Slik gikk det

[eksvimle]

Tenkte jeg bare fortelle hvordan det gikk i dag. Det ble ikke akkurat noen konfrontasjon av noe slag. Min mor sa "hade bra" og gikk sin vei... Og det var det. Forsåvidt greit det.

Men, jeg skulle ønske hun kunne slutte å forvente at jeg skal ta meg av henne når det står på som værst.

Og det er vel som noen sa her at jeg burde kunne klare å si nei til henne. Men, det er ikke så lett. Hun er min mor tross alt. (hun har ikke så mange andre...) Og rollene har vel alltid vært litt slik at hun har støttet seg på meg. Så jeg vet liksom ikke helt om noe annet heller...og jeg tar veldig til meg problemene hennes, så jeg blir sliten.

jaja... Jeg krysser fingrene for at medisinen hennes begynner å virke snart. og at det er effektivt. og at det ikke blir fler episoder som i går kveld.

[bibben]

Jeg har virkelig tenkt på deg. Jeg forstår veldig godt at det er vanskelig med en konfrontasjon. Men hva med å kontakte fastlegen hennes på mandag? Det ville kanskje gi deg en lettelse?

[cathlin]

Godt å høre at hun har dratt. Syns du håndterte det bra:-)

[eksvimle]

Jeg har virkelig tenkt på deg. Jeg forstår veldig godt at det er vanskelig med en konfrontasjon. Men hva med å kontakte fastlegen hennes på mandag? Det ville kanskje gi deg en lettelse?

jeg vet ikke om det vil stoppe henne i å komme til meg hele tiden. Jeg mener ikke å høres slem ut. Jeg ønsker virkelig at hun ble bedre. Men jeg tror ikke jeg kan klare å hjelpe. Det er bare det.

hun fikk Efexor for ca 3 uker siden. Håper det vil få henne bedre snart. Hun har ofte gode perioder. Og da hører jeg ingenting fra henne, men så fort det går dårlig, så dukker hun opp...

[bibben]

jeg vet ikke om det vil stoppe henne i å komme til meg hele tiden. Jeg mener ikke å høres slem ut. Jeg ønsker virkelig at hun ble bedre. Men jeg tror ikke jeg kan klare å hjelpe. Det er bare det.

hun fikk Efexor for ca 3 uker siden. Håper det vil få henne bedre snart. Hun har ofte gode perioder. Og da hører jeg ingenting fra henne, men så fort det går dårlig, så dukker hun opp...

Jeg forstår godt at du føler deg i en vanskelig situasjon. Jeg tenkte ikke at du skulle avvise henne fullstendig. Jeg tenkte mer at det ville være en god ting for dere begge å inkludere legen i det som har skjedd. Ikke for å være "slem" men for om mulig åpne opp for råd i en evt. fremtidig situasjon. Jeg tenker det kanskje ville være en ide å forhøre deg med legen hva du kan forvente i forhold til medisineres virkning. Jeg får inntrykket av at dine forventninger er betydelige, og jeg kan bli redd for at du skal bli skuffet. Selvsagt skal man være der for hverandre i krisesituasjoner, men når det involverer rus og grenseløshet som her, samt at det sliter så på deg, så kan det hende at mer "eksterne" hjelpetiltak er de beste. Ved alltid å hjelpe til som nå så er du med på å maskerte den sannheten og å avskjære henne for relevant hjelp som en kortere innleggelse eller lignende ville være.

[frosken]

Jeg forstår godt at du føler deg i en vanskelig situasjon. Jeg tenkte ikke at du skulle avvise henne fullstendig. Jeg tenkte mer at det ville være en god ting for dere begge å inkludere legen i det som har skjedd. Ikke for å være "slem" men for om mulig åpne opp for råd i en evt. fremtidig situasjon. Jeg tenker det kanskje ville være en ide å forhøre deg med legen hva du kan forvente i forhold til medisineres virkning. Jeg får inntrykket av at dine forventninger er betydelige, og jeg kan bli redd for at du skal bli skuffet. Selvsagt skal man være der for hverandre i krisesituasjoner, men når det involverer rus og grenseløshet som her, samt at det sliter så på deg, så kan det hende at mer "eksterne" hjelpetiltak er de beste. Ved alltid å hjelpe til som nå så er du med på å maskerte den sannheten og å avskjære henne for relevant hjelp som en kortere innleggelse eller lignende ville være.

'', men når det involverer rus og grenseløshet som her, samt at det sliter så på deg, så kan det hende at mer "eksterne" hjelpetiltak er de beste. ''

Hvilke eksterne hjelpetiltak tenker du kan være aktuelle når folk drikker seg fulle og oppsøker familien sin?

[frosken]

Bra at hun ikke ble værende.

Jeg tror det er slik, at inntil du begynner å si tydelig hva du mener og føler, så kommer dette til å fortsette. Problemer forsvinner sjelden av seg selv, det må jobbes aktivt for endringer.

Hvordan går det med deg for tiden? Kommer du deg mer ut i verden - og har du kommet i gang med noen form for behandling, slik at du har en du kan diskutere f.eks. relasjonen til moren din med?

[Gjest luftslott]

Jeg har en ide jeg har lyst til å lufte for deg, så får du vurdere selv om det er noe du kan gjennomføre. På en god dag når du kjenner deg ok, inviter din mor på kaffe. Så forteller du henne at du har bestemt deg for å ta mer ansvar for deg selv og ditt barn, og at det innebærer at du ønsker å skjerme barnet og deg selv fra henne når hun er full. Hun er din mor og du er glad i henne, men du kommer ikke lenger til å slippe henne inn eller ta ansvar for henne når hun har drukket. Hun er velkommen til å komme på besøk edru, når det passer for dere begge. Hun er voksen og har selv ansvar for sitt eget liv, så det er opp til henne nå.

Så kommer den vanskelige delen med å følge opp dette i praksis. Ringer hun når hun har drukket, svar henne at du gjerne vil snakke med henne men ikke nå, og at hun kan ringe tilbake når hun er edru. Dukker hun opp på døra di igjen svarer du henne at du ikke kommer til å slippe henne inn, og så ringer du etter en taxi til henne. Det kommer til å bli vanskelig og hun kommer nok sikkert til å si stygge ting for å få deg til å lukke opp, men ikke gi etter. Søk trygghet i at dette er nødvendig for å styrke deg selv og skjerme barnet ditt.

[bibben]

'', men når det involverer rus og grenseløshet som her, samt at det sliter så på deg, så kan det hende at mer "eksterne" hjelpetiltak er de beste. ''

Hvilke eksterne hjelpetiltak tenker du kan være aktuelle når folk drikker seg fulle og oppsøker familien sin?

Jeg kjenner ikke eksvimles bakgrunn og historie så godt, så jeg forholder meg mest til det som har kommet frem nå i det siste.

Det jeg tenkte på med "eksterne" tiltak var rusbehandling eller en innleggelse til medisinene var stabilisert. Eventuelt en innleggelse på institusjon for dobbeltdiagnose...skjønt jeg jo vet at de ikke vokser på trær.

Man kan kanskje si at det ikke er noen vist i å behandle "gamle" rusmisbrukere, og det er sikkert ikke lett å gjøre det heller. Selv har jeg på nært hold sett godt voksne damer/pensjonister/bestemødre som fikk det bedre etter behandling på rusklinikk. Hvordan det har gått sånn på lengre sikt vet jeg imidlertid ikke, men de var motiverte for egen og for familiens skyld. Flere snakket om at de ville bli en bedre bestemor. Det å få motivasjonen opp å stå er kanskje det aller vanskeligste i denne sammenheng.

Dessuten syntes jeg luftslotts forslag var veldig godt.

[eksvimle]

Bra at hun ikke ble værende.

Jeg tror det er slik, at inntil du begynner å si tydelig hva du mener og føler, så kommer dette til å fortsette. Problemer forsvinner sjelden av seg selv, det må jobbes aktivt for endringer.

Hvordan går det med deg for tiden? Kommer du deg mer ut i verden - og har du kommet i gang med noen form for behandling, slik at du har en du kan diskutere f.eks. relasjonen til moren din med?

jeg har vel veldig dårlig samvittighet. Føler litt på at jeg har mye av skylden i hva som har skjedd med henne. Jeg har prøvd å vært der for henne. Ikke så lett å bare gi opp.

Jeg er ikke under noe behandling overhodet.

jeg kommer meg forholdsvis greit ut blandt folk nå (-og jeg koser meg veldig ute sammen med min sønn)...Å bevege meg ute og rundt omkring blandt andre går jo greit. Og noe "løs-sluppen" snakk med barnehage tanter, og kassadamer o.l.... Men, jeg klarer liksom ikke å faktisk være sammen med andre mennesker, og omgås på en ordentlig måte. jeg trekker meg hele tiden unna. (ofte totalt ubevisst også...tenker over det i etterkant...).. men men...det tar vel tid...

[eksvimle]

Jeg har en ide jeg har lyst til å lufte for deg, så får du vurdere selv om det er noe du kan gjennomføre. På en god dag når du kjenner deg ok, inviter din mor på kaffe. Så forteller du henne at du har bestemt deg for å ta mer ansvar for deg selv og ditt barn, og at det innebærer at du ønsker å skjerme barnet og deg selv fra henne når hun er full. Hun er din mor og du er glad i henne, men du kommer ikke lenger til å slippe henne inn eller ta ansvar for henne når hun har drukket. Hun er velkommen til å komme på besøk edru, når det passer for dere begge. Hun er voksen og har selv ansvar for sitt eget liv, så det er opp til henne nå.

Så kommer den vanskelige delen med å følge opp dette i praksis. Ringer hun når hun har drukket, svar henne at du gjerne vil snakke med henne men ikke nå, og at hun kan ringe tilbake når hun er edru. Dukker hun opp på døra di igjen svarer du henne at du ikke kommer til å slippe henne inn, og så ringer du etter en taxi til henne. Det kommer til å bli vanskelig og hun kommer nok sikkert til å si stygge ting for å få deg til å lukke opp, men ikke gi etter. Søk trygghet i at dette er nødvendig for å styrke deg selv og skjerme barnet ditt.

Takk.

Det er bare litt vanskelig. Hun er min mor tross alt. Og hun har ofte veldig gode og lange perioder...så skjer det totalt motsatte.

[PieLill]

Kan det være slik at din mor velger minste motstands vei? Og minste motstands vei er deg?

Om du lar vær å stille opp, slippe henne inn, ordne og styre for henne, vil hun da bli tvunget til å finne andre løsninger?

Hvordan klarte hun seg når du bodde langt unna?

Vil det være hensiktsmessig at du flytter lengre unna igjen?

mvh

[PieLill]

jeg har vel veldig dårlig samvittighet. Føler litt på at jeg har mye av skylden i hva som har skjedd med henne. Jeg har prøvd å vært der for henne. Ikke så lett å bare gi opp.

Jeg er ikke under noe behandling overhodet.

jeg kommer meg forholdsvis greit ut blandt folk nå (-og jeg koser meg veldig ute sammen med min sønn)...Å bevege meg ute og rundt omkring blandt andre går jo greit. Og noe "løs-sluppen" snakk med barnehage tanter, og kassadamer o.l.... Men, jeg klarer liksom ikke å faktisk være sammen med andre mennesker, og omgås på en ordentlig måte. jeg trekker meg hele tiden unna. (ofte totalt ubevisst også...tenker over det i etterkant...).. men men...det tar vel tid...

''Føler litt på at jeg har mye av skylden i hva som har skjedd med henne.''

Vil du være i stand til å saklig begrunne hvorfor du har så mye ansvar for hennes liv og hvorfor du skulle være skyld i at hun ikke har det bra?

Sett deg selv og disse tankene på prøve; Tenk deg at noen andre har en identisk situasjon som deg. Så skal du klokt og velbegrunnet anklage vedkommende for hennes mors missærer.

Eller tenk deg at du snakker med en dommer. Så skal du anklage deg selv og overbevise dommeren om at du har skylda for din mors problemer. Hvilke motforestillinger vil dommeren kunne ha? Hvordan skal du parrere dette?

Så lenge ditt forhold til moren din er styrt av ditt slaveri under skyld, kan det ikke bli sunt. Klarer du å kvitte deg med den foræderiske skyldfølelsen og det falske ansvaret, vil du kunne gi av fri vilje. Og sette grenser når det er påkrevd.

mvh

[eksvimle]

Kan det være slik at din mor velger minste motstands vei? Og minste motstands vei er deg?

Om du lar vær å stille opp, slippe henne inn, ordne og styre for henne, vil hun da bli tvunget til å finne andre løsninger?

Hvordan klarte hun seg når du bodde langt unna?

Vil det være hensiktsmessig at du flytter lengre unna igjen?

mvh

Hun var faktisk i flere (dårlige) forhold under de årene jeg var borte. men, du sier jo noe... hun klarte seg jo forsåvidt uten meg da.

jeg kan liksom ikke bare flytte nå igjen. Min sønn har etablert seg veldig godt her, og trives. (Jeg klarer ikke å se på dette som hjem, og ønsker meg langt vekk...). men, for min sønn's skyld så synes jeg liksom ikke at jeg kan rippe opp i alt nå igjen. De er bare 2 år siden vi måtte flytte hit igjen så.

det er bare det tidligere i sommer, så spiste hun jo overhodet ikke uten at jeg puttet maten foran henne. jeg bli bare redd for å miste henne også antar jeg. Dersom jeg ikke støtter henne altså. jeg har ingen annen familie utenom henne (bare min sønn da...)

[PieLill]

Hun var faktisk i flere (dårlige) forhold under de årene jeg var borte. men, du sier jo noe... hun klarte seg jo forsåvidt uten meg da.

jeg kan liksom ikke bare flytte nå igjen. Min sønn har etablert seg veldig godt her, og trives. (Jeg klarer ikke å se på dette som hjem, og ønsker meg langt vekk...). men, for min sønn's skyld så synes jeg liksom ikke at jeg kan rippe opp i alt nå igjen. De er bare 2 år siden vi måtte flytte hit igjen så.

det er bare det tidligere i sommer, så spiste hun jo overhodet ikke uten at jeg puttet maten foran henne. jeg bli bare redd for å miste henne også antar jeg. Dersom jeg ikke støtter henne altså. jeg har ingen annen familie utenom henne (bare min sønn da...)

''det er bare det tidligere i sommer, så spiste hun jo overhodet ikke uten at jeg puttet maten foran henne. jeg bli bare redd for å miste henne også antar jeg. Dersom jeg ikke støtter henne altså. jeg har ingen annen familie utenom henne (bare min sønn da...)''

Du kan ikke ha en god relasjon til henne samtidig som du skal ta ansvar for hennes eksistens og velbefinnende uavhengig av om hun gidder å ta ansvar selv.

Er du helt sikker på at hun ikke ville spist uten at du dullet med henne, om din service ikke var tilgjengelig? Kan det være mye valgt hjelpesløshet hos din mor?

Hvor har du tenkt at grensen går? Om du skal redde henne samme hva hun vikler seg inn i, finnes det ingen grenser for hva du må gjøre for henne? Da vil du også måtte ofre din sønn.

Det primære du må gjøre for deg selv og barnet er å bygge sunne jevnbyrdige relasjoner. Både du og gutten trenger noe mer og falle tilbake på.

Om du ikke var der ville moren din ganske sikkert utnyttet gutten og lagt de samme byrdene på ham, som hun legger på deg.

mvh