Gjest målagemiddagnå Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 NHD; Hvor stor sannsynlighet tror du det er at Barnevernet kommer og tar barna hvis jeg dør? Har en mann som jobber 50% på grunn av uførhet, og den resterende tida er han hjemme. Barna (11 og 13) har alltid vært mitt ansvar, og de trenger meg selvsagt enda. Men jeg makter bare ikke, skjønner du... Det er vel ikke noe automatikk i at BV informeres hvis den ene forelderen dør (begår selvmord) og den andre er 50% ufør? Jeg mener at han fint greier foreldreoppgaven, med hjelp fra familiene på begge sider. Det siste jeg vil er at andre/fremmede skal overta omsorgen for barna. 0 Siter
serenity777 Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 Vel ganske drøyt å ta livet av seg, når man har mindreårige barn..... Det er egoisme uten like. 0 Siter
zellica Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 Nå svarer jeg kun på spørsmålet ditt ang BV, og det er at BV ikke har noen automatisk inngripen i familier ved foreldredødsfall. Det må en bekymringsmelding til, men hvis noen av dine behandlere er bekymret for hjemmesituasjonen til barna, er det ikke umulig at de vil sende en melding etter en slik hendelse. 0 Siter
rose23 Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 Om din mann jobber eller ei. er ikke avgjørende, og jeg tror det blir verre for dem å vokse opp og eldest med den historien at deres mor valgte å ta livet av seg, enn om de skulle havne et fremmed sted. Ingen problemer er uløslige. 0 Siter
Gjest målagemiddagnå Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 Vel ganske drøyt å ta livet av seg, når man har mindreårige barn..... Det er egoisme uten like. ''Vel ganske drøyt å ta livet av seg, når man har mindreårige barn..... Det er egoisme uten like.'' Selvsagt. Vet. 0 Siter
Gjest målagemiddagnå Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 Nå svarer jeg kun på spørsmålet ditt ang BV, og det er at BV ikke har noen automatisk inngripen i familier ved foreldredødsfall. Det må en bekymringsmelding til, men hvis noen av dine behandlere er bekymret for hjemmesituasjonen til barna, er det ikke umulig at de vil sende en melding etter en slik hendelse. Nei, ingen av mine behandlere har noen gang vært bekymret for hjemmesituasjonen til barna. Ei heller skolen. 0 Siter
Gjest målagemiddagnå Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 Om din mann jobber eller ei. er ikke avgjørende, og jeg tror det blir verre for dem å vokse opp og eldest med den historien at deres mor valgte å ta livet av seg, enn om de skulle havne et fremmed sted. Ingen problemer er uløslige. ''Ingen problemer er uløslige.'' Sikkert ikke. Men jeg greier bare ikke å løse dem for tiden. Er sliten. Og jeg ØNSKER jo ikke å påføre barna mine slik lidelse, men akkurat nå ser jeg ikke annet enn døden som befrielse. Men holder jeg ut litt til, så vet jeg av erfaring at dette vil gå over. Så er nok ingen fare verken med meg eller barna. Så det er egentlig ikke annet å gjøre enn nok en gang å kjøre på videre, for snart blir det bedre igjen. 0 Siter
rose23 Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 ''Ingen problemer er uløslige.'' Sikkert ikke. Men jeg greier bare ikke å løse dem for tiden. Er sliten. Og jeg ØNSKER jo ikke å påføre barna mine slik lidelse, men akkurat nå ser jeg ikke annet enn døden som befrielse. Men holder jeg ut litt til, så vet jeg av erfaring at dette vil gå over. Så er nok ingen fare verken med meg eller barna. Så det er egentlig ikke annet å gjøre enn nok en gang å kjøre på videre, for snart blir det bedre igjen. Vet det kan være dødsslitsomt å være mor... Men når de går ut døren som voksne kan du hvile på lauvbærene :-) Har en venninne som oppdrar fem barn alene uten noe nettverk, annet enn meg som passet de i ny og ne, inntil hun flyttet. En skikkelig heltinne i mine øyner, men det er ingen dans på roser nei. Hva med en liten uke i syden uten barn? Kanskje med en venninne. Varme og sol kan faktisk gjøre store underverker. Jeg lå en gang fem dager på dekk på en seilbåt på spanskekysten. Var et nytt menneske da jeg kom hjem :-) Sørg også for å få nok "voksentid", gå på klubb, en fest, aerobic eller hva det skal være... 0 Siter
serenity777 Skrevet 10. september 2012 Skrevet 10. september 2012 ''Vel ganske drøyt å ta livet av seg, når man har mindreårige barn..... Det er egoisme uten like.'' Selvsagt. Vet. Jeg håper i allefall att du ikke tar selvmord, både for barna og mannen din sin skyld, men også for din egen. Jeg har selv vært suicidal, og det kan som andre pyskiske lidelser gå over plutselig av seg selv. Jeg synes du skal kontakte fastlegen din, og få henvisning om øyeblikkelig hjelp, fortrinnsvis med innleggelse, du er tydelig på ett svært mørkt og vannskelig sted nå, og trenger en time-out. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.