Å tørre å fortelle alt...

[Gjest målagemiddagnå]

Jeg vet at man må tørre å fortelle alt slik som det er til en behandler. Men i det siste så har jeg av en eller annen grunn blitt utrolig redd for Barnevernet. Er blitt helt paranoid på dette. (Jeg lider av paranoia til tider).

Så nå er jeg redd for å gå til legen (som jeg ellers har et fint og godt forhold til) å fortelle om min depresjon mine sterke selvmordstanker fordi han da kanskje vil sende bekymringsmelding til BV. Hvor stor er sjansen for det? Jeg er ofte lydhør for fornuft... Så håpet mitt er at noen her kan si meg at bekymringene mine er grunnløse, og at det virkelig er paranoiaen som spiller meg et puss. Men jeg skjønner jo at det uansett er umulig for NHD og dere å vite hva som mest sannsynlig vil skje i mitt tilfelle... Men sånn på generell basis, da?

Jeg er altså syk, men tør ikke søke hjelp pga redselen for BV.

[Gondor]

Jeg kan bare fortelle min egen historie: jeg har et alkoholproblem og prøvde å skjule det lenge. Så tok jeg mot til meg og sa det til fastlegen, psykologen og psykiateren. Jeg var dritnervøs. Tenkte at nå kommer BV og tar barna mine. Men sånn er det ikke. Så lenge du gjør ditt ytterste for å bli frisk, kommer de ikke. Jeg har strukket ut hånden og bedt om hjelp. Jeg har et aktivt forhold til mitt problem og jobber virkelig med det.

Men som deg har jeg noian. Nå tror jeg at naboene skal melde meg til BV.

Er du alene med barna? Det er jeg og MÅ fungere som mor uansett hvor dårlig jeg føler meg.

Slapp av og lykke til!

[Gjest målageiddagnå]

Jeg kan bare fortelle min egen historie: jeg har et alkoholproblem og prøvde å skjule det lenge. Så tok jeg mot til meg og sa det til fastlegen, psykologen og psykiateren. Jeg var dritnervøs. Tenkte at nå kommer BV og tar barna mine. Men sånn er det ikke. Så lenge du gjør ditt ytterste for å bli frisk, kommer de ikke. Jeg har strukket ut hånden og bedt om hjelp. Jeg har et aktivt forhold til mitt problem og jobber virkelig med det.

Men som deg har jeg noian. Nå tror jeg at naboene skal melde meg til BV.

Er du alene med barna? Det er jeg og MÅ fungere som mor uansett hvor dårlig jeg føler meg.

Slapp av og lykke til!

Takk for oppmuntrende svar, Gondor.

Jeg tenkte nå at kanskje vi to kunne hatt nytte av å maile til hverandre? Da kunne vi kanskje hatt oppmuntret hverandre, trøstet og støttet hverandre når det stormer som verst? Jeg er bipolar, og jeg mener å huske at du også er det?

Hvis du vil (og tør ) så svar her, så gir jeg deg e-post adressa mi i neste svar til deg igjen.

[XbellaX]

Her har du misforstått. Det at du tar mot til deg og søker deg hjelp og terapi er et tegn på en god mor/far som tar hensyn og handler a-n-s-v-a-r-l-i-g. Mao ingen grunn til å sende bekymringsmelding kun fordi du oppsøker hjelp.

[Gjest målagemiddagnå]

Her har du misforstått. Det at du tar mot til deg og søker deg hjelp og terapi er et tegn på en god mor/far som tar hensyn og handler a-n-s-v-a-r-l-i-g. Mao ingen grunn til å sende bekymringsmelding kun fordi du oppsøker hjelp.

Takk for oppmuntring, XbellaX

MEn jeg synes det blir veldig "masete" for denne legen min. Han har fulgt meg opp gjennom flere år og han vet om meg og mine diagnoser og utfordringer. Jeg har aldri hatt grunn til å tvile på ham før, men nå innbiller jeg meg at han er drittlei meg og ikke gidder å nok en gang høre meg si at jeg er deprimert... Jeg er redd for at han nå skal si at "Nok er nok" og melde meg... (Selv om han aldri har nevnt slike ting før...) Har bipolar lidelse og tar medisiner, så er vel egentlig ingenting han kan gjøre med det likevel. Og jeg vet jo av erfaring at dette går over igjen... Men slitsomt når det står på.

[XbellaX]

Takk for oppmuntring, XbellaX

MEn jeg synes det blir veldig "masete" for denne legen min. Han har fulgt meg opp gjennom flere år og han vet om meg og mine diagnoser og utfordringer. Jeg har aldri hatt grunn til å tvile på ham før, men nå innbiller jeg meg at han er drittlei meg og ikke gidder å nok en gang høre meg si at jeg er deprimert... Jeg er redd for at han nå skal si at "Nok er nok" og melde meg... (Selv om han aldri har nevnt slike ting før...) Har bipolar lidelse og tar medisiner, så er vel egentlig ingenting han kan gjøre med det likevel. Og jeg vet jo av erfaring at dette går over igjen... Men slitsomt når det står på.

Du er klar over at alt det du skriver i svaret til meg er et klassisk tegn på depresjon?

Du er syk og tydelig deprimert. Det beste du kan gjøre for alles del er å oppsøke hjelp.

[Gjest målagemiddagnå]

Du er klar over at alt det du skriver i svaret til meg er et klassisk tegn på depresjon?

Du er syk og tydelig deprimert. Det beste du kan gjøre for alles del er å oppsøke hjelp.

Ja, jeg vet jeg er deprimert.

Stadig sier vi til hverandre: "Oppsøk hjelp!" Men hvor og hvordan får man denne hjelpen? Jeg vet at all hjelp begynner hos fastlegen, men når jeg ikke tør å gå dit akkurat nå og når jeg vet at han uansett ikke kan gjøre noe for meg, så da er det ingen grunn til å "oppsøke hjelp".

Hva skulle fastlegen gjøre, liksom?

[XbellaX]

Ja, jeg vet jeg er deprimert.

Stadig sier vi til hverandre: "Oppsøk hjelp!" Men hvor og hvordan får man denne hjelpen? Jeg vet at all hjelp begynner hos fastlegen, men når jeg ikke tør å gå dit akkurat nå og når jeg vet at han uansett ikke kan gjøre noe for meg, så da er det ingen grunn til å "oppsøke hjelp".

Hva skulle fastlegen gjøre, liksom?

Sende henvisning til en behandler, til en psykolog eller psykiater. DPS eller privat, det bestemmer du selv. Du kan oppsøke en behandler selv også men sørg for å sjekke at vedkommende får støtte slik at du slipper å vrenge lommeboken, disse listene finnes på nett og jeg kan finne dem for deg om det er av interesse. Din lege vil kanskje forsøke medikamenter på deg. Det er viktig at du tar ansvar og gjør dette, om ikke for deg, så for dine barn.

[XbellaX]

Sende henvisning til en behandler, til en psykolog eller psykiater. DPS eller privat, det bestemmer du selv. Du kan oppsøke en behandler selv også men sørg for å sjekke at vedkommende får støtte slik at du slipper å vrenge lommeboken, disse listene finnes på nett og jeg kan finne dem for deg om det er av interesse. Din lege vil kanskje forsøke medikamenter på deg. Det er viktig at du tar ansvar og gjør dette, om ikke for deg, så for dine barn.

''Du kan oppsøke en behandler selv også men sørg for å sjekke at vedkommende får støtte slik at du slipper å vrenge lommeboken,''

Jeg kan legge til at du uansett må ha henvisning fra lege, med mindre du ønsker å betale i dyre dommer og gjøre alt privat.

[Gjest målagemiddagnå]

''Du kan oppsøke en behandler selv også men sørg for å sjekke at vedkommende får støtte slik at du slipper å vrenge lommeboken,''

Jeg kan legge til at du uansett må ha henvisning fra lege, med mindre du ønsker å betale i dyre dommer og gjøre alt privat.

Tusen takk for at du bryr deg, XbellaX! Men jeg er ikke særlig mottakelig akkurat nå. Får se på det i morgen igjen. Takk igjen for svar!

Jeg skjønner bare ikke hva for hjelp jeg kan få med nåværende situasjon når det er månedslange ventelister. Innen da er jeg vel frisk igjen.

Og dessuten kommer jo denne depresjonen innenfra siden jeg er bipolar. Og jeg går allerede på medisiner. Så ingen kan jo gjøre noe med det.

Men egentlig så er det det samme. Jeg er igrunnen vant til å klare meg selv, så det går nok bra denne gangen også. Det går jo over igjen...

Men som sagt, takk for at du bryr deg!

[XbellaX]

Tusen takk for at du bryr deg, XbellaX! Men jeg er ikke særlig mottakelig akkurat nå. Får se på det i morgen igjen. Takk igjen for svar!

Jeg skjønner bare ikke hva for hjelp jeg kan få med nåværende situasjon når det er månedslange ventelister. Innen da er jeg vel frisk igjen.

Og dessuten kommer jo denne depresjonen innenfra siden jeg er bipolar. Og jeg går allerede på medisiner. Så ingen kan jo gjøre noe med det.

Men egentlig så er det det samme. Jeg er igrunnen vant til å klare meg selv, så det går nok bra denne gangen også. Det går jo over igjen...

Men som sagt, takk for at du bryr deg!

Det er riktig at det er medisiner som er det viktigste akkurat nå, men jeg tenker at om du går med selvmordstanker og er deprimert over tid kan det hende at noe bør gjøres med medisineringen din, mao få oppfølging av en psykiater. Dessuten kan også pasienter med BP ha nytte av noen timer med terapi, uansett hvor fantastisk medisinert man er. Dine symptomer og tanker vil tillegges stor vekt, jeg tviler på du vil måtte vente i 9 måneder på hjelp, jeg skulle ønske jeg kunne si det med sikkerhet men i helse-norge er alt mulig, dessverre.

Jeg skjønner at du ikke er mottagelig akkurat nå. Ta godt vare på deg selv i kveld.

[stjernestøv]

Kommer an på personen du forteller det til...

[Gondor]

Takk for oppmuntrende svar, Gondor.

Jeg tenkte nå at kanskje vi to kunne hatt nytte av å maile til hverandre? Da kunne vi kanskje hatt oppmuntret hverandre, trøstet og støttet hverandre når det stormer som verst? Jeg er bipolar, og jeg mener å huske at du også er det?

Hvis du vil (og tør ) så svar her, så gir jeg deg e-post adressa mi i neste svar til deg igjen.

Ja, jeg er også bipolar, har angst og får veldig lett noian.

Ja, vi kan maile til hverandre, men hvordan gjøres det?

[Gondor]

Ja, jeg er også bipolar, har angst og får veldig lett noian.

Ja, vi kan maile til hverandre, men hvordan gjøres det?

Spørsmålet mitt er: skal du offentliggjøre epostadressen din her inne?

[Gjest Franstips]

Spørsmålet mitt er: skal du offentliggjøre epostadressen din her inne?

Bruk hushmail.com hvis du vil. Det er en helt anonym e-postadresse.

[Gjest målagemiddagnå]

Spørsmålet mitt er: skal du offentliggjøre epostadressen din her inne?

Hadde egentlig tenkt det, siden jeg har g-mail adresse. Men er nå blitt i tvil...

Så da kommer det ikke noen e-post adresse fra meg til deg likevel.