli]

I slike situasjoner (spesielt om man har angst etc) så kjennes alt veldig kaotisk og man greier ikke å rydde opp i hodet. Tror du må fokusere på en ting av gangen. Akkurat nå bør du kun tenke på at moren din sover (er det forøvrig mulig å få flytta henne over til sofaen eller et gjesterom, slik at du får ha senga di for deg selv i natt?). La henne sove ut rusen, og du prøver å koble ut... Legge deg til å sove selv og prøve å ikke tenke så mye lenger enn det...

Imorgen tar du en samtale med moren din, og ser om det dukker opp en løsning. Evt kan du kanskje ta kontakt med en eller annen pårørendetelefon for å få tips til hva du kan gjøre?

[Lillemus]

''Er det mulig å få politiet til å komme og hente henne og la henne overnatte i fyllearresten?''

Tuller du nå Lillemus?

Nei, jeg tuller ikke. Kanskje mora får seg en oppvåkning om noe så voldsomt faktisk blir gjennomført.

[tonie]

Du vet vel hva du må gjøre, men du greier ikke å gjøre det? Du må la henne stå der på trappa og bestille en taxi til henne, og så må du si at dette orker du dessverre ikke mer. Lett er det ikke, men du må jo gjøre det.

[Gjest Nickløsheletida]

Nei, jeg tuller ikke. Kanskje mora får seg en oppvåkning om noe så voldsomt faktisk blir gjennomført.

Men her er det snakk om ei psykisk syk mor og du vil putte henne i fyllearresten?

Jeg er enig med togli og frosken her.

[Gjest Hjelpdegselvførst]

Hei!

Siden jeg har erfaring med dette (min mor var pillemissbruker) velger jeg å svare!

Jeg kan starte med å si at dette ikke hørtes lett ut, du må da være totalt utslitt.

Jeg ville latt henne sove ut rusen til i morgen, så ville jeg tatt en skikkelig prat med henne i morgen.

Fortell henne at hun sårer deg og gjør deg verre psykisk og at du er veldig glad i henne men at du nå trenger en pause for å få en stabilisering.

Medisiner tar ofte noen uker før de virker, så la henne få litt tid til å komme seg. Du trenger ikke ha så mye kontakt med henne i starten. Men du kan ta en telefon i ny og ne for å fortelle at du er glad i henne og at du ønsker henne vel.

Kanskje du skulle bestilt en feriebilett for en uke eller to (hvis du har råd!) Nå skal du tenke på deg selv og fokusere på at du skal bli bedre! Du kan fortelle henne at du vil være i fred og ikke ønsker besøk.

Du er ikke mammaen hennes.

Dere er begge voksne, hun har ansvar for seg og du for deg.

Det er hun som må gå til lege selv hvis hun ønsker.

Men jeg har stor tro på at hun blir bedre av medisiner etter en stund.

Hvis medisinen ikke hjelper kan du ringe fastlegen hennes og fortelle han/hun om de bekymringene du har i forhold til din mor.

Kanskje hun trenger en kort tvangsinnleggelse for å stabiliseres.

Det kan legen gjøre.

Men først og fremst, TENK PÅ DEG SELV!

Er selv syk så jeg vet hvordan det er å være syk og samtidig ta seg av en syk mor.

Jeg håper det ordner seg for deg og at du blir bedre og kanskje frisk:)

Mange gode klemmer fra:

[eksvimle]

I slike situasjoner (spesielt om man har angst etc) så kjennes alt veldig kaotisk og man greier ikke å rydde opp i hodet. Tror du må fokusere på en ting av gangen. Akkurat nå bør du kun tenke på at moren din sover (er det forøvrig mulig å få flytta henne over til sofaen eller et gjesterom, slik at du får ha senga di for deg selv i natt?). La henne sove ut rusen, og du prøver å koble ut... Legge deg til å sove selv og prøve å ikke tenke så mye lenger enn det...

Imorgen tar du en samtale med moren din, og ser om det dukker opp en løsning. Evt kan du kanskje ta kontakt med en eller annen pårørendetelefon for å få tips til hva du kan gjøre?

Takk for svar. Ja, kaotisk er det rette ordet!!! Jeg blir så satt ut av slik. Jeg hadde overhodet ikke forventet dette i kveld...

jeg tenker jeg sover på min sønns rom i natt. Han har et slik stort bokstav-puslespill av "skum" matter på gulvet. Ganske greit på ligge på egentlig. Og i forhold til at jeg ikke helt vet hvordan min mors tilstand er i morgen tidlig, så er det greit å ligge inne hos han. Slik at han ikke tusler inn til henne i morgen tidlig før meg. Så vidt jeg vet nå så har hun ihvertfall efexor og alkohol i seg. (og kanskje andre medisiner også...vet hun har tatt mye smertestillende og sovetabletter i det siste også...). Så det er umulig å si hvordan hun vil være i morgen.

takk for svar. Tror jeg bare skal forsøle å sove nå. Men, jeg må finne en måte å få henne til å slutte å "lene" seg å meg hele tiden. jeg kan ikke hjelpe henne!!!

[Gjest Nickløsheletida]

Du vet vel hva du må gjøre, men du greier ikke å gjøre det? Du må la henne stå der på trappa og bestille en taxi til henne, og så må du si at dette orker du dessverre ikke mer. Lett er det ikke, men du må jo gjøre det.

''Du må la henne stå der på trappa og bestille en taxi til henne, og så må du si at dette orker du dessverre ikke mer''

Nå sover hun, så hun får ikke gjort noen skade akkurat nå, men ellers enig i bestille taxi, i morgen til legevakta tenker jeg.

[Gjest Nickløsheletida]

Takk for svar. Ja, kaotisk er det rette ordet!!! Jeg blir så satt ut av slik. Jeg hadde overhodet ikke forventet dette i kveld...

jeg tenker jeg sover på min sønns rom i natt. Han har et slik stort bokstav-puslespill av "skum" matter på gulvet. Ganske greit på ligge på egentlig. Og i forhold til at jeg ikke helt vet hvordan min mors tilstand er i morgen tidlig, så er det greit å ligge inne hos han. Slik at han ikke tusler inn til henne i morgen tidlig før meg. Så vidt jeg vet nå så har hun ihvertfall efexor og alkohol i seg. (og kanskje andre medisiner også...vet hun har tatt mye smertestillende og sovetabletter i det siste også...). Så det er umulig å si hvordan hun vil være i morgen.

takk for svar. Tror jeg bare skal forsøle å sove nå. Men, jeg må finne en måte å få henne til å slutte å "lene" seg å meg hele tiden. jeg kan ikke hjelpe henne!!!

''jeg tenker jeg sover på min sønns rom i natt. Han har et slik stort bokstav-puslespill av "skum" matter på gulvet. Ganske greit på ligge på egentlig. Og i forhold til at jeg ikke helt vet hvordan min mors tilstand er i morgen tidlig, så er det greit å ligge inne hos han. Slik at han ikke tusler inn til henne i morgen tidlig før meg''

Slik ville jeg også ha gjort det og så ville jeg ha sørget for å få henne til legevakta i morgen, samt tatt en telefon og forklart hvordan dette oppleves for deg og din sønn.

[eksvimle]

Hei!

Siden jeg har erfaring med dette (min mor var pillemissbruker) velger jeg å svare!

Jeg kan starte med å si at dette ikke hørtes lett ut, du må da være totalt utslitt.

Jeg ville latt henne sove ut rusen til i morgen, så ville jeg tatt en skikkelig prat med henne i morgen.

Fortell henne at hun sårer deg og gjør deg verre psykisk og at du er veldig glad i henne men at du nå trenger en pause for å få en stabilisering.

Medisiner tar ofte noen uker før de virker, så la henne få litt tid til å komme seg. Du trenger ikke ha så mye kontakt med henne i starten. Men du kan ta en telefon i ny og ne for å fortelle at du er glad i henne og at du ønsker henne vel.

Kanskje du skulle bestilt en feriebilett for en uke eller to (hvis du har råd!) Nå skal du tenke på deg selv og fokusere på at du skal bli bedre! Du kan fortelle henne at du vil være i fred og ikke ønsker besøk.

Du er ikke mammaen hennes.

Dere er begge voksne, hun har ansvar for seg og du for deg.

Det er hun som må gå til lege selv hvis hun ønsker.

Men jeg har stor tro på at hun blir bedre av medisiner etter en stund.

Hvis medisinen ikke hjelper kan du ringe fastlegen hennes og fortelle han/hun om de bekymringene du har i forhold til din mor.

Kanskje hun trenger en kort tvangsinnleggelse for å stabiliseres.

Det kan legen gjøre.

Men først og fremst, TENK PÅ DEG SELV!

Er selv syk så jeg vet hvordan det er å være syk og samtidig ta seg av en syk mor.

Jeg håper det ordner seg for deg og at du blir bedre og kanskje frisk:)

Mange gode klemmer fra:

Tusen takk!!!! Dette ble jeg litt rørt av.

Jeg er så sliten du aner ikke...!!!

Kanskje hun blir bedre etter hvert som medisnene begynner å virke! Kanskje det blir lettere da! jeg håper det.

Det er virkelig ikke lett å være syk selv, og å måtte ta seg av en annen syk. Jeg vokste jo også opp med en far som misbrukte meg, så jeg har liksom ikke akkurat hatt noe å støtte meg til noen gang!

Takk!

Jeg er sliten! Skal prøve å få sovet litt nå!

[Gjest togli]

Takk for svar. Ja, kaotisk er det rette ordet!!! Jeg blir så satt ut av slik. Jeg hadde overhodet ikke forventet dette i kveld...

jeg tenker jeg sover på min sønns rom i natt. Han har et slik stort bokstav-puslespill av "skum" matter på gulvet. Ganske greit på ligge på egentlig. Og i forhold til at jeg ikke helt vet hvordan min mors tilstand er i morgen tidlig, så er det greit å ligge inne hos han. Slik at han ikke tusler inn til henne i morgen tidlig før meg. Så vidt jeg vet nå så har hun ihvertfall efexor og alkohol i seg. (og kanskje andre medisiner også...vet hun har tatt mye smertestillende og sovetabletter i det siste også...). Så det er umulig å si hvordan hun vil være i morgen.

takk for svar. Tror jeg bare skal forsøle å sove nå. Men, jeg må finne en måte å få henne til å slutte å "lene" seg å meg hele tiden. jeg kan ikke hjelpe henne!!!

Nei, du kan ikke ta ansvar for henne, så imorgen (når hodet har klarnet) så får du ringe litt rundt og be om hjelp...

Lykke til og klem til deg

[tonie]

''Du må la henne stå der på trappa og bestille en taxi til henne, og så må du si at dette orker du dessverre ikke mer''

Nå sover hun, så hun får ikke gjort noen skade akkurat nå, men ellers enig i bestille taxi, i morgen til legevakta tenker jeg.

Ja. Jeg snakker om neste gang og alle ganger etter det...

[XbellaX]

Jeg aner virkelig ikke om de kan gjøre det. men, jeg vet heller ikke om det kan ordne dette på lengre sikt heller... jeg blir så utmattet av å måtte hjelpe henne hele tiden!!!

''jeg blir så utmattet av å måtte hjelpe henne hele tiden!!!''

Du _må_ ikke, men du velger å gjøre det. Du har fått så gode svar at jeg skal ikke si så mye mer annet enn (til neste gang dette skjer, for det vil garantert skje igjen):

g r e n s e s e t t i n g.